Er det lurt å kjøpe bolig nå? Hva er forskjellen på medlåntaker og realkausjonist? Finansrådgiveren svarer.
Eivind Bugge Holtung er finansrådgiver i DNB og jobber daglig med unge som har et ønske om å kjøpe sin første bolig.
Unge lurer ofte på hvordan de skal gå fram når de skal kjøpe seg sin første bolig og hvilke alternativer de har, men han møter også unge som ønsker rådgivning på hvordan de kan posisjonere seg best mulig for å få kjøpt seg en bolig i fremtiden.
I Trondheim sitter det et eget team med rådgivere som har spesialisert seg på unges økonomiske situasjon, et team som Eivind er en del av.
– Jeg snakker med forskjellige unge mennesker. Alt fra unge med høy utdanning og høye studielån i alderen 25 til 30 år, til unge faglærte som har vært i arbeidslivet noen år.
Eivind har oppsummert de spørsmålene han får oftest fra unge som ønsker å kjøpe bolig.
– Det beste er å kontakte oss og sette opp et møte dersom du lurer på dette, da det er mange faktorer som kan spille inn. Dersom det ikke skulle være aktuelt å kjøpe bolig i nær fremtid, kan vi også se på mulighetene fram i tid, forteller rådgiveren.
– På generell basis er kravet til egenkapital 15 prosent av kjøpesummen, samt kjøpsomkostningene. Banken tar også normalt uansett hensyn til at boligen som skal kjøpes utløser dokumentavgift til staten. Denne er på 2.5 % av kjøpesummen, og må altså i utgangspunktet finansieres med egenkapital, svarer han.
Det vil si at om du ønsker å kjøpe en leilighet til 3.000.000 kroner, må du minst ha en oppspart egenkapital på 450.000 kroner pluss en eventuell dokumentavgift.
Lurer du på om du har økonomi til å kjøpe drømmeboligen? Ta Boligdrømtesten.
Det kan være lurt å spare i trygge former dersom et boligkjøp er nært forestående
– Dersom du skal begi deg ut på boligmarkedet snarlig, kan det være skummelt å velge spareformer med risiko. Årsaken er at man kan være uheldig og treffe på en periode med svak eller negativ avkastning, hvilket er synd når man kan bli tvunget til å selge fond eller aksjer for å dekke egenkapitalkravet. Man kan altså bli tvunget til å realisere et tap på fond eller aksjer.
Bugge legger til at banken ofte tar en sikkerhetsmargin på midler som for eksempel er plassert i fond, for å redusere risikoen for manglende egenkapital når oppgjøret for boligen skal betales. Dette vil si at en prosentandel av midler som er plassert i for eksempel fond ikke tas hensyn til i finansieringsbeviset.
– Det kan være lurt å spare i tryggere former dersom et boligkjøp er nært forestående, for eksempel ulike sparekontoprodukter. Dersom et boligkjøp er en del måneder fram i tid kan eventuelt fastrenteinnskudd vurderes, hvor rentene er bedre enn på vanlige sparekonti og pengene kan bindes i for eksempel 3 eller 6 måneder.
– Stadig flere får med seg medlåntakere eller realkausjonister for å kunne få en høyere maksimal kjøpesum i finansieringsbeviset, eller kanskje for å i det hele tatt kunne få et finansieringsbevis, forteller rådgiveren.
Han legger til at det i utgangspunktet er ønskelig at den som skal kjøpe boligen selv tar opp lånet, men at de naturligvis tar en vurdering på om foreldre kan være med som medlåntakere. Det er samtidig viktig å være klar over risikoen for at foreldrene kan måtte bistå med å betale på boliglånet, ettersom størrelsen på lånet kan bli unaturlig høyt. Det er også viktig å tenke over at det kan være vanskelig for foreldrene å bistå eventuelle søsken med lignende hjelp, dersom for eksempel en lillesøster eller lillebror gjerne skulle hatt litt hjelp i fremtiden.
– Realkausjonsrollen er noe lettere, da realkausjonisten kun må gå god for den eventuelt manglende egenkapitalen som sikres i realkausjonistens bolig. En realkausjonist vil dermed med større sannsynlighet eventuelt kunne bistå andre i familien som måtte trenge hjelp. Banken tar en vurdering på om det er nok ledig boligverdi til å sikre realkausjonsbeløpet, og det vurderes også om realkausjonisten har sterk nok økonomi til å betjene realkausjonsbeløpet i tilfelle det skulle bli aktuelt.
Mange lurer på hvordan de skal forholde seg til utviklingen i boligmarkedet, og om det er lurt å kjøpe bolig nå, eller vente.
– Et boligkjøp er en investering, og det norske boligmarkedet er noe av det tryggeste du kan investere i. Det er samtidig svært vanskelig å si noe om timingen. Det er generelt bred enighet om at boligprisene skal ned i 2023. Samtidig beholder de aller fleste boligen sin i flere år og prisutviklingen på lengre sikt er derfor svært interessant. Utsiktene på lengre sikt er noe mer oppløftende enn for 2023, forteller Bugge.
Derfor er rådgiveren klar på at du må ta stilling til hvor lenge du minst ønsker å eie boligen før du investerer.