Aksjefond

- Spareavtaler i tider som dette er veldig lønnsomt

– Den beste 10-årsperioden for fondssparing i dette årtusenet startet midt i finanskrisen, sier fondsforvalter Erlend Fredriksen.

OPPMUNTRENDE: Fondsforvalter Erlend Fredriksen har regnet på verdien av spareavtaler gjennom dårlige aksjemarked. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 5 min lesetid
Publisert 30. apr. 2020
Artikkelen er flere år gammel

Erlend Fredriksen forvalter til daglig fondet DNB Emerging Markets og har lang erfaring med finansiell analyse. Nå har han regnet på verdien av å beholde sin faste sparing gjennom nedgangstider.

Funnene burde berolige, for ikke å si oppmuntre, de fleste fondssparere.

Veldig lønnsomt for de som har muligheten

Fredrikser sier at det dessverre er det på langt nær alle som er i en så heldig posisjon om dagen at de kan spare penger. 

- Men for dem som kan, er det ingen tvil om at markedssituasjonen vi er inne i nå er en kjempemulighet til å gjøre gode investeringer for fremtiden.

I aksjemarkedet kan du gå fra å føle deg som et geni til å føle deg som en idiot på veldig kort tid
Erlend Fredriksen

For mange virker det rent intuitivt feil å putte penger i et marked når usikkerheten er som høyest, forklarer han.

- Å se sparepengene sine svinge kraftig i verdi, er vanskelig. Det er ikke mange arenaer hvor du kan gå fra å føle deg som et geni til å føle deg som en idiot på så kort tid som på børsen.

Ifølge analytikeren tilsier historiske tall at det å kjøpe jevnt gjennom usikre perioder på børsen normalt vil være veldig lønnsomt.

- Spareavtaler i aksjefond gjennom nedturer gir deg en boost når det går opp igjen, sier Fredriksen.

FINANSKRISEN: Regnestykkene viser at de som startet spareavtaler midt oppi finanskrisen tjente veldig godt på dem. Årene etter ble århundrets beste. Foto: NTB Scanpix

Vi har sjekket 4.347 rullerende tiårsperioder

Fredriksen har regnet på hvordan det ville gått med sparepengene til en fondssparer dersom han eller hun hadde spart 1000 kroner hver måned i et norsk indeksfond, gjennom ti år [1].  

Personen har med andre ord kjøpt fondsandeler for totalt 120.000 kroner gjennom 10 år.

I sine beregninger har Fredriksen tatt utgangspunkt i en All-Time-High på Oslo Børs, nemlig 6. mai 1998. Årsaken til at han valgte toppen i 1998 var for å se om det hadde noen betydning for utfallet om sparingen begynte «på toppen» av et marked. Fra toppen 1998 og fram til 29. mars 2020 finnes 4.347 mulige 10-års perioder. Ville noen av periodene gitt tap, eller andre vært mer lønnsomme?

Beregningene tar utgangspunkt i at spareavtalen begynte på en All-Time-High
Erlend Fredriksen

I grafen under ser du resultatet av beregningene.

X-aksen (den vannrette) er gitt som avslutningstidspunktet for 10-årssparingen og satt som salgstidspunkt av fondsandelene, mens y-aksen (den loddrette) viser verdien på  salgstidspunktet. Den røde stiplede linjen viser beløpet som totalt er spart, 120.000 kroner. Den grønne viser sparepengene inkludert avkastning. 

60 % AVKASTNING: Av grafen ser vi at en fondssparer i snitt kan forvente 60 prosent avkastning ved månedlig sparing gjennom 10 år. Foto: Graf utarbeidet av DNB Asset Management

Seksti prosent avkastning på ti år betyr at du ved å spare 1.000 kr. hver måned, uavhengig av tiårsperiode, i snitt ville sittet igjen med 192.000 kr. etterpå. Det tilsvarer en årlig avkastning på ca. 5 prosent per år på de 120.000 kronene. Ikke enormt, men langt høyere enn bankrenten i perioden.

Det er særdeles sjeldent at noen taper på langsiktig sparing i fond
Erlend Fredriksen

I kun 21 av disse 4.347 tiårsperiodene (0,5 prosent av dem) ble sluttverdien under 120 000 kr. Nesten 99 prosent av periodene ville gitt en avslutningsverdi på over 150 000 kroner. Det er med andre ord særdeles sjeldent man taper penger på en månedlig spareavtale i aksjefond gjennom 10 år. Faktisk ville over ¾ av periodene gitt en sluttverdi som var 50 prosent høyere enn innskutt beløp.

Noen perioder har imidlertid vært langt mer lønnsomme enn andre. La oss ta en titt!

Den beste perioden for sparing i dette årtusenet startet midt i finanskrisen

Vi tar fremdeles utgangspunkt i en spareavtale på 1000 kroner i måneden gjennom ti år. Går det an å finne kjennetegn på hvilke perioder som var mest og minst lønnsomme?

- Den aller dårligste 10-årsperioden ga en avkastning på -9 prosent. Det interessante med denne perioden er at dersom spareren hadde ventet bare én handelsdag før salg av andelene, så ville sparepengene ha blitt verdt 121 000 kroner. Én eneste dag ekstra og tap hadde vært unngått!

Fredriksen forklarer at hadde han stoppet sparingen og latt beløpet stå i ett år ekstra inne i fondet ville verdien nesten ha doblet seg.

- Aksjemarkedet belønner tålmodighet rikelig, smiler Fredriksen.

Og minner på at at hvis man ser på den mest lønnsomme tiårsperioden for fast sparing, så startet denne interessant nok midt under Finanskrisen. Da var forholdene omtrent som nå. Det svingte kraftig opp og ned, mest ned.

Det var ingen kul følelse å spare under finanskrisen, men det ble århundrets mest lønnsomme tiårsperiode
Erlend Fredriksen

- Dersom du startet fondssparingen din 26. september 2008 ville du nok umiddelbart ha angret, sier fondsforvalteren.

Han forklarer at du ville tapt 8.3 prosent første handelsdag og i løpet av den neste måneden ville du sett åtte dager med fall på mer enn fem prosent.

- Den siste handelsdagen av den første måneden du sparte falt Oslo Børs med hele -9,2 prosent! Utrolig nok var dette kun den tredje verste dagen i Finanskrisen og i datasettet vårt. Det var ingen kul start på sparingen for dem som begynte da, sier han.

Og legger til: 

- Ved å fortsette å systematisk spare en tusenlapp i måneden de neste ti årene ville du likevel ha mer enn doblet pengene dine. 

OPPSTART FINANSKRISEN: Begynte du en spareavtale under finanskrisen angret du nok i starten, men det tok ikke langt tid før spareavtalene var i pluss Foto: Graf utarbeidet av DNB Asset Management

Tålmodighet belønnes rikelig av aksjemarkedene

Fredriksen minner om at å spare i fond er ingen quick fix til rikdom

- Sparing kan være kjedelig fordi det kan ta lang tid før du ser resultatene. Etter hvert vil du imidlertid oppleve av du får avkastning på tidligere oppnådd avkastning, og da baller det på seg. Slik vil de første innskuddene som regel gi langt høyere totalavkastning enn de siste innskuddene.

Han forklarer at regnestykkene deres viser at det å begynne å spare i fond i tider som dette, kan vise seg smart om noen år. 

Ikke spar det du har igjen etter forbruk. Bruk heller hva du har igjen etter sparing
Warren Buffett

- Jeg synes månedlig sparing er å anbefale, både fordi det er lettere å sette av litt månedlig og fordi man da unngår å la følelser påvirke kjøpstidspunktene.

Verdens kanskje mest kjente investor, Warren Buffett, har en mye sitert regel for sparing: "Ikke spar hva du har igjen etter forbruk, men bruk heller hva du har igjen etter sparing."

- Ønsker du å lykkes med fondssparing bør du lytte til Buffett, avslutter Fredriksen.

[1] Regnestykker er basert på  utviklingen i Oslo Børs Hovedindeks, OSEBX. Det er ikke hensyntatt kostnader som vil påløpe i et indeksfond. I vårt norske indeksfond DNB Norge Indeks er forvaltningshonoraret 0,20 % per år.

Merk:  Fremtidig avkastning i fond vil alltid avhenge flere forhold. Blant annet av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen i fond vil i perioder være negativ som følge av kurstap.

Ønsker du personlige råd rundt egne investeringer bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.