Grønske på hjernen kan gi en skikkelig korreksjon

Under DNB Invest, en digital konferanse for investorer, snakket Alexander Opstad, konserndirektør for DNB Markets, med Jan Petter Sissener, forvalter av fondet Sissener Canopus. Sissener blir ofte omtalt «nestor» etter over 40 års erfaring i det norske verdipapirmarkedet.

Hva tror du om markedet fremover, spør Opstad.

- Jeg venter på en ordentlig korreksjon. Jeg føler vi har mange bobletendenser i markedet og spesielt innenfor det grønne segmentet, svarer Sissener.

Selv om han venter på korreksjonen, venter han en renteoppgang som kan få følger for aksjemarkedene.

 - Vi er forsiktige generaler. Vi tror at rentene fortsatt tikker oppover og at mange av de luftige vurderingene vi ser i markedet kommer til å reverseres, og til dels få en brutal nedtur. 

Minner om dotcom-boblen

- Aksjemarkedet minner meg mye om tiden fra 1998 til 2000, den såkalte dotcom-boblen, sier Sissener. 

Dotcom-bølgen var kjennetegnet av at teknologiselskaper uten historikk og fortjeneste steg svært mye. 

- Myndighetene hjelper oss med å dytte penger inn i en grønnere retning, det er visstnok dit pengene skal gå. Men aksjer skal, over tid, prises på bakgrunn av kontantstrømmen selskapene genererer, sier Sissener.

I etterkant av dotcom var det mange selskaper som gikk konkurs, men det reiste seg også giganter – og nye giganter har blitt skapt hele veien siden den gang.

- I disse nymotens selskapene klarer ikke min kalkulator å regne hjem aksjekursene. Mange av de grønne selskapene kommer til å gå at skogen, men noen kommer til å blomstre opp som skikkelige vinnere, sier Sissener og trekker igjen parallellen til dotcom. 

Grønnbrune muligheter

Du leter altså etter Amazon anno 2002 blant restene etter det grønne, hvis det er slik du spår, spør Opstad.

- Vi må finne de selskapene som er litt grønnbrune, som faser ut brunt og fremstår som mer bærekraftig enn de gjør i dag. Disse prises ikke i dag på at de har betydelig bærekraftspotensial, svarer Sissener. 

Ørsted er kanskje et av selskapene som har gjort denne transformasjonen, er det noe annet du vil trekke fram, spør Opstad.

- Vi synes et tysk energiselskap er spennende, men dessverre kan vi ikke eie det. Det er fordi Norges Banks etiske råd, som vi følger, har bannlyst dette selskapet på grunn av for mye kull. De skal satse milliarder på milliarder av euro på fornybart. På et tidspunkt vil det komme et skjæringstidspunkt hvor selskapet blir grønt nok, forklarer Sissener. 

Elektrifisering gjør at vi trenger mer strøm

Det er mye som elektrifiseres, blant annet biler, båter og plattformer i Nordsjøen.

- Vi trenger mer elektrisitet på grunn av alt som skal elektrifiseres. Så får vi diskutere om vi skal ha vind, sol og, kanskje jeg skal banne i kjerka – atomkraft. Atomkraften er i det minste stabil uavhengig av vær og vind, hevder Sissener.

Er det nok bærekraftige investeringer, eller er det derfor vi har sett denne effekten på markedet?

- Alle vil være politisk korrekte, det er enkelte som har fått grønske på hjernen. Det har medført at det er en enorm flyt av penger inn i investeringer som ikke finnes. Derfor mener jeg det er bobletendenser, sier Sissener

«Reopening trade»

Etter at pandemien er over er det mange som sitter inne med penger de har lyst til å bruke igjen.

- Med de massive stimulansepakkene og etter gjenåpningen har skjedd, vil stimuliene avta fort, og vi vil se at inflasjonspress i økonomien og rentene tikker oppover, sier Sissener.

Tåler verden høyere rente?

- Jeg tror ikke verden har noe alternativ til høyere renter. Skal denne grønne bølgen ha noen hensikt, må det innføres CO₂-avgifter ved grensene. Det kan ikke være slik at europeisk og amerikansk næringsliv skal ta alle byrdene, hvis man i resten av verden setter opp kullkraftverk, sier Sissener og peker på at også dette vil kunne virke inflasjonsdrivende. 

Ordentlige aksjer

Du sa i Sissener-podkasten at ordentlige aksjer er ordentlig billige, hva mener du med det?

- Det er noen uker og prosenter siden jeg sa det, men det er ikke noen tvil om at mange av de tradisjonelle aksjene, de som har god inntjening og kontantstrøm, bra ledelse, og en forretningsmodell som vi vet virker, slett ikke er galt priset eller til og med billig, sier Sissener.

Samtidig er det noen tendenser på kort sikt som gjør Sissener varsom.

- Mange har tjent masse penger i aksjemarkedet. Det er kjempegøy. Når vi åpner igjen, da skal pengene brukes fra aksjemarkedet. Det kan skape nedadgående trend. Noen bør ta gevinst allerede nå, sier han.

På tross av disse advarslene kommer Sissener med lysere varsler.

- Jeg tror dette ender bra, fordi vi får mye stimuli fra sentralbankene. Jeg tror ikke det endrer utfallet for grønne selskaper. Vi må se kontantstrøm fra selskapene på et eller annet tidspunkt. De ordentlige selskapene er ikke dyrt priset, den markedstekniske nedsiden er ikke så høy, avslutter Sissener. 

Se hele sendingen her.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene og verdipapirene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.