Den første myten er at indeksforvaltning gjøres av datamaskiner. I DNB er det tre personer som jobber utelukkende med indeksforvaltning. I tillegg gjennomføres aksjehandler av en sentralisert «dealing desk».

– Vår rolle er å gjøre minst mulig, men det dukker hele tiden opp vurderinger vi må ta. Blant annet såkalte «corporate actions» og endringer i indekssammensetningen, hvor vi hele tiden forsøker å ta kloke valg som gir best mulig resultater for kundene, sier indeksforvalter Eivind Aukrust. 

En indeks er ikke en indeks

Et aksjemarked kan splittes opp i utallige måter, som på regioner og sektorer. Du kan også ha ulike indekser for hvordan aksjene skal vektes. Det normale er at hver aksje vektes basert på markedsverdien til selskapet, selv om det også her finnes utallige varianter, særlig dersom du går over i børsfondenes verden.

– Et globalt indeksfond kan ha 1.400 selskaper i fondet, mens et globalt fond som investerer i mindre selskaper kan ha flere tusen, sier Aukrust.

Selv når indeksfondene følger samme indeks kan det være forskjeller. Forskjellen mellom 25. og 75. prosentil for fond som følger MSCI World siste tre år var 0,76 prosentpoeng ved utgangen av februar 2025. Forskjellen i kostnad mellom disse fondene var i snitt 0,21 prosentpoeng, ifølge data fra Morningstar.

– Fordi det ligger en rekke vurderinger til grunn rundt både selskapshendelser og endringer i indekssammensetningen, har vi lansert DNB Global Enhanced Index og DNB Global Enhanced Small Cap, sier Aukrust.

I disse fondene kan forvalterne å ha litt større avvik mot indeksen for å forsøke å utligne noen av ulempene indeksfondene kan ha. 

Er det et problem at indeksene er topptunge?

Når du kjøper en så stor andel av selskapene i et marked, eller segment, så får du med deg både vinnere og tapere.

– En vanlig kritikk er at du får med deg alle taperne i indeks, at indeksfond blir topptunge eller at det blir stor risiko i et globalt indeksfond når USA er så viktig for utviklingen, sier Aukrust.

Alle er varianter av at det finnes nedsider i tradisjonell indeksforvaltning.

– Samtidig har indeksfond vist seg å være irriterende vanskelige å slå over tid, sier Aukrust.

I første kvartal 2025 har norske investorer solgt globale og indeksfond for USA, og kjøpt europeisk indeks.

– Indeksfond er på mange måter selvrensende. Det kommer nye aksjer inn, og det går gamle aksjer ut av indeks hele tiden. Hvis europeiske aksjer tar igjen det tapte siden 2008, så vil det også få en betydning for et globalt indeksfond, sier Aukrust.

– Vi tilbyr både pakkeløsning, gjør-det-selv og skreddersøm til kunder her i DNB, sier Aukrust.

I pakkeløsningene kan du velge mellom indeks, DNB Spare, og aktiv i DNB Aktiv. Dersom du ønsker å redusere USA-risikoen er det mulig både gjennom pakkene, men også ved å legge til fond til sparingen som investerer utenfor USA.

Les mer: Slik reduserer du risikoen i sparingen.

Kjøper de fleste aksjene i en indeks

Når indeksforvalter kjøper de fleste aksjene som er i indeks, vil det være med både vinnere og tapere. Det er hele hensikten med indeksforvaltningen.

– Erfaringen er at det ofte er et fåtall aksjer som står for en viktig del av markedets avkastning. Og de aksjene får du i et indeksfond. Du får summen av hva alle aktører gjør i markedet, sier Aukrust.

Han peker på at aksjemarkedene raskt absorberer ny informasjon. Indeksfond er pristakere i et marked og ikke de som setter verdien av aksjer.

– Vi forsøker å kjøpe og selge uten at kursene beveger seg. Om noe så vil det være et tegn på det motsatte av at noen få aksjer driver markedet, siden indeksfond kjøper eller selger alle aksjene, sier Aukrust. 

Må indeksfond kjøpe aksjer som stiger i verdi?

Flere hevder indeksfond må kjøpe det som stiger i verdi, og selge det som faller.

– Det er riktig i noen tilfeller. Vi kjøper når vi får penger inn i indeksfondet, og selger når kundene selger andeler. I tillegg gjør vi endringer dersom det skjer endringer i indekssammensetningen, sier Aukrust.

Tenk deg at du eier 100 aksjer av noe som dobler seg i verdi, mens resten av eiendelene dine er uendret. Da vil posisjonen også få dobbelt så stor vekting automatisk, fondet trenger ikke å gjøre noe.

– En av fordelene med å følge en markedsverdivektet indeks er at vi kan redusere handelen så mye som mulig, sier Aukrust.

Det finnes andre måter å vekte på, men da kan omløpshastigheten øke. Det betyr at forvalterne må kjøpe og selge aksjene oftere, og det øker også de direkte og indirekte kostnadene for fondet. Derfor er det også viktig for kundene at kjøp og salg holdes på et minimum.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.