- Bevisene er klare: Tiden for handling er nå

Det viser FNs siste klimarapport.

- Drivhusgassutslippene er høyere enn noen gang før, men det er litt optimisme ved at veksttakten har avtatt det siste tiåret, og det er fordi flere land gjennomfører mer klimapolitikk enn tidligere, sier Christa Clapp.

Clapp er hovedforfatter av kapittelet om investeringer og finans i IPCCs 3. rapport, administrerende partner i og én av grunnleggerne av Cicero Shades of Green. IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change) er FNs organ for å vurdere vitenskapen knyttet til klimaendringer.

Clapp forteller at det er få muligheter for å nå målet om maksimalt 1,5 grader global oppvarming.

- For å nå dette målet må vi ta solide og raske utslippskutt i alle sektorer, sier hun.

Samtidig viser rapporten at det er mulig å halvere utslippene.

- Vi kan halvere utslippene innen 2030 og begrense oppvarmingen til 2 grader eller lavere, men det krever en dramatisk endring fremover.

- Krystallklar rapport

Kjerstin R. Braathen, konsernsjef i DNB, mener at FNs arbeid, analyser og rapporter er viktig for å bidra med innsikt og drive både myndigheter og næringsliv i riktig retning.

- Rapporten som kom fra FNs klimapanel er krystallklar. Vi har begynt omstillingen, men tempoet må betydelig opp, sier Braathen.

Samarbeid på tvers

Braathen mener at vi må utvikle nye løsninger i et raskere tempo, og en av nøklene for å lykkes er samarbeid. FN-rapporten anslår at kapitalen som trengs til omlegging av energisystemene må økes med 3-6 ganger fra dagens nivå til 2030.

- Offentlig og privat sektor må samarbeide, og vi må samarbeide på tvers av verdikjeder og næringer, sier hun.

For å få fortgang i beslutningene mener Braathen at vi trenger bedre strukturer for risikoavlastning.

- Kapitalen er der, mange av prosjektene er der og vi må dele på risikoen for kapitalen som investeres, sier Braathen.

- Vi må ta i bruk alt

DNB inviterte nylig Sigrun Aasland (ZERO) og nestlederne i finanskomiteen, Tina Bru (H) og Kari Elisabeth Kaski (SV) for å snakke om hva rapporten betyr for finansnæringen.

Både Bru og Kaski er glade for at teknologien, kompetansen og pengene til å løse problemene finnes, men er enige om at det må bli slutt på den politiske vinglingen.

- Vi må ta inn over oss at hvis vi vingler for mye og ikke klarer å tegne et langsiktig bilde av hvor vi skal, kan vi bidra til mer opplevd risiko for investorer. Derfor må vi begynne å legge vekk kjepphestene våre. Det er ikke snakk om hvilke klimatiltak vi skal ha eller hvilken teknologi vi skal ta i bruk. Vi må ta i bruk alt, sa Tina Bru.

Kaski trakk fram erfaringene fra de siste par årene som et bevis på at det går an å få med seg folket på dugnad når det virkelig trengs.

- Koronapandemien har vist hva vi kan få til med politisk lederskap. Folk tilpasser seg, men da er vi nødt til å vise lederskap.

Kan gjøre mer

Finansbransjens representant i panelet, Alexander Opstad fra DNB Markets, understreker viktigheten av godt samarbeid mellom det offentlige og det private.

- Finansnæringen kan gjøre mer, og i hverdagen ser vi ideer som ikke får den kapitalen de kanskje fortjener. Kapitalen er der, men ikke alltid på de rette stedene, og der kan myndighetene spille en stor rolle for eksempel gjennom privat-offentlig samarbeid.

FN-rapporten er dyster lesning, men Opstad ser noen grunner til å være forhåpningsfull:

- Jeg har aldri hørt Høyre og SV så enig på en scene noensinne, så vi er kanskje på vei i riktig retning! Og investorenes mindset har vært der lenge: Hver femte krone som ble hentet i det norske obligasjonsmarkedet i fjor, var enten grønne eller bærekraftslinkede obligasjoner, opp fra 0 kroner for bare få år siden, sier han.

- Jeg er optimistisk fordi dette er så enkelt å samle seg bak. Det er ikke noe alternativ, men vi kan nok gjøre mer og vi ønsker å gjøre mer. Ikke bare fordi det er det rette å gjøre, men også fordi det er en fantastisk forretningsmulighet.