Fond og sparing:

Rekordhøy spareaktivitet i 2020

2020 avsluttet med sparetall som overrasker og gleder.

SPARING: - Det er spesielt gledelig å se at unge setter av penger i fond, sier Bengt Olav Lund, direktør sparing og pensjon for personkunder i DNB. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 25. jan. 2021
Artikkelen er flere år gammel

I koronaåret ble vi tvunget til å bruke mindre penger på reise, restaurant og tjenester. Det gjorde blant annet at vi brukte mer penger på varer og julegaver. Det begrenser seg derimot hva vi trenger å handle inn. Siden renten har gått ned, og mange har beholdt sine inntekter, har dette ført til at innskuddene i bankkontoene har svulmet og sparing i fond når nye høyder. 

Største tegning i 2020 kom i desember

DNBs privatkunder gjennomførte nettotegning av fond på 1,9 milliarder kroner gjennom appen Spare, dnb.no og gjennom investeringsrådgivere i både DNB-fond og eksterne fond.

- Det er gledelig å se at mange sparer i fond; det er spesielt gledelig å se at unge setter av penger i fond, sier Bengt Olav Lund, direktør sparing og pensjon for personkunder i DNB.

Spareavtaler er en utmerket måte å spare på i aksjemarkedet
Bengt Olav Lund

Unge sparere har en klar fordel

Lund peker på at unge sparere har mulighet til å ha lenger sparehorisont der fordelene til rentes-renteeffekten blir mest merkbare. Lave renter gjør at investorer må se andre steder for å få muligheten til langsiktig avkastning. Samtidig er det også større svingninger i aksjefond, noe kundene fikk merke i mars, da DNBs personkunder innløste 2,3 milliarder kroner.

- Det er viktig å huske at sparing i aksjefond er langsiktig sparing, du bør ha minst fem års horisont, og kundene må være forberedt på svingninger underveis, sier Lund.

Se hvor lang sparehorisont som anbefales.

Nettotegning på 6,7 milliarder i koronaåret

Hele 6,7 milliarder ble nettotegnet gjennom DNBs egne kanaler i interne og eksterne fond. DNBs fond er også tilgjengelig hos eksterne distributører, tegning via eksterne distributører er ikke inkludert i tallene.

- Det ser ut som om både kunnskapen og interessen for sparing øker, sier Lund.

Han viser til at det er blitt enklere å skaffe seg informasjon om fond og sparing og at valgmulighetene for sparing er større enn noensinne.

AKSJEFOND: Spareavtaler er en utmerket måte å spare på i aksjemarkedet, sier Bengt Olav Lund. Foto: NTB scanpix

En utmerket måte å spare på i aksjemarkedet

Aksjefond er en langsiktig spareform, og Lund mener det derfor er gledelig å se at stadig flere setter opp spareavtaler som tikker og går:

- Vi har sett en volumøkning på 36 prosent i spareavtaler. Spareavtaler er en utmerket måte å spare på i aksjemarkedet, sier Lund.

Vi så at det var mer kontanter i aksjesparekontoen under sommeren 2020, er det fortsatt mye kontanter på sidelinjen i aksjesparekontoen?

- Vi så at mange kunder valgte å selge seg ned i aksjer og aksjefond da strenge tiltak mot koronapandemien første gang ble innført i mars. Men nå er vi snart tilbake til de nivåene vi så i februar 2020, så andelen av midler på bankkonto i aksjesparekonto har sunket i takt med stigende aksjemarkeder, forteller Lund.

Andelen av midler på bankkonto er hvor stor andel av de totale midlene på aksjesparekonto som fortsatt står i kontanter, og dermed ikke er investert i aksjer eller aksjefond. 

Fortsatt sterk vekst i Spare

Viktigheten av digitalisering kom tydelig fram under pandemien.

- Vi ser fortsatt kraftig vekst i bruken av appen Spare, både når det kommer til antall transaksjoner og antall brukere, sier Lund.

Spare blir fortløpende oppdatert med ny funksjonalitet. Blant annet kan man nå se de største beholdningene i enkeltaksjer, regioner og bransjer for fondene som er tilgjengelig i aksjesparekontoen.

- Det kommer hele tiden nyheter og forbedringer i brukeropplevelsen, sier Lund.

Han påpeker også at nå kan alle som får pensjonskonto hos DNB snart bruke Spare-appen selv om man ikke er bankkunde. 

*Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.