Telefonen ringer. Fra utlandet. Om Kjell er interessert i krypto? Tja litt, han hadde jo lest om kjendiser som tjente godt på det.
«Kjell» (*) er en oppegående og forsiktig 80-åring, som er vant med investeringer og bevisst på hvordan han plasserer sparepengene sine. Han takket derfor nei til tilbudet om å investere i krypto, han ville ikke gjøre noe slikt på sparket.
– Jeg var litt skeptisk og usikker på hva dette var for noe, sier han.
Så ble han oppringt igjen. Og igjen. Slik fortsatt det utover høsten. Til slutt gikk han med på å investere 200 euro, rundt 2.400 norske kroner. «Investeringsrådgiveren» hjalp med hvordan han skulle gjøre det.
Etterpå ble det stille i noen dager. Til han fikk tilsendt noen skjermbilder som viste hvordan investeringen hadde utviklet seg.
– Jeg skjønte ikke så mye av det, må jeg innrømme. Vi snakket om det, kona og jeg, og ble enige om at dette ikke var noe for oss.
Men telefonen fortsatte å ringe. Oftere og oftere. Fra ulike steder. Han ble også oppringt fra norske telefonnumre. De anbefalte ham å investere mer, denne gangen 2.000 euro, som er nesten 24.000 norske kroner. Det ville han ikke.
Så tok banken plutselig kontakt. En forespurt betaling på 2.000 euro var stoppet fordi bankens sikkerhetssystemer reagerte på mottakeren. Det viste seg at Kjell var utsatt for et aggressivt svindelforsøk fra utenlandske «investeringsrådgivere», altså bedragere.
Uten å skjønne det hadde de fått ham til å installere et fjernstyringsprogram som ga dem mulighet til å rote rundt på PC-en hans.
Men fordi DNBs sikkerhetsløsning reagerte lynraskt ble både korttransaksjonene og betalingen på 24.000 kroner stoppet av banken, til sammen rundt 500.000 kroner.
Hvordan reagerte du da du fikk vite dette?
– Det var ubehagelig. Jeg fikk hjertebank og følte anger. Nå er jeg veldig glad for at DNB brøt inn. Det føles trygt å vite at banken passer på.
Selv etter at svindelforsøket ble fanget opp fortsatte telefonen hans å ringe. I desember ringte den nesten hver dag.
– De skjelte ut DNB og sa at banken selvfølgelig ikke likte at jeg investerte pengene mine andre steder, forteller han.
Nå har han sluttet å svare, og telefonen ringer sjeldnere.
(*) Kunden som ble utsatt for dette, ønsker ikke å stå fram med navn. Vi har latt ham dele historien sin anonymt for å hjelpe andre som kan bli utsatt for denne typen svindel. DNB kjenner kundens virkelige identitet.
Les også denne saken: Når drømmen om rikdom blir et mareritt
Sebastian C. Takle, som leder bankens avdeling for bedrageribekjempelse, gjør oppmerksom på at artikler eller annonsene hvor kjendiser forteller hvordan de får kjempeavkastning på investeringene sine, er forfalsket:
– Norge er et tillitsbasert samfunn. Vi har høy tillit til mediene, og disse artiklene er uformet og laget slik at mange tror på det de leser. Derfor gjør disse artiklene stor skade, sier Takle.
Nå er dette også satt lys på av NRK med den nye TV-serien «Golden vs. Zuckerberg».
Bedrageribekjemper Takle gir følgende råd:
– Får du henvendelser hvor du blir bedt om å betale, overføre, investere og / eller om å oppgi personlig informasjon som koder, passord eller kontonummer, legg på!
Les også denne saken og se Sebastian C. Takles innlegg om bedragerier på DNBs sikkerhetskonferanse: KI-svindel og bedrageriforsøk skyter i været