Kortbruk innen varehandel: hva skiller aldersgruppene?

Sitatet kom fra en venninne som hadde leste DNB Innsiktsrapport 2020. Kanskje fanget også øvrige lesere opp en fiffig oversikt over hvilke kundegrupper som har redusert kortbruken minst og mest? Oppsummert har den eldste kundegruppen (60-79 år) redusert mest, mens de yngste (18-29 år) reduserte minst.

Disse tallene er helt korrekte, og en spennende trend å følge med på. Men, som alle andre «store tall» er det mange trender som beveger seg opp, ned, fram og tilbake under overflaten. Jeg har derfor lyst til å løfte en interessant trend innen varehandel.

Handler sjeldnere, men handler mer per gang

Innen varehandel i Norge har alle aldersgruppene økt kortbruken sin (husk generell forflytning fra tjenester til varer!), og vi ser det samme her: de yngste øker mest, mens de eldste øker minst. Men hva hvis vi ser videre på hvordan snittbeløp per transaksjon har utviklet seg i aldersgruppene? Da ser vi at de yngste øker snittbeløpet mest, mens de eldste endrer minst. Ser vi på antall transaksjoner begynner det virkelig å tegne seg opp en interessant historie. For her har de yngste redusert i betydelig større grad enn de eldste. Faktisk reduserer de yngste antall transaksjoner (altså handleturer) med 17 prosent fra januar til oktober, mens de eldste reduserer med kun 1 prosent.

Nå ble det kanskje mange trender som beveger seg i ulike retninger, så la oss oppsummere. De yngste har redusert antall handleturer betydelig, men har økt beløpet per gang i såpass stor grad at de totalt sett har størst prosentvis økning i kortbruk innen varehandel. De eldste opprettholder i større grad sin sedvanlige handletur, og har derfor ikke behov for å fylle handlekurven mer enn normalt.

Heller enn å debattere hvem som gir mest eller minst blaffen i koronapandemien, vil jeg fokusere på at det er mange nyanser her. Og det har aldri vært vanskeligere å sette to streker under et endelig svar.