Årsoppgjøret og skattemeldingen
Enten du har intern eller ekstern regnskapsfører kan denne listen over hva som bør forberedes være greit å gjennomgå.
- Mange plikter påhviler næringsdrivende, både store og små, i et årsoppgjør og ved innlevering av skattemelding, sier Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen.
Dette bør du forberede, mener skatteeksperten:
I tillegg til endringer i eiersitsen skal endringer i aksjekapital og uttak som er gjort av aksjonær og dens nærstående også innrapporteres.
Merk at i likhet med mange andre rapporteringsfrister kan også denne rapporteringsfristen få tvangsmulkt dersom det rapporteres for sent.
Fra og med inntektsåret 2023 må alle selskap sende skattemelding i standard format via et regnskaps- eller årsoppgjørsprogram.
Skattemeldingen skal sendes inn på standardisert digitalt format og målet er å forenkle innsending av skatteopplysninger.
Regjeringen har innført en ekstra arbeidsgiveravgift på fem prosent på den delen av samlede årlige ytelser fra arbeidsgiver til en ansatt som overstiger 750.000 kroner. For 2024 økes innslagspunktet til 850.000 kroner.
Ekstra arbeidsgiveravgift gjelder for lønn mv. i alle soner, også fra arbeidsgivere i kommuner som i dag har 0-sats for arbeidsgiveravgift. For arbeidsgivere i de mest sentrale delene av landet (sone 1) skal det betales arbeidsgiveravgift etter en sats på 19,1 prosent (14,1+5) av lønn over 750.000 kroner.
Som følge av det nye trinnet i avgiften økte maksimal marginalskatt på lønn fra 53,9 prosent i 2022 til 55,8 prosent i 2023.
Skattlegging av formuesobjekt i selskap har regjeringen hatt på høring.
- I høringsuttalelsene svarte mange av instansene, deriblant Skattebetalerforeningen, at forslaget fremstod som uferdig og at sjablongbeskatningen var for høy. Regjeringen ønsket å bruke mer tid på å utarbeide regler, men det kan nok være greit å begynne forberedelsene på innføringen av denne skatten allerede nå, sier Lothe.
- Skatteforvaltningsloven er ikke lenger ny, men som flere har fått erfare er sanksjonssystemet til skatteetaten ganske hardtslående. Det er derfor viktig å etterleve de lovpålagte rapporteringsplikter samt overholde fristene for innlevering, sier Lothe.
- Ha en oppdatert adresse i enhetsregisteret, sier Lothe.
Alle virksomheter i Enhetsregisteret har plikt til å melde minst én varslingsadresse, jf. forskrift til enhetsregisterloven § 8a. Varslingsadressene er bare tilgjengelig for offentlige myndigheter.
Formålet med varslingsadresser er å sikre at alle virksomheter skal kunne kommunisere digitalt med det offentlige. For at virksomheter skal kunne motta enkeltvedtak og andre viktige meldinger digitalt, er det offentlige pålagt å varsle om at slike meldinger er sendt. Til dette må det offentlige ha tilgang på varslingsadresser. De skal brukes til varsling etter eForvaltningsforskriften § 8 tredje ledd, i forbindelse med saksbehandling og utføring av forvaltningsoppgaver for øvrig.
Et forvaltningsorgan som har sendt varsel til en innmeldt varslingsadresse, har oppfylt sin varslingsplikt etter eForvaltningsforskriften § 8 tredje ledd.
- Hvordan melde eller endre varslingsadresse? Alle virksomheter som skal registreres i Enhetsregisteret må samtidig melde varslingsadresse. Dette gjelder ikke ved registrering av underenheter. For eksisterende virksomheter må varslingsadresse meldes eller endres ved å gå inn på virksomhetens profil i Altinn, avslutter Lothe.