Utbytte

Fordeler og ulemper ved å investere i utbytteaksjer

Når rentene faller, er det særlig en type aksjer som blir særlig populære. Hvorfor?

UTBYTTE: Investeringsdirektør Sigurd Klev i Landkreditt Forvaltning har forvaltet et utbyttefond med stort hell siden 2013. Foto: Bjørn H Stuedal
Lesetid 9 min lesetid
Publisert 21. feb 2020
Artikkelen er flere år gammel

Utbytteaksjer har økt i popularitet etter finanskrisen, sier investeringsdirektør Sigurd Klev i Landkreditt Forvaltning. 

– Med lave renter har utbytteaksjer for mange blitt et attraktivt alternativ til renteplasseringer, sier han.

I 2019 nådde utbetalt utbytte for aksjer og egenkapitalbevis sitt høyeste nivå noensinne i følge SSB.

Utbytte er enkelt forklart kontanter som deles ut til et selskaps aksjonærer dersom selskapet har et overskudd. Det er altså en måte for et selskap å dele litt av overskuddet med sine eiere.  Noen kaller det også for direkteavkastning.

-Utbytter deles normalt ut enten kvartalsvis, halvårlig eller årlig, forteller Sigurd Klev.

Hva er utbytteaksjer?

Utbytteaksjer er aksjer i et selskap som normalt betaler ut utbytte til sine aksjeeiere når selskapet har et godt resultat. Selskapet tar da en del av kontantbeholdningen sin og betaler ut til aksjonærene.

Hvor stort utbytte som skal betales ut per aksje bestemmes av generalforsamlingen i selskapet. 

Aksjeutbytte blir også kalt direkteavkastning eller dividende.

Utbytteaksjer har for mange blitt et alternativ til renteplasseringer
Sigurd Klev

I følge finansteorien vil prisen på en aksje falle tilsvarende kronebeløpet som utbetales i utbytte når dette utbetales.  Teoretisk er det altså ikke alltid enkelt for en amatør å se de helt store fordelene med utbytteaksjer. 

-Samtidig er det jo ikke sånn at teorien alltid stemmer med praksis, sier Klev. 

De siste årene, med veldig lave renter, har mange utbytteaksjer økt i verdi tross gode utbetalinger. Samtidig kan utbytteaksjer fremstå som dyre etter hvert, hvis vi sammenligner med aksjens egen historikk og med det globale markedet. 

Les også: Hvorfor i all verden bør vanlige folk spare i fond?

DISIPLINERENDE: Aksjestrateg Paul Harper sier at for mange selskap kan en utbyttepolitikk virke disiplinerende på ledelsen. Droppes utbytte må de gi eierne en god grunn. Foto: Stig B. Fiksdal

Hvorfor har utbytteaksjer blitt så populære?

Aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets bekrefter at utbytteaksjer gjerne gjør det best i et marked med fallende renter. Når rentene er lave vil det å få utbytte bli relativt mer attraktivt. Aksjer i selskap som utbetaler høye utbytter klarer seg dessuten ofte bedre enn markedet i perioder hvor aksjemarkedet faller mye.

Aksjestrategen sier at en annen årsak kan være at mange investorer trenger en inntekt gjennom året. Dette behovet dekker utbytteaksjer, uten at eieren trenger å selge aksjene sine. 

Utbytteaksjer kan dekke behovet for løpende inntekter uten å måtte selge aksjer
Paul Harper

Harper peker også på at når et selskap har aksjonærer som forventer å få et utbytte så kan det i andre enden virke disiplinerende for ledelsen i selskapet.  

– Hvis de heller vil bruke overskuddet til investeringer, må de legge fram en solid begrunnelse for at eierne skal gå med på det, sier han.

Selskap som utbetaler høyt utbytte er ofte selskaper i såkalte defensive bransjer, altså selskap med ganske stabil lav vekst, så de har også mindre behov for å reinvestere overskuddet, sier Harper.

POPULÆRE: Etter finanskrisen har rentene falt til lave nivåer, og i et slikt klima blir gjerne utbytteaksjer mer populære. Foto: Kristin O. Iversen

Utbytteaksjer skulle i teorien gi lavere risiko og lav, mer stabil avkastning

Sigurd Klev i Landkreditt Forvaltning satt opp et fond basert på utbytteaksjer for sju år siden: Landkreditt Utbytte. 

– Det var vel egentlig en av kundene våre som initierte fondet, sier Sigurd Klev. Den store kunden ønsket seg et fond som hadde lavere risiko enn det som var gjennomsnittet på Oslo Børs.  

Klev sier at både Landkreditt og kunden var innforstått med at et slikt utbyttefond også måtte forventes å gi lavere avkastning .  I teorien er det jo sånn at lavere risiko gir lavere forventet avkastning. - Det var starten.

At eviglave renter skulle gjøre utbytteaksjer langt mer populært enn tidligere, var ikke noe Klev forutså og heller ikke grunnen til at utbyttefondet ble satt opp.

 – Vi var mer inspirert av utviklingen på amerikanske utbytteaksjer i forhold til det brede gjennomsnittet der borte, sier Klev. 

Med finanskrisen friskt i minne var mange bekymret
Sigurd Klev

Amerikanerne har en indeks de kaller Dividend Aristocrats Index, en indeks som måler verdiutviklingen i selskaper som har utbetalt utbytte i minst 25 sammenhengende år.  Klev hadde bitt seg merke i at denne indeksen hadde utviklet seg mye bedre enn markedsgjennomsnittet etter finanskrisen. 

- Indeksen så også ut til og avspeile andre fordeler med utbytteselskaper, sier Klev. 

Han forteller at bakover i tid så de at verdsettelsen av selskapene på denne indeksen hadde en mer stabil verdiutvikling enn børsgjennomsnittet. Den fulgte for eksempel ikke med opp når børsene gikk i taket rundt årtusenskiftet, og heller med ned da dot com-boblen brast like etterpå.

- Da vi startet fondet i 2013 hadde jo Oslo Børs nettopp lagt på seg rundt 150 prosent etter finanskrisen, så det var ikke åpenbart at det var et godt tidspunkt å lansere et nytt fond sier Klev.  

-Vi gikk likevel løs på oppgaven med liv og lyst, og så har det modnet etter hvert, sier Klev.

Modnet er kanskje en lett underdrivelse, Klevs fond Landkreditt Utbytte har levert rundt 15,4 prosent i årlig gjennomsnittlig avkastning siden oppstart*. Og det med lavere risiko enn hva fondssparere teoretisk får i de brede store indeksfondene.

SVINGER: Inntjeningen og aksjekursene i shipping svinger ofte mye, det samme gjør utbytteutbetalingen i denne bransjen. Som investor må du vurdere hva du ønsker.

Er alle utbytteaksjer like attraktive?

Aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets sier at han nå ser at mange selskaper har blitt mer opptatt av å betale ut utbytter på grunn av signaleffekten det kan gi i markedet. 

- Mange som betaler høye utbytter har stabil og forutsigbar inntjening, sier han. Samtidig er det slett ikke alltid slik. 

Inntjeningen og aksjekursene i shipping-selskap kan for eksempel svinge mye, men samtidig er det flere innen shipping, for eksempel i Fredriksen-systemet, som betaler ut store utbytter når det går bra. I den bransjen vil det kunne være store endringer i utbytte fra år til år.

For andre aksjer som gir høyt utbytte, kan direkteavkastningen være misvisende fordi prisen på aksjen har falt siden selskapet sist betalte utbytte, sier Harper. Harpers råd til investorene er å vurdere om utbyttenivået er bærekraftig.  

Du må se på hvor stort utbyttet er i forhold til forventet inntjening
Paul Harper

- Investorer bør også se på gjeldsgraden i et selskap før de kjøper aksjer, for å vurdere om selskapet heller bør prioritere betaling av lån fremfor å gi utbytte i fremtiden, mener aksjestrategen. 

Det finnes flere studier som viser at utbytteaksjer gir meravkastning. Harper mener aksjer med utbyttevekst er best, fordi det da er mindre sannsynlighet for at selskapet må kutte utbytte senere.

*Oppstartsdatoen til Landkreditt Utbytte var 28.2.2013. Avkastningen i Landkreditt Utbytte har vært 14,1 prosent per år siste fem år (per 20.2.). Historisk avkastning er likevel ingen garanti for framtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.