Pensjon:

Infrastruktur inn i DNBs pensjonsprofiler

– Vi legger til infrastruktur for å bedre sjansen for gode langsiktige resultater, sier Christine Koch Hatlebrekke.

INFRASTRUKTUR: – Infrastruktur passer derfor godt inn sammen med aksje- og renteinvesteringene i pensjonsprofilene, sier Christine Koch Hatlebrekke. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 23. jun. 2025
Artikkelen er flere år gammel

Målet med pensjonsprofilene er å gi så god langsiktig risikojustert avkastning som mulig. På grunn av den langsiktige investeringshorisonten for pensjonssparing, så egner disse seg godt til å direkteinvesteringer i private equity, næringseiendom og nå også infrastruktur.

– Infrastrukturinvesteringer omfatter alt av infrastruktur som trengs for å få samfunnet til å fungere, eksempelvis energiproduksjon, strøm- og datanettverk, sier Christine Koch Hatlebrekke, som forvalter DNBs pensjonsprofiler.

Kun de aktive pensjonsprofilene har alternative investeringer, og kun de med en andel av investeringene i rentefond. 

Stor variasjon i hva det investeres i

Framover trengs massive investeringer innenfor en rekke områder. Energi skal produseres med lavere karbonutslipp samtidig som fortsatt urbanisering, digitalisering særlig kunstig intelligens krever mye energi. I tillegg er det flere som ønsker å flytte viktig produksjonen nærmere eget territorium, det gjelder særlig kritiske komponenter slik som halvledere.

– Infrastruktureiendeler har lange og sikre kontantstrømmer, god inflasjonsbeskyttelse og er mindre følsom for den økonomiske utviklingen enn for eksempel aksjer og renter. Infrastruktur passer derfor godt inn sammen med aksje- og renteinvesteringene i pensjonsprofilene, sier Hatlebrekke.

Oljefondet har nylig investert omtrent 10,6 milliarder kroner i et infrastruktur-fond innen fornybar energi. I DNBs pensjonsprofiler vil infrastrukturandelen gradvis øke til 2,5 prosent av kapitalen i pensjonsprofilene og vil redusere andelen renteinvesteringer i porteføljen.

– Gjennom pensjonsprofilene får du tilgang til en gjennomtenkt portefølje på en måte som de fleste ikke kan sette sammen på egen hånd. De inneholder fond kun tilgjengelig til profesjonelle kunder, slik som næringseiendom, private equity og nå infrastruktur, som vi mener gir en gode forutsetninger for både langsiktig vekst og spredning av risiko for mer krevende tider, sier Hatlebrekke.

Marthe Hammerø forvalter DNBs infrastruktur-fond. Foto: Stig B. Fiksdal

En annerledes investering

Infrastruktur-investeringer er et enormt marked, hvor mye ikke er børsnotert.

– Vi velger spesialister på investeringer direkte i infrastruktur, sier Marthe Hammerø som forvalter infrastrukturfond i DNB Asset Management. 

Dette er fond som er beregnet for profesjonelle investorer med lang horisont. Årsaken er nettopp at det tar lang tid både for fondene å investere, få avkastning og realisere investeringene. Det har altså mange av de samme egenskapene som private equity.

– Derfor er det ekstra viktig å velge riktige fond og vite hva slags investeringer du blir med på. Vi ønsker å investere i etablerte forvaltere som har vist at de er gode på infrastruktur, sier Hammerø.

Hun peker på at en av forskjellene mellom private equity og infrastruktur, er at førstnevnte typisk investerer i selskaper hvor man tror det er en betydelig oppside, mens forvalterne innenfor infrastruktur gjerne fokuserer på vesentlig nedsidebeskyttelse.

– Vi investerer hovedsakelig i megatrender slik som energiomstillingen, sier Hammerø. 

Det gjøres ved å investere i fond som drifter infrastruktur som bidrar til omstilling av energisystemet til lavere karbonutslipp, som eksempelvis fornybar energi og batterilagring.

– Forvalterne foretrekker prosjekter som er lønnsomme uten subsidier. I tillegg inngås det ofte avtaler om levering av energi i gitt mengde til gitt pris til markedsmessige betingelser. Det kan ta vekk litt av oppsiden, men beskytter også nedsiden, sier Hammerø.

Ønsket om nok energi til overkommelig pris fra land med lav geopolitisk risiko, og så lavt klimautslipp som mulig åpner for flere investeringsmuligheter i årene framover.

– Både ønske om å redusere geopolitisk risiko og ønske om mer ren energi krever massive investeringer framover, avslutter Hammerø.

Forvaltningskostnadene i pensjonsprofilene endres ikke som følge av utvidet investeringsområde. 

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.