Hvor tar kunstig intelligens oss?

Kunstig intelligens kommer i mange former og fasonger. Vi har hatt statistiske modeller veldig lenge, fra de helt enkle til mer komplekse. Beslutningstrær, nevrale nettverk, ensembler og generell kunstig intelligens. De siste årene har såkalte store språkmodeller eksplodert i både bruk, men også hvilke problemstillinger de klarer å håndtere. Det er ikke bare språkmodeller som utvikler seg, det lages kunstig intelligens-modeller for tekst-til-bilde, tekst-til-lyd, og tekst-til-video. Kvaliteten har bedret seg i eksplosiv fart og de ulike modellene veves sammen. 

En gigantisk kopimaskin

Som DNB Teknologi-forvalteren Erling Thune har sagt flere ganger, så har generativ KI «runda internett», men de fleste kommer samtidig med en advarsel. Dersom den ikke finner informasjon, så finner den bare på noe.

Når språkmodellene støvsuger internett for informasjon, så gjør de det tilgjengelig for alle på en enkel måte. Men, de deler den ikke ut som en søkemotor, de plukker informasjonen fra hverandre og gir den tilbake på den måten modellen «tror» vi ønsker basert på det vi spesifiserer, såkalte «prompter».

Demokratisering av informasjon startet med Gutenberg som gjorde det billigere å produsere mange like tekster. Så kom den industrielle revolusjon som gjorde trykkingen enda billigere, samtidig som utbredelse av togforbindelser gjorde at avisene og bøkene kunne nå flere og raskere. Deretter kom telegraf og telefon, biler, radio, TV, internett og nå kunstig intelligens.

Maskinen klarer nå billig og effektivt å lage tekst, bilde, lyd og video. Det er ikke vanskelig å se utfordringene.

1. Det blir ekstremt billig å lage generisk innhold, men samtidig viser KI god evne til å også framstå som kreativ.
2. Det er fortsatt dyrt å lage det første originale innholdet. Dersom det er dyrt å lage innhold som lærer opp modellene, mens det er gratis å kopiere og verdien går til de som skaper kunstig intelligens, så vil det originale innholdet kunne få todelt videre vei. Noe blir sperret fra at KI kan lese det, og annet blir kanskje aldri skapt.
3. Vi kan oversvømmes av KI-generert innhold.
4. Hvordan skal vi unngå at skadelig informasjon kvernes ut av KI i stor skala?
5. Hvordan kan vi skille falsk fra ekte når KI kan lage naturtro video, lyd, bilde og tekst? 

Hvor og hvordan møter vi kunstig intelligens?

Når internett kom snudde det opp ned på nyhetsformidlernes forretningsmodeller, og det kom inn massive mengder med nisjer og innhold. I tillegg ble det skapt sosiale plattformer, både for diskusjon og deling av innhold. Disse aggregatorene kom som et mellomledd mellom deg og innholdet. Mellomledd som styrer strømmen av innhold basert på hva de tror du vil se mer av, eller hva de tjener mest på.

Hva slags brukergrensesnitt kommer kunstig intelligens til å gi oss? Er det bare «nok en app» eller er dette noe som tvinger seg fram i stadig flere produkter?

Forvalterne, med Audun Wickstrand Iversen i spissen, kom hjem fra Computer Electronics Show (CES) med et nytt begrep: «Edge» eller «ute på kanten». I denne sammenhengen betyr det at kunstig intelligens blir puttet inn i all mulig elektronikk. Selvkjørende kjøretøy, telefon, PC, kjøleskapet, det er bare fantasien som setter grensene.

Det betyr at vi muligens omgir oss med personlige assistenter, agenter, som i ytterste konsekvens gjør ting på våre vegne. Vi forteller en dings at vi skal reise til Abra Havn med fire personer i sommerferien, og agenten fikser for oss. Så får vi håpe at det er en snill variant og ikke Agent Smith fra Matrix-filmene.

Det som også er på vei ut i fabrikkene, og muligens hjemmene våre, er maskinelle roboter som har en menneskelignende form. Ved å putte inn kunstig intelligens i maskiner som beveger seg som oss, kan de også ta over mer komplekse oppgaver som til nå har vært vanskelige å automatisere. Jeg tviler på at humanoide roboter tar over for spesialiserte maskiner, til det er sistnevnte mer effektive. Du sender ikke en robot ut i åkeren med sigd, men treskeren kan kjøre selv. Hva med oppgaver som eksempelvis å bygge et hus? Hva om du har en kombinasjon av spesialiserte roboter og noen menneskelignende roboter som virker som byggmesterens forlengede arm? Send roboten på taket, la den bære tunge ting, la den gjøre alt som er farlig. Igjen, en kombinasjon av spesialiserte roboter og generaliserte. Eksempelvis allerede nå finnes det roboter som printer hvor bjelker og lignende skal oppføres på betongen.

Blir det eksplosiv produktivitetsvekst?

Hva skjer med samfunnet når vi går med vår egen personlige trener, lege, lærer, finansrådgiver, advokat, assistent og agent i lommen? Hva skjer dersom kunstig intelligens styrer hva vi får opp av nyheter, lager nyhetene, lager underholdningen, skriver koden, kjører bussene, setter opp huset, lager bilene?

Foreløpig er kunstig intelligens noe som må styres, kontrolleres og ettergås. Det er en menneskelig instruks, prompt, som setter i gang utførelsen på et eller annet tidspunkt. Jo bedre instruks, jo bedre utfall. Ja, det finnes agenter og slikt som settes i gang på en trigger, men mennesker har instruert dem.

Samtidig diskuterer økonomer utfallet av den kunstige intelligensen. Øker produktiviteten? Altså får vi enten gjort mer med samme antall hender, eller kan vi gjøre like mye, men med færre hender, klarer maskinene å kverne ut flere produkter raskere?

Denne produktivitetsveksten er viktig, særlig for de selskapene som drar nytte av den, men også for oss som kjøper produktene. Gitt god konkurranse, vil lavere produksjonskostnader føre til lavere priser. Det er også en frykt i markedet at kunstig intelligens kan gjøre det billigere å skape egne interne verktøy i stedet for å kjøpe etablerte Software as a Service- og andre programvareløsninger. Løsninger som har hatt en såkalt økonomisk vollgrav rundt seg da det er vanskelig og dyrt å bytte leverandør. Det har ført til kurskollaps i mange veletablerte selskaper i 2026.

Våre eksperter har allerede lagt inn produktivitetsvekst som forutsetning for høyere avkastningsmuligheter i aksjemarkedet. 

Hvis det blir eksplosiv produktivitetsvekst, hva skal vi mennesker gjøre?

Vi hører allerede nå om mørke produksjonshaller. Det er vi mennesker som trenger lys, det trengs ikke lys når vi ikke er der og alt er automatisert.

Spørsmålet har blitt stilt ved alle slike revolusjonerende teknologier. Hver gang har vi funnet noe nytt å gjøre. Før den industrielle revolusjon jobbet de fleste i landbruket, deretter i industrien, deretter i tjenesteyting.

Det som er klart, er at det kommer til å bli vinnere og tapere framover. Sånn er det alltid ved store teknologiske skift. Noen bransjer kan endres fundamentalt, nye selskaper vil slå seg opp og bli størst i verden, mens noen av dagens verdensledende selskaper kan bli borte. Dette er ikke nytt. Det ligger latent i den kreative destruksjonen, beskrevet tidlig på 1940-tallet. Spørsmålet er hvor fort det vil endre seg og hvordan det påvirker oss. Det vet vi ikke enda.

Singularitet?

Singularitet innenfor kunstig intelligens beskriver ofte tilstanden hvor du har en løpsk spiral der kunstig intelligens er mer intelligent enn oss, samtidig som den gjør seg selv stadig mer intelligent. Kanskje på en måte som vi ikke klarer å styre, kontrollere eller forstå.

Hvis jeg skal ta enda en populærkulturell referanse, så må det nesten bli Terminator-filmene, den første ble sluppet i 1984, hvor kunstig intelligens ikke bare skaper menneskelignende roboter, men også kraftsystemer som gjør at robotene har «evig» energi. Hvis du har sett filmene, så vet du også at denne kunstige intelligensen satte skylden på menneskene for alle problemene og dermed ble det kamp mellom maskiner og mennesker.

Singularitet er foreløpig en hypotetisk situasjon, men teknologien har utviklet seg i et rasende tempo og datakraftbehovet synes umettelig. Foreløpig, og dette er kanskje bare mitt inntrykk, er at den kunstige intelligensen utgir seg for å være kreativ. Det er kanskje godt nok, men det meste den spinner ut er basert på noe vi har funnet på. Den virkelige innovasjonen kan også bruke kunstig intelligens som støtte, men det er mennesket som er innovatøren. Samtidig minner jeg om det som ble sagt i starten, med en gang KI får tak i innovasjonen, blir den brutt opp i biter, satt sammen og fordelt til oss alle. Hvis innovasjonen også tas over av kunstig intelligens, det er kanskje de første tegnene på at vi går inn i singularitetsfase.

Alternativet er at vi får en slags platåeffekt, hvor vi blir mer effektive, men ryggraden blir fortsatt du og jeg. Det er kanskje det mest sannsynlige, samtidig er vi ofte raske til å overvurdere hva en teknologi kan gjøre på kort sikt, og undervurdere hva den gjør på lang sikt. 

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.