Slik blir stadig flere eldre svindlet

DNB erfarer at bedrageri og bedrageriforsøk mot eldre øker voldsomt i omfang. Det er bakgrunnen for at banken, politiet og Telenor sammen har tatt initiativ til en informasjonskampanje om hvordan eldre blir lurt – og hvordan de kan unngå å bli lurt.

Terje Aleksander Fjeldvær, leder for DNBs bedrageriforebyggende enhet, sier de ser at kunder blir lurt både i investeringsbedragerier, phishing-angrep, telefonsvindel og kjærlighetssvindel. 

- Vårt klare råd er: oppgi aldri under noen omstendigheter sensitiv informasjon til noen som kontakter deg. Seriøse aktører ber deg aldri oppgi slik informasjon på telefon eller gjennom en lenke de sender deg på SMS eller e-post. 

Slik svindles eldre

• Lån klart til utbetaling! 
  En kvinne blir i slutten av september i 2019 oppringt av en hyggelig mann som sier han er fra banken hennes. Mannen sier lånet hennes er klart til utbetaling. Hun blir forskrekket og benekter at hun har tatt opp lån. Mannen sier så at han skal hjelpe henne ved å sette henne over til en annen i banken. Den andre personen er også svindler, og han lurer til seg kvinnens BankID-detaljer og stjeler alle pengene hennes. Totalt blir hun lurt for 800.000 kroner.
• Kjøpt iPhone for 300.000?
  I et annet tilfelle blir en mann oppringt av en kvinne. Mannen blir spurt om han har kjøpt iPhone for 300.000 kroner, noe han nekter for. Kvinnen sier mannen er i ferd med å bli svindlet, og vil hjelpe ved å sende en SMS med en lenke. Han trykker på lenken han får tilsendt på SMS og bruker BankID for å bekrefte det kvinnen ber han om å gjøre. I virkeligheten snakker mannen med en svindler og ender opp med å bli svindlet for 300.000 kroner. 

Fjeldvær presiserer at å gi fra seg BankID-passord og koder kan sammenlignes med å signere på et blankt ark, gi fra seg dette til noen andre og gi dem fullmakt til å skrive inn hva de vil.

Vær obs på disse utbredte svindelmetodene:

• Phishing («fisking»):
  Svindlerne sender deg e-post eller SMS, gjerne fra en kjent merkevare. Meldingsinnholdet er for eksempel ubetalt porto, eller at du må oppdatere betalingsopplysningene dine for å hindre terminering av abonnement eller konto. Formålet til svindleren er å få deg til å trykke på en lenke i e-posten eller SMS-en. Trykker du på lenken, ledes du til en nettside som svindlerne har kontroll på. Dette kan være en kopi av en kjent nettside. Her vil svindleren at du skal plotte inn brukernavn, passord og kortinformasjon. Gjør du det, får svindlerne kontroll på opplysningene dine, og kan misbruke disse.
• Investeringsbedrageri:
  Det finnes veldig mange falske annonser som misbruker navn og bilde til kjente personer som deler et investeringstips, etterfulgt av en påstand om at banken din ikke vil at du skal kjenne til denne smarte måten å investere på. Det er veldig enkelt å sette inn beløp. Om du ikke klarer det selv, blir du kontaktet av hyggelige personer som hjelper deg. Det svindlerne egentlig gjør er å få deg til å overføre pengene dine til falske investeringer slik at du aldri får dem igjen. De kan også spørre om passordene dine, eller få deg til å laste ned et program som gjør at de fjernstyrer pc-en din.
• Kjærlighetssvindel eller noen som er i nød:
  Dette er en kynisk form for bedrageri som spiller på menneskers ønske om å bli likt, elsket og et ønske om å hjelpe andre. Svindleren påstår for eksempel å være NATO-soldat som trenger penger for å komme hjem. Her bruker svindleren tid på å bygge opp tillit, og det kan være vanskelig å gjennomskue hensikten bak. Til slutt vil de be om penger. Hvis du er i tvil, rådfør deg med noen du stoler på. Har du blitt avstandsforelsket og avtalt å treffes? Skjer det noe rett i forkant av dette? Gjentar historien seg? Da er du trolig i ferd med å bli svindlet.
• Tapte anrop fra utenlandske nummer:
  Du får et tapt anrop fra et utenlandsk nummer. Svindlerne vil du skal ringe tilbake til dyre utenlandske numre. Hvis du ikke forventer enesamtale fra utlandet, trenger du ikke ringe tilbake.
• Misbruk av norske numre:
  Svindlerne kan utgi seg for å ringe fra et hvilket som helst telefonnummer. Ofte misbruker svindlerne norske mobilnumre og fastnettnumre for å lure oss til å svare. Svindlerne vil typisk presentere seg som Microsoft eller annen teknisk support. Målet er å få deg til å røpe informasjon de kan misbruke, eller de vil sende deg en lenke som de vil du skal trykke på. Trykker du på lenken får svindlerne kontroll over PC-en din, og vil stenge deg ute fra den. De presser deg deretter for penger mot at de skal gjenåpne PC-en. 

Politiet: - Stopp, tenk og sjekk!

Christina T. Rooth, næringslivskontakt og politiinspektør i Oslo politidistrikt, sier at etterforskningen av slike svindelsaker krever samarbeid med banker og teleselskaper.

- Vi har et godt samarbeid med DNB og Telenor, men vi ønsker å gjøre mer for å forebygge mobil- og nettkriminalitet, særlig den som er rettet mot eldre og sårbare personer. 

Rooth understreker at sosial manipulasjon brukes i nesten all mobil- og nettkriminalitet. 

- Vær bevisst på dette – stopp, tenk og sjekk – og du har allerede gjort veldig mye for å sikre deg, sier hun. 

Ny informasjonsbrosjyre

DNB, politiet og Telenor har utarbeidet en brosjyre som vil være et viktig verktøy for landets politidistrikter i oppsøkende arbeid. Brosjyren er også laget for DNBs og Telenors kunder og publikum for øvrig.  

Her kan du lese og printe ut brosjyren for å dele innholdet med eldre slektninger, venner og bekjente