DNB har gjennomført en befolkningsundersøkelse om pensjon, og der sier 60 prosent av de spurte at de sparer til pensjon.

– De vanligste spareformene er nedbetaling av gjeld, sparing på sparekonto og i fond, sier DNBs pensjonsekspert Stian Revheim.

Han peker på at menn oppgir flere spareformer enn kvinner og det er flere menn enn kvinner som oppgir at de sparer til nettopp pensjon. Spareformer som kommer i tillegg er gjerne aksjer og aksjefond.

– Vi ser at de som interesserer seg for pensjon og som selv oppgir at de har høyere kunnskap, også setter i gang med sparing. De oppgir som regel også høyere sparebeløp, sier Revheim.

I tillegg er det slik at de som er oppmerksomme på at de skal spare langsiktig til pensjon gjerne også har valgt aksjefond og investeringer med høyere risiko og høyere forventet avkastning.

– En nedbetalt bolig gir deg lavere løpende kostnader, men en bolig du bor i gir deg ikke nødvendigvis noen inntekter til å leve av, minner pensjonseksperten om. 

Kjenn din pensjonsordning

– Vi ser at mange ønsker seg mer informasjon og mye av informasjonen finnes der ute. De fleste får informasjonen om pensjonsordningen gjennom arbeidsgiver, sier Revheim.

Han merker seg at ansatte i offentlig sektor oftere etterlyser mer informasjon enn de i privat sektor.

– Det har vært flere endringer i pensjonsordningene også i offentlig sektor. Pensjonsopptjeningen framover i offentlig sektor er ikke like bra som den har vært. Det er ikke lengre sluttlønnen din som danner grunnlaget for pensjonen, men lønnen du har hatt hvert enkelt år, sier Revheim.

Hovedpunktene for offentlig sektor er opptjening på 5,7 prosent av lønnen opptil 12 ganger grunnbeløpet (1G = 130.160 kroner i 2025), denne potten stiger med veksten i G. I tillegg kommer AFP-ordningen.

– En fordel offentlig sektor har, er at alle har samme opptjening og at utbetalingen er livsvarig, sier Revheim. 

I privat sektor har du en opptjening som ligger et sted mellom 2 og 7 prosent av lønn opptil 7,1G, og inntil 18,1 prosent mellom 7,1 og 12G. Du er avhengig av avkastning for at beløpet skal stige. Du kan velge hvilken aksjeandel du ønsker, og hvis bedriften din har valgt et begrenset utvalg, kan du ta over forvaltningen selv.

– Bytter du jobb i privat sektor må du selv finne ut hvilken ordning jobben har, hvilket utvalg og kostnader som gjelder og om du har AFP. Bytter du jobb innenfor offentlig sektor er hovedtrekkene i ordningen lik uansett hvor du jobber.

Ta en svipptur innom en pensjonskalkulator

– De som sjekker pensjonen sin og har fått vite forventet pensjonsutbetaling, de tar gjerne grep og sparer mer til pensjon. Jeg syns det er en bedre løsning enn å få overraskelsen når det begynner å bli for sent til å påvirke utfallet, sier Revheim.

– Det er vesentlig enklere å spare opp til en god pensjon dersom du er 30 enn dersom du er 60, sier Revheim.

Med lang horisont har du mulighet til å oppnå rentesrente avkastning på innskuddene, i tillegg får du muligheten til å spre innskuddene over lengre tid. Det gjør at sparebeløpene blir mer overkommelige for dem som starter tidlig.

Les mer om rentesrente her!

Positivt at en større andel sparer til pensjon

– Det positive er at vi ser at en stadig større andel forteller at de sparer til pensjon, sier Revheim.

Veksten kommer i alle aldersgrupper, men høyest andel er i gruppene som er over 45 år.

– Beløpene har falt litt siden vi gjorde forrige undersøkelse for menn. Det har nok med at kostnadene har økt, samtidig ser vi at kvinner har økt beløpene sine, sier Revheim.

Gjennomsnittlig har menn fortsatt rapportert høyere beløp, med omtrent 3.200 kroner i måneden, mens kvinner i snitt rapporterer 2.600 kroner.

– Jeg minner om at dette sparebeløpet er sammenlagt av eksempelvis nedbetaling av boliglån, sparing på konto og i fond, sier Revheim.

Han forteller også at dette er snitt-tall for dem som oppgir at de sparer.

– Det er en betydelig gruppe som oppgir at de dessverre ikke har økonomisk mulighet til å spare ekstra, avslutter Revheim. 

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.