Pass på BankID-en din

BankID består av en engangskode og et passord du lager selv. Den er personlig og skal ikke deles med noen, heller ikke med familie og venner.

BANKID ER PERSONLIG: DNBs svindel- og bedrageriekspert, Terje A. Fjeldvær, ber deg passe godt på BankID-en din og ikke dele den med noen.
Lesetid 7 min lesetid
Publisert 26. jan. 2020
Artikkelen er flere år gammel

DNBs svindel- og bedrageriekspert, Terje A. Fjeldvær, ber deg også passe på så du ikke blir lurt til å oppgi  BankID-en din.

Det gjør han på bakgrunn av at DNB stadig ser tilfeller av at kriminelle prøver å få tak i folks ID (identifikasjon) ved å ringe dem opp og «veilede dem» til investeringer eller annet. Hensikten er å stjele pengene deres. 60-åringer og eldre er spesielt utsatt.

– Du skal aldri gi fra deg BankID-en din, ikke til noen, ikke bilde av passet heller. Men på utspekulert vis får de folk til både å sende bilde av pass og oppgi BankID, forteller han.

Ingen med rent mel i posen vil be deg om å oppgi BankID-en din
Terje A. Fjeldvær

- BankID-en din er personlig. Du har skrevet under på at du ikke skal gi den fra deg. Derfor vil ingen med rent mel i posen finne på å be deg om å oppgi den, poengterer Fjeldvær.

Slik kan du hjelpe eldre å betale regninger

Nye svindelmetoder

I det siste har flere blitt kontaktet på SMS og bedt om å trykke på en lenke som fører til en side hvor du blir spurt om å oppgi BankID, fødselsnummer, kontonummer eller andre sensitive personopplysninger. Ifølge Fjeldvær bruker de kriminelle nå ofte følgende fremgangsmåter:

  • De prøver å få deg til å investere penger i et produkt du har lite kunnskap om.
  • De ringer og sier at lånet er klart til utbetaling, selv om du ikke har tatt opp lån. 
  • De bruker Finn.no og stillingsannonser til å lure jobbsøkere inn på en side hvor de blir bedt om å legge inn BankID og fødselsnummer i forbindelse med en bakgrunnssjekk.

Investeringsbedragerier skjer ofte slik:

Investeringsbedragerier er fortsatt utbredt, og de krimnelle går ofte frem slik: De annonserer mye i sosiale medier, og i annonsene misbruker de ofte navnet til kjente personer. Slik fanger de manges interesse og får dem til å følge instruksen i annonsen om å opprette en profil på en tradingplattform på nett. Når de har gjort det blir de oppringt av en hyggelig person som manipulerer dem til å overføre penger eller kanskje til å ta bilde av passet og sende det over. Dette bruker de kriminelle til å opprette kundeforhold hos en lovlig kryptovalutabørs. Deretter prøver de å overtale ofrene til å oppgi BankID, det vil si engangskode og personlige passord.

Fjeldvær sier at alle bør være klar over følgende:

- Hvis du gir fra deg bilde av pass og BankID til noen kan vedkommende klare å opprette en digital lommebok i ditt navn og overføre penger fra kontoen din til denne digitale lommeboken uten at du har kjennskap til det. Det er det de kriminelle ofte gjør, erfarer han.

- Pengene bruker de ofte til å kjøpe Bitcoins eller annen kryptovaluta, og så stjeler de  verdien av kryptovalutaen. Kundene deres (ofrene) får kun et tap, og ser aldri noe til investeringen eller pengene som ble overført fra deres konto. Noen måneder senere blir de gjerne kontaktet av noen «profesjonelle» som skal hjelpe dem å få pengene tilbake. Dermed blir ofrene utsatt for svindel en gang til.

De kriminelle opptrer profesjonelt

De kriminelle utgir seg ofte for å være fra profesjonelle selskaper og har alltid en «god» forklaring på hvorfor de ringer.

Vær obs hvis du får presentert disse eller lignende historier:

  • De ringer fra amerikansk/britisk finanstilsyn (FCA), som har arrestert svindlerne, pengene de overfører skal gå til saksomkostning.
  • De hevder å ringe fra et advokatkontor, som har saksøkt investeringsselskapet på vegne av en rekke personer som har tapt pengene sine
  • De hevder å ringe fra CySEC og utgir seg for å være en Fraud Prevention Officer som skal hjelpe til med å få tilbake pengene
  • De hevder å være fra et selskap som er engasjert av DNB eller en annen bank for å hjelpe kundene å få tilbake de tapte pengene
  • De utgir seg for å være rådgiver som ringer tilbake etter at kunden har klikket på en falsk annonse på nett relatert til kryptovaluta

Dette bør du vite om BankID

BankID er en personlig elektronisk ID, som er klarert på det høyest tilgjengelige sikkerhetsnivået som finnes i Norge.

Ved å identifisere deg med BankID kan du for eksempel logge deg inn og bekrefte betalinger i mobilbank og nettbank (i DNB og andre banker du benytter), signere lånepapirer og andre bindende avtaler på nett, utføre adresseendring hos posten, få tilgang til dine helseopplysninger, levere selvangivelse og en rekke andre tjenester fra private og offentlige brukersteder.

Husk at:

  • BankID er personlig, ditt digitale jeg
  • BankID består av en engangskode og et passord du lager selv
  • BankID aldri skal deles med andre, heller ikke med familie eller venner
  • Du skal bytte passord hvis du mistenker at noen kjenner passordet ditt
  • Du skal kontakte banken umiddelbart ved mistanke om svindel

Hvis du lar deg overtale til å overføre penger og selv godkjenner transaksjonene – eller gir fra deg koder eller BankID slik at andre kan godkjenne for deg – risikerer du å måtte bære tapet selv. Du kan imidlertid alltid reklamere. Banken behandler alle slike saker individuelt.