Gavekortsvindlerne herjer fortsatt – eldre mest utsatt

Gavekortsvindlerne utgir seg for å være noen du stoler på, som ber deg kjøpe gavekort for 1000-vis av kroner.

IKKE KJØP FOR ANDRE! Ikke kjøp masse gavekort for å hjelpe noen ut eller mot en belønning. Foto: Thomas Stefan Strzelecki
Lesetid 2 min lesetid
Publisert 17. des. 2025
Artikkelen er flere år gammel

DNB motar en rekke reklamasjoner fra kunder, i mange tilfeller eldre mennesker, som er blitt lurt til å kjøpe gavekort for relativt store beløp i dagligvarebutikker, ofte på Apple- eller Google-produkter.

Noen eldre har forklart at de ble lovet belønning i form av penger, oppussing av bolig eller nær og varig relasjon hvis de dekket svindlerens akutte pengebehov nå ved å kjøpe gavekort og sende koden til dem.

Er du i tvil om du blir eller har blitt svindlet, ta kontakt med banken slik at vi kan hjelpe deg
Jann Fredrik Rønning

Gavekortsvindelen er også blitt omtalt av flere medier, deriblant NRK som tidlig meldte at «frekk svindel førte til at Meny-butikk i Horten fjernet gavekort fra butikkhyllene»

Fagansvarlig for bedragerier i Kort- og bankreklamasjoner i DNB, Jann Fredrik Rønning, ber alle tenke seg om to ganger hvis de blir bedt om å kjøpe masse gavekort, uansett om det er for å hjelpe noen eller mot en belønning.

– Ingen med «rent mel i posen» vil ønske seg eller trenge en haug med gavekort i all hast. Er du i tvil om du blir eller har blitt svindlet, ta kontakt med banken slik at vi kan hjelpe deg, oppfordrer han.

ADVARER: DNBs Jann Fredrik Rønning ber deg tenke deg om to ganger hvis du blir bedt om å kjøpe gavekort i all hast: – Ingen seriøse vil be om det! Foto: DNB

Det starter slik

Rønning erfarer at denne typen svindel vanligvis starter med at du/offeret blir kontaktet via telefon, e-post, SMS eller på sosiale medier.

Svindlerne utgir seg gjerne for å være:

  • En som er blitt kjæreste eller venn etter dialog på nettet
  • En myndighetsperson fra for eksempel politiet eller Skatteetaten
  • En teknisk support-representant fra for eksempel banken, Microsoft eller Apple
  • En leder i en bedrift (som kontakter ansatte via forfalsket e-post)
  • En slektning i nød, for eksempel barn eller barnebarn i trøbbel

Slik lykkes svindlerne

Når ofrene har kjøpt gavekort blir de bedt om å skrape fram koden på baksiden av kortene og sende bilde eller lese opp kodene til den som tok kontakt, enten for å hjelpe vedkommende – eller mot en belønning.

– Gjør du det har svindlerne lyktes, for da kan de selv bruke gavekortene eller selge kodene videre med rabatt og få betalt i kryptovaluta. Dermed kan ingen spore hvor pengene kommer fra, forklarer Rønning.

Slik sender du klage eller reklamasjon til banken