Sparing til pensjon:

Hvilke pensjonsdrømmer har du?

– Pensjonister kortbruk på reiseliv er halvparten av personer i aldersgruppen 51–61 år, sier Stian Revheim.

LAVERE: – Vi ser at pensjonistene brukte bankkortene i snitt omtrent 30 prosent mindre enn personer i aldersgruppen 51–61 år, sier Stian Revheim. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 4 min lesetid
Publisert 24. mai 2023
Artikkelen er flere år gammel

Livet byr på flere overgangsfaser, fra barn til ungdom, ungdom til voksenlivet.

– Pensjonisttilværelsen er en stor overgang. Arbeidslivet byr på mer enn bare en lønningspose, det er eksempelvis også en sosial arena, sier Stian Revheim.

Samtidig er det slik at inntektene våre går til nødvendig forbruk og til kjøp av tjenester og varer vi ønsker oss.

– Vi ser at pensjonistene brukte bankkortene i gjennomsnitt omtrent 30 prosent mindre enn personer i aldersgruppen 51–61 år, sier Revheim videre.

Han er rask til å påpeke at tallene ikke forteller oss noe om nivået på forbruket er ønsket eller om lavere inntekter tvinger fram sparekniven.

– Det vi vet er at i gjennomsnitt reduseres inntektene med 30 prosent i gjennomsnitt når eldste person i forholdet er eldre enn 65 år, sammenlignet med dem som er 45–64 år. Det betyr at de fleste må stramme livreima eller bruke av sparepengene når vi går av med pensjon, sier Revheim.

Gjennomsnittlig pensjonsalder er omtrent 65 år ifølge NAV, 90 prosent av 66-åringene er alderspensjonister ifølge SSB.

Lavt gjeldsnivå reduserer utgiftsbølgen

Et gjennomgående tema for de fleste i etterkant av koronapandemien er prisveksten på varer og tjenester.

– Vi ser at pensjonistene klarer seg relativt sett bedre enn yngre personer, som gjerne har mye gjeld, sier Revheim.

Det betyr ikke at pensjonister ikke kjenner prisveksten på lommeboken, det gjør alle grupper, men på grunn av lavere gjeldsnivå biter ikke renteøkningen like mye for pensjonistene.

– Pensjonistene fikk ikke i like stor grad gleden av boomen i kjøpekraften under korona, men sammenlagt har de bedret kjøpekraften noe siden starten av 2020, sier Revheim. 

FALLER: – Vi ser at pensjonistene i gjennomsnitt kun brukte halvparten av det yrkesaktive i aldersgruppen 51–61 år gjorde, starter Revheim. Foto: NTB

Bruker mye mindre på reise

Mange ser nok for seg at det å reise er en av de tingene man skal gjøre aller mest når man blir pensjonist, men tallene viser en annen virkelighet.

– Vi ser at pensjonistene i gjennomsnitt kun brukte halvparten av det yrkesaktive i aldersgruppen 51–61 år gjorde, starter Revheim.

En av årsakene til dette kan skyldes nok at vi på ett tidspunkt ikke orker eller har helsen til å reise like mye, men på den andre siden har vi stadig bedre helse og får flere friske år til å reise på.

– En annen årsak kan være reduksjonen av inntekt som gjør det til et prioriteringsspørsmål, og man kan oppleve flere reduksjoner i løpet av pensjonstilværelsen som presser fram en tidlig pensjonering fra turistyrket, sier Revheim.

Pensjonsknekken treffer mange ved 77 år

Pensjonen du mottar fra det offentlige varer livet ut, men pensjon du mottar fra arbeidsgivere kan i mange tilfeller ha en kortere varighet. Fra dagens ordninger i privat næringsliv får du normalt kun utbetalt pensjon fram til du blir 77 år.

– Utbetalingen fra innskuddspensjoner er minst ti år og minst til du blir 77 år, hvis du ikke endrer dette vil du få en betydelig lavere inntekt etter 77 år, sier Revheim.

Han frykter at man ikke er klar over at bedriftens pensjonsordning ikke er livsvarig slik den er i offentlig sektor.

Pensjonister er naturlig nok ikke en homogen gruppe, men vi får stadig bedre helse som pensjonister noe som betyr at mange har mange gode år i pensjonisttilværelsen. En frisk 77-åring har fortsatt mange år igjen å leve.

– Slutter pensjonen din ved 77 år betyr det at mange igjen enten må senke forbruket eller bruke av oppsparte sparepenger, sier Revheim.

Les mer om pensjonsknekken

Spar litt over mange år

Egen sparing blir en stadig viktigere det av pensjonistenes hverdagsøkonomi, og ønsker du deg valgfrihet og muligheter som pensjonist, gjennom hele pensjonstilværelsen, er det du selv som er ansvarlig for dette. De som har fordelen av ung alder, har en lettere oppgave med å fylle opp sparegrisen enn dersom vi starter sent.

For 600 kroner i måneden fra du er 30 år kan du bli millionær som pensjonist, en 50-åring må derimot spare 2.800 kroner. Hun har færre år å spare på og færre år å opptjene rentesrente på innskuddene. 

– Det er aldri for sent, eller tidlig, å starte med sparing, og litt hjelper mer enn ingenting! Det viktigste er å komme i gang og gå for en fornuftig plassering som passer med tidshorisonten, oppmuntrer Revheim.

Start sparingen her

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.