Ser markedsaktørene lyset i tunellen?

Oslo Børs falt kun én prosent. Krigen i Ukraina har synliggjort svakhetene i Europas energisikkerhet og førte til at energiprisene hadde en prisutvikling uten sidestykke.   
– Amerikanske S&P500 falt til sammenligning nesten 20 prosent målt i dollar, sier Glenn Sørensen.

Sørensen er porteføljeforvalter på teamet som blant annet forvalter DNBs serie av kombinasjonsfond. Han påpeker at en sterk dollar gjør at fallet målt i kroner er omtrent halvparten.

– På tross av en kraftig korreksjon syns vi ikke at aksjemarkedet er billig og opprettholder en moderat undervekt, sier Sørensen.

Han peker på at P/E-multiplene i aksjemarkedet er på median-nivå siste 20 år.

– Renteplasseringer har blitt et reelt alternativ, og vi mener risikopremien for aksjer fortsatt er i den lave enden, sier Sørensen.

Selskapene har hittil klart å velte økt innkjøpspriser og lønninger over på konsumentene, og husholdningene har klart å opprettholde konsumet ved å tære på penger spart under pandemien.

– Denne kilden til forbruk vil etter hvert reduseres, og vi tror at press på marginene vil kunne følge, sier han. 

Global resesjon er vanlig oppfatning i markedet

– Markedsaktørene er tydelige; de mener verdensøkonomien står ovenfor vesentlige utfordringer også i 2023, sier Sørensen.

Han påpeker riktignok at de fleste forventer kun en mild resesjon som vil treffe både Europa og USA.

– Det er ikke nødvendigvis lys i tunnelen enda, sier Sørensen.

Under en resesjon pleier vanligvis sentralbankene å gjennomføre tiltak for å stimulere økonomien, blant annet redusere styringsrentene.

– Det er gjengs oppfatning om at sentralbankenes terskel for å senke styringsrentene er høyere selv om inflasjonen skulle ha nådd toppen, sier han videre.

Kina med u-sving i koronapolitikken

Kina har holdt en strengere linje enn Vesten, men nå går tiltakene mot slutten.

– En gjenåpning er åpenbart positivt for veksten i Kina, og deres handelspartnere. Vi har tatt vekstmarkedene opp til nøytralvekt, sier Sørensen.

Kinesiske husholdninger har akkumulert oppsparte midler gjennom pandemien, og de har oppdemmet etterspørsel etter tjenester fra servicesektoren.

– Vi ser tegn til at kinesiske myndigheter ser med litt vennligere øyne på internettselskapene, og det er en mykere retorikk mellom USA og Kina, sier Sørensen.

Han nevner også at den amerikanske dollaren ser ut til å ha toppet ut for denne gangen og at dollaren har svekket seg de siste tre månedene.

– En svakere dollar er positivt for vekstmarkedene, sier Sørensen.

– Til tross for risikoen for kraftig økt smitte og mulige kortvarige nedstengninger er vi nå mer positiv til fremvoksende markeder, forteller han videre.

Økt eksponering mot vekstmarkedene har blitt finansiert ved å selge noe amerikanske aksjer og ved reduksjon av kontantandelen. 

Justeringer i renteporteføljen

– Vi har ikke gjort store endringer i porteføljene siden forrige måned, sier Sørensen.

I tillegg til justeringene i aksjedelen har de solgt norske lavrisikoobligasjoner og erstattet det med globale lavrisikoobligasjoner. Globale obligasjoner har ofte høyere løpetid, og har dermed blitt rammet hardere av renteøkningene enn de norske variantene.

– Vi har dermed lukket durasjonsundervekten vi har hatt i lang tid; vi har ikke noen sterke holdepunkter for at globale renter skal gi lavere avkastning enn norske, sier Sørensen.

Han forteller også at de ikke tror den amerikanske sentralbanken vil sette opp renten mer enn allerede kommunisert. Den norske sentralbanken har ikke hatt behov for like sterke renteøkninger som i USA, og dermed anser de at en nedjustering av rentebanen ikke er like sannsynlig her hjemme.

– Vi tror det er større sannsynlighet for at renteforventningen holder seg stabil, eller at den reduseres noe, men kombinasjonen gjør at vi nå har nøytral durasjonsvekt i renteporteføljen, avslutter Sørensen.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.