Det helt spesielle aksjeåret 2022

Mange håpet nok på at 2022 skulle bli et år hvor vi endelig kunne legge pandemien bak oss, hvor samfunnet åpnet opp og hvor vi igjen kunne leve livene våre slik vi ønsket.

– Vi har gått fra asken til ilden, sier Knut Hellandsvik.

Hellandsvik er leder for aksjeforvalterne i DNB Asset Management. Han forvalter også aksjefondet DNB Global sammen med Rune Kaland og Linnea Sissener Munthe.

– Vi har den største krigen på europeisk jord siden Andre Verdenskrig, så legger vi til etterdønningene etter koronapandemien. Det gjorde at inflasjonen kom veltende over oss som en tsunami, sier Hellandsvik.

Det gjorde at sentralbankene gikk fra full gass på alle kjeler, til å tråkke på bremsen. 

Den mest dramatiske renteoppgangen på 40 år

– Vi går fra kvantitative lettelser til kvantitative innstramminger, i tillegg til den mest dramatiske renteoppgangen på 40 år, sier Hellandsvik.

Det har gjort at både aksjefond og obligasjonsfond har falt mye i perioder av 2022.

– I tillegg opplevde vi at et helt marked ble stengt over natten, og investorer trakk seg ut. Vi snakker selvfølgelig om russiske aksjer og obligasjoner, sier Hellandsvik.

Selv når markedene åpnet igjen, så var det så sterke kapitalkontroller at det i praksis er stengt for alle andre enn russere.

– Mange har satt dette markedet på nei-listen, DNB også, sier Hellandsvik.

Renteoppgang krasjet vekstaksjene

– De mest aggressive vekstselskapene med inntjening langt framme i tid krasjet med 70–80 prosent, sier Hellandsvik.

Globale aksjer er på skrivetidspunktet ned 3,3 prosent i 2022, godt støttet av en veldig sterkt amerikansk dollar. Målt i dollar har globale aksjer falt 14,5 prosent.

– Veksten i inntjeningen har faktisk vært god, og den økonomiske aktiviteten har vært helt ok med rekordlav arbeidsledighet. Nedgangen i aksjemarkedet har primært vært drevet av et drastisk fall i multiplene, sier Hellandsvik.

På tross av dette er ikke multiple rekordlave. Verdensindeksen er omtrent på historisk gjennomsnitt på inntjeningsmultiplene.

– Det tar tid før rentehevingene forplanter seg, hittil har justeringene skjedd i «P»-en, jeg frykter den neste justeringen skjer i «E»-en, sier Hellandsvik.

Han er blant annet bekymret for den innebygde ‘gearingen’ i selskapenes inntjening.

Les også: Hva er egentlig en P/E-multippel?

– Jeg tror vi undervurderte hvor stor effekt dette hadde på inntjeningen i gode tider, etter hvert som rentene biter, kan vektstangen ta en stor andel av inntjeningen og egenkapitalen i selskapene, sier Hellandsvik.

Tre «bear market rallies» i 2022

– Vi har hatt tre «bear market rallies» hittil i 2022, ett som begynte i mars, ett som begynte i juni og nå sist i oktober, sier Hellandsvik.

Nervøsiteten gir seg utslag i ganske store daglige svingninger i aksjemarkedet.

– Aksjemarkedet er blitt ekstremt sensitiv for små nyheter, en litt duete Fed, eller et litt lavere inflasjonstall enn forventet, er nok til å sende aksjemarkedet opp med fem prosent på en dag, sier Hellandsvik.

Den neste dagen kommer det nye signaler og retningen snus.

– Svingninger er en del av markedets funksjon, det må vi leve med. Langsiktige investorer bør heve blikket og fortsette sparingen, avslutter Hellandsvik.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.