Statsbudsjettet 2024

Dette betyr statsbudsjettet for din bedrift

Regjeringen foreslår å fase ut midlertidig arbeidsgiveravgift. Her er statsbudsjettets viktigste punkter for din bedrift.

NØYTRALT: – Budsjettet ser ut til å være ganske nøytralt, altså bidrar det verken til å løfte eller bremse veksten i økonomien, sier Kjersti Haugland. Foto: NTB
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 06. okt. 2023
Artikkelen er flere år gammel

Saken oppdateres fortløpende.

I statsbudsjettet for 2024 legger Regjeringen Støre opp til en oljepengebruk på 2,7 prosent av oljefondet.

– Budsjettet ser ut til å være ganske nøytralt, altså bidrar det verken til å løfte eller bremse veksten i økonomien, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB.

Regjeringen skriver i forslaget for statsbudsjettet for neste år at «fastlandsbedriftenes investeringer har økt betydelig og var i fjor på det høyeste nivået som noensinne er målt siden målingene startet i 1970. Vi legger til grunn at investeringene vil holde seg på dette høye nivået de neste par årene. Økte investeringer på norsk sokkel påvirker fastlandsøkonomien og vil bidra til å trekke opp aktiviteten i industrien fremover.»

Viktige endringer for norsk næringsliv:

Utfaser midlertidig arbeidsgiveravgift: Regjeringen innførte ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter over 750.000 kroner i 2023. I 2024 starter regjeringen utfasingen av den midlertidige arbeidsgiveravgiften ved å heve beløpsgrensen til 850 000 kroner.

CO2-avgiftene: For mange bedrifter vil økningen i CO2-avgiftene på 19 prosent virke inn på kostnadsbildet. Regjeringen foreslår å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp i tråd med en lineær opptrapping til 2 000 2020-kroner i 2030. 

Den økte CO2-avgiften vil virke inn på drivstoffprisene sammen med økt innblandingskrav for biodrivstoff. Det som trekker i positiv retning er redusert trafikkforsikringsavgift og noe redusert veibruksavgift. Regjeringen legger til grunn at kjørelengder over 40 000 kilometer per år vil gi økt avgiftsbelastning i sum. 

Direkte utgiftsføringer av investeringer økes: Regjeringen foreslår at grensen for direkte utgiftsføringer av investeringer økes fra 15 000 kroner til 30 000 kroner.

Den nye skatten på privat konsum i selskaper er utsatt til 2025.

Næringseiendom: Regjeringen vil øke kalkulasjonsrenten som benyttes ved beregningen av markedsverdien av næringseiendom for formuesskatteformål, med 1 prosentenhet for eiendommer som er lokalisert utenfor storbyene. Dette vil ikke gjelde Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Prisjusterer fradraget for fagforeningskontigent: I tillegg foreslår regjeringen å prisjustere fradraget for fagforeningskontingent fra 7 700 til 8 000 kroner. Reisefradraget prisjusteres også, slik at kilometersatsen økes fra 1,70 kroner til 1,76 kroner, og nedre grense for fradraget økes fra 14 400 kroner til 14 950 kroner.

Avviker høyprisbidraget på vannkraft og vindkraft: Regjeringen vil avvikle høyprisbidraget på vannkraft og vindkraft allerede fra 1. oktober i år. Forslaget forutsetter Stortingets vedtak i desember før det kan iverksettes. Kraftprodusentene må derfor fortsatt rapportere og betale høyprisbidraget til Skatteetaten for oktober og november, men kan korrigeres i skattemeldingen etter Stortingets vekdtak. Betalt avgift for oktober og november vil deretter bli tilbakebetalt.

Vindkraft: Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft innføres fra 2024. Forslaget skal sikre fellesskapet en større andel av verdiene i vindkraftnæringen, heter det i en pressemelding fra regjeringen. Regjeringen foreslår en effektiv skattesats på 35 prosent, og dette får virkning fra 1. januar 2024.

Varebiler: Engangsavgiften for varebiler som ikke er elektriske økes, mens skattemessig avskrivningssats for elvarebiler økes. 

Økning i skattefradraget for langtransportsjåfører og arbeidere som bor på brakke: Satsen for fradrag og skattefri dekning av kost for opphold på brakker og pensjonat, og hybel uten kokemuligheter, økes fra 250 kroner til 400 kroner. Kostsats for langtransportsjåfører ved fravær fra hjemmet i 24 timer, økes fra 350 kroner til 400 kroner per døgn. Endringen vil gi samme kostsats for disse tilfellene og for yrkesreiser over 12 timer, og dermed en enklere satsstruktur.

Sjøfolk: Regjeringen vil sikre større grad av likebehandling av sjøfolk som seiler i samme type fart på kysten. Derfor lempes det på kravet om utseilt distanse på 30 nautiske mil for sjøfolk på skip for å få sjøfolkfradraget. Sjøfolk på skip i fart med en avtalt turnusordning med minst 3 ukers opphold om bord om gangen, vil også få rett til fradraget.

Hovedtall fra regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024. Tallene for 2023 i parentes.

* Foreslått oljepengebruk i 2024 (strukturelt oljekorrigert underskudd): 409,8 milliarder kroner (372,6), altså 37,2 milliarder kroner mer enn i år.

* Uttak i prosent fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland): 2,7 (2,5)

* Budsjettets virkning på norsk økonomi (budsjettimpulsen): 0,0-0,1 (-0,6)

* Ventet ledighetstall i 2024: 2,0 (1,7)

* Samlet verdiskapning i Fastlands-Norge (BNP Fastlands-Norge): 0,8 (1,7)

Kilde: Finansdepartementet