Obs! Slik svindles du nå
Passe opp for portosvindel, investeringssvindel og phishing. Sistnevnte er bedragere som vil lure til seg BankID-infoen din.
Disse svindelmetodene er gjengangere i reklamasjonssaker hos DNB. Det forteller fagansvarlig for "Kort- og bankreklamasjoner bedrageri" i DNB, Jann Fredrik Rønning.
La deg ikke lure til å oppgi BankID
Dette er phishing: Kriminelle prøver å fiske til seg sensitiv informasjon som de kan bruke til å få tak i pengene dine.
Denne typen svindel foregår ofte ved at bankkunder mottar en SMS om at BankID-en deres er sperret. I denne SMS-en blir de bedt om å klikke på en lenke som går til en falsk nettbank, som er designet som DNBs nettbank.
- Her blir kunden bedt om å logge inn med BankID, samt legge inn personlig informasjon samt kortnummer. Dermed gir de fra seg informasjon som gjør at bedragerne kan tomme kontoen deres, forteller Rønning.
Denne svindelen treffer alle
Phishing er den svindelmetoden som det siste året har økt mest i omfang. Bankens bedrageriekspert, Terje A. Fjeldvær, er jevnlig ute i både eksterne medier og på DNB Nyheter for å advare om denne typen svindel.
Portosvindel
Banken mottar fortsatt mange reklamasjoner fra kunder som har bestilt en pakke og deretter fått en SMS eller e-post, angivelig fra Posten eller Postnord, med krav om porto som skal betales. Dette er forfalskning og en form for phishing, en metode som kriminelle bruker for å fiske til seg informasjon som de kan misbruke.
- De som faller for denne typen svindel og gir fra seg sensitive opplysninger som de kriminelle kan utnytte, blir belastet for flere tusen kroner på kontoen sin. Er betalingen godkjent med offerets BankID, risikerer vedkommende å måtte betale en egenandel selv om dette er svindel, opplyser han.
Investeringssvindel
Kryptovaluta er mye omtalt for tiden. Det utnytter de kriminelle. Mange blir lurt til å inngå kryptoinvesteringer på falske nettsider av bedragere som gir seg ut for å være investeringsrådgivere.
- Kundene oppdager som regel ikke at det er svindel før de forsøker å ta ut pengene fra investeringssiden. Da er det ingenting å hente. Derfor bør du takke nei hvis noen vil overtale deg til å investere. Du bør i hvert fall ikke gjøre det uten å gjøre en bakgrunnssjekk av nettsiden, sier han.
Sjekk alltid ukjente nettsider
Ved netthandel bør alle alltid gjøre en bakgrunnssjekk av nettsider eller nettsteder du ikke kjenner til eller ikke har brukt før. Tar du et google-søk får du opp flere nettsteder hvor du kan sjekke om siden trygg eller ikke. Ett eksempel er Trustpilot.
Rønning legger til at noen kunder – også etter at de har oppdaget at de er blitt lurt – er blitt oppringt av såkalte «recovery-selskaper». Selskaper som vil «hjelpe» kundene med å få pengene refundert. Mot betaling selvfølgelig.
- Dette er de samme svindlerne som slår til på nytt. Vi har sett flere tilfeller av dette, sier han.
Unngå konkurranser via Facebook eller Messenger
Mange blir også lurt til å bli med i konkurranser hvor de kan vinne penger. Denne typen svindel starter ofte med at du mottar en melding fra noen av kontaktene dine om å bli med i konkurransen. Siden meldingen kommer fra en du kjenner til, kan meldingen virke troverdig.
- Men det er ikke en av dine bekjente som tar kontakt. Det er svindlere som har kapret vedkommendes Facebook-konto, forklarer Rønning.
Når du får beskjed om at du har vunnet penger i en konkurranse, blir du gjerne bedt om å oppgi kortnummer, utløpsdato og BankID-informasjon.
- Ikke gi fra deg det. Det er svindlerne som ber om dette. Dersom du gir fra deg denne typen sensitiv informasjon, vil svindlerne kunne klare å overføre penger fra kontoen din til ulike pengeoverføringsstjenester eller kjøpe kryptovaluta for dem.
Avdeling "Kort og bankreklamasjoner" i DNB har også fått henvendelser fra kunder som forteller at de i samme øyeblikk som de fikke invitasjon til å delta i en slik konkurranse, fikk SMS fra Facebook med en kode.
- Denne koden må du ikke gi fra deg. Svindlerne vil ha den for å kunne resette Facebook-passordet ditt og kapre Facebook-kontoen din, sier han.
