– Det finnes noen røde flagg der du bør være ekstra varsom før du investerer. Jeg forstår også at det kan være fristene å trekke et lodd i utsatte selskaper, men det bør kun være med penger du har råd til å tape, advarer Trym Smedsrud. 

Han er Execution Broker i DNB og hjelper våre kunder med aksjehandel. Smedsrud mener det er viktig lærdom å trekke fra tidligere konkurser.

"Recovery Box" – særlig usikker kursfastsettelse

Han forteller at selskaper som havner i Oslo Børs’ «Recovery Box» bør handles med større varsomhet, og at du finner disse ved å søke på «Recovery Box» på NewsWeb-tjenesten til Oslo Børs.

– Selskapene i «Recovery Box» har særlig høy risiko i kursfastsettelsen og det er knyttet høy usikkerhet rundt fremtiden til selskapet, sier Smedsrud.

I visse tilfeller kan aksjonærene dessverre forvente at alt er tapt og verdien av aksjene er null.

– Tap som følge av konkurs kan fradragsføres på skattemeldingen på lik linje som ved salg av aksjer med tap. Når du kan fradragsføre et tap avhenger av hvilken konto aksjene står på, sier Smedsrud.

Innenfor aksjesparekonto må hele kontoen avvikles før fradraget kan føres opp i skattemeldingen, mens på ordinær aksjehandelskonto kan du fradragsføre tapet på skattemeldingen for det året tapet oppsto.

Røde flagg – utvis varsomhet

Investeringer i aksjer er, som kjent, beheftet med usikkerhet. Det er derfor lærebøkene fylles av sider hvor det oppmuntres til å spre risikoen over minst ti selskaper. Charlie Munger, en av verdens mest berømte investorer og partneren til Warren Buffett, har derimot hevdet det motsatte, at dersom du vet hva du gjør og investeringsmuligheten er tilstrekkelig stor, så kan du investere mesteparten i ett selskap.

– Det er noen gjenganger av røde flagg blant selskapene, starter Smedsrud.

1. For høy gjeld
2. Manglende lønnsomhet
   
3. Melding om emisjon (innhenting av ny egenkapital fra nye og eksisterende aksjonærer)
   
4. Svake vekstutsikter
   

– Aksjonærer er villige til å finansiere og oppkapitalisere selskaper som kan vise til vekst og en klar bane til lønnsomhet, sier Smedsrud.

Få ønsker derimot å kaste penger etter selskaper i utfordrende økonomiske situasjoner.

– Under rekonstruksjonsscenarioer er risikoen svært høy, og ofte kommer småaksjonærer dårligst ut. Det gjelder å være på vakt, sier Smedsrud. 

Splid mellom aksjonærer og kreditorer

Aksjonærer stiller sist i køen ved en konkurs. Det betyr at alle andre skal få betalt først, og det er ikke uvanlig at aksjonærer og kreditorer diskuterer om løsningen.

– Aksjonærer og kreditorer har ulike incentiver. Ofte ønsker begge parter at det legges fram kapital og en løsning hvor det koster begge parter, men kreditorer har kraftigere virkemidler og kan trekke selskapet til skifteretten, sier Smedsrud.

Da settes det opp en bostyrer som finner ut av den beste veien videre for selskapet. Det kan være at kreditorer tar over eierskapet og konverterer gjeld til egenkapital, eller det kan være at eiendelene stykkes opp og selges.

– Aksjonærene kommer sist til bordet, og kan ikke forvente at det er noe igjen, sier Smedsrud. 

Vær varsom – oppsummert

Smedsrud oppfordrer deg til å forstå selskapets økonomiske situasjon før du kjøper aksjer.

– Å investere i selskaper som er i en utfordrende økonomisk situasjon innebærer høy risiko, og det første som går tapt er aksjekapitalen til selskapene. Dersom du fortsatt ønsker å investere anbefaler vi at du vet du har råd til å tape hele investeringen og at du sørger for å ha tilstrekkelig risikospredning slik at ikke alt står og faller på den ene aksjen eller sektoren, utdyper Smedsrud.

Han forklarer også at det kan være verdt å lese hva analytikere sier om situasjonen i selskapet. Så lenge du er aktiv kunde hos oss kan du logge inn i DNBs aksjehandelsløsning for å finne analyser på mange selskaper vi har analytikerdekning på. Riktignok vil ikke alle selskaper ha analytikerdekning.

– Ved å lese analyser og anbefalinger har du flere kilder til å støtte oppunder beslutningen om å investere eller ikke, avslutter Smedsrud.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.