Det du bør vite om studiegjeld og triksene for å holde gjeldshaugen nede

- Det er viktig å ha et bevisst forhold til pengene du får fra Lånekassen, sier forbrukerøkonom.

HVA VIL JEG? Å finne ut av hva du skal bli kan fort bli dyrt. Ung-ambassadør Levi Try har selv vært innom flere studier. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 5 min lesetid
Publisert 20. mai 2022
Artikkelen er flere år gammel

I snitt hadde studenter en studiegjeld på 333.000 kroner ved avsluttet utdanning i 2021. Det viser tall DNB Nyheter har fått fra Lånekassen. 

Om ikke dette er en høy nok sum så har også antall studenter som skylder Lånekassen én million kroner eller mer, økt de siste årene.

- Jeg møter mange unge som ikke er klar over at pengene fra Lånekassen faktisk kan påvirke hvor mye de får i boliglån, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

Slik påvirker studiegjelden

Når du søker om boliglån må bankene forholde seg til boliglånsforskriften, som blant annet sier at du kan maksimalt ha fem ganger inntekten din i gjeld. Her tas all gjeld med i regnestykket, inkludert studiegjeld.

Sandmæl illustrerer hvordan studiegjelden kan påvirke boliglånet til en som er ferdig studert.

- "Kari" er ferdig utdannet og har akkurat fått seg jobb. Hun har en årlig inntekt på 455.000 kroner og tenker at med en stabil inntekt i baklomma er tiden inne for å søke om boliglån. Men, Kari har også tatt opp et studielån på 300.000 kroner. Regnestykket blir da følgende: (*)

Brutto årsinntekt: 455.000 kroner
- Studiegjeld: 300.000 kroner
= Innvilget boliglån: 1.975.000 kroner

Formel: (Lønn x fem) – samlet gjeld = mulig innvilget boliglån.

(*) Det er flere elementer banken ser på når du skal søke boliglån, blant annet betalingsevnen, betalingshistorikk, ev. betalingsanmerkninger og om du har spart nok (egenkapital).

Kari får altså innvilget et boliglån på rett under 2 millioner kroner. I dag er gjennomsnittlig kvadratmeterpris i Oslo på 87.706 kroner når vi ser på tall fra april. Ut ifra dette vil altså Kari ha råd til en leilighet på 22 kvadratmeter.

Hvor mye kan du forvente å få i samlet studiegjeld?

Hvor mye du vil sitte igjen med i studiegjeld vil variere ut ifra forhold som: 

  • Hva slags skole du går på 
  • Hvor lang utdanning du tar 
  • Om du gjennomfører graden din 
  • Om du bor borte eller hjemme 
  • Om du studerer i utlandet.
De som studerer i utlandet kan ha høyere gjeld enn de som kun har studert i Norge
Solbjørg Sørensen

Utenlandsstudier kan gi høyere gjeld 

I snitt hadde de som endte en bachelor i Norge i 2020 en samlet studiegjeld på 302.000 kroner, viser tall DNB Nyheter har fått fra Lånekassen. De med master hadde en gjennomsnittlig studiegjeld på 409.000 kroner.

For studenter som har studert i utlandet var gjennomsnittsgjelden på 599.000 kroner, der de med bachelor i snitt har 524.000 kroner og 652.000 for master.

- Våre tall viser at de som har studert i utlandet kan ende opp med høyere gjeld enn de som kun har studert i Norge, som regel fordi de betaler høye skolepenger ved utenlandske læresteder, forteller Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen.

EN DAG I MORGEN: - Det er viktig for oss at studentene vet at studielån er gjeld som må betales tilbake, sier Anette Bjerke i Lånekassen. Foto: Lånekassen

Dette er viktig at studentene er klar over

- Lånekassen er opptatt av å gi god informasjon om støtteordningene og hva som er vilkårene for å få lån og stipend. Det er viktig å være klar over hva som skal til for å få omgjøring til stipend fordi det påvirker størrelsen på gjelden du etter hvert skal betale tilbake. Vi har utviklet veivisere på lanekassen.no hvor dette skal være enkelt å sette seg inn i, sier Bjerke.

Bjerke sier de opplever at mange av kundene er opptatt av å ikke bygge seg opp en for stor gjeldsbyrde. 

Hun sier det er viktig for Lånekassen å kunne tilby god og relevant informasjon til kundene gjennom hele kundeforholdet, slik at de kan de ta informerte og gode valg rundt egen økonomi. For å bidra til å gi bedre oversikt over totalen i egen økonomi, har Lånekassen utviklet en løsning for å vise saldo studiegjeld i mobil- og nettbank

Gjennom studietiden er det lurt å holde et øye med hvor stor gjeld du har og hvor mye du kan forvente å måtte betale tilbake til Lånekassen i måneden, påpeker Sandmæl. Denne informasjonen finner du på «Dine sider» på Lånekassen sine nettsider.

- Vi gir informasjon om tilbakebetaling allerede fra første låneopptak. Det er viktig for oss at studentene vet at studielån er gjeld som må betales tilbake, legger Bjerke til.

SPAR: - Hvis valget står mellom å betale ned ekstra på studielånet eller å spare, så anbefaler jeg sparing, sier Silje Sandmæl. Foto: Stig B. Fiksdal

Slik kan du unngå at studiegjelden hemmer deg i budrunden

Her har forbrukerøkonomen følgende råd:

Få omgjort alt lån til stipend

- For å få minst mulig i studiegjeld bør du passe på å få omgjort det du kan av studiegjeld til stipend. I dag kan du få opptil 40 prosent av basisstøtten omgjort til stipend, som betyr at du slipper å betale det tilbake.

- For å kunne få omgjort 40 prosent av lånet til stipend, må følgende krav oppfylles:

  • Du må fullføre graden din
  • Du må bo borte
  • Du må tjene under 199.591 kroner, og ha formue på under 454.075 kroner for 2022. Hvis du mottar trygd, er grensene lavere

Bytt studium hvis det ikke passer deg

- Det kan ta tid å finne ut av hva du passer til å jobbe med, og det er helt greit å være usikker. Men det kan koste deg dyrt hvis du tar fag her og der eller starter på en bachelor som tidsfordriv til du finner svaret, eller bare forblir på et studium som du ikke liker. Jo lenger du studerer, jo mer studiegjeld får du.

Les om Therese som angrer på at hun ikke byttet studium. – Jeg var redd for å være mislykket

- Er du usikker på om du befinner deg på riktig studium for deg bør du snakke med en veileder på ditt studiested.

Har du valgt feil studium? Her er spørsmålene du bør stille deg selv

Spar mens du studerer

- For å kunne få et boliglån, uten hjelp fra foreldre, må du spare 15 prosent av summen du ønsker å kjøpe for. Dette er store summer. Derfor er det lurt å starte så tidlig som mulig å spare det du kan gjennom studietiden.

- Jeg anbefaler å opprette en BSU-konto å spare fast hver måned. Det trenger ikke være store summer. Når du har mulighet, for eksempel hvis du får penger i gave kan du sette inn litt ekstra.

Bo litt hjemme

- Har du muligheten til å bo hjemme vil jeg absolutt anbefale å gjøre dette, om det så kun er en liten periode. Selv om du vil miste noe av stipendet ditt er det store summer å spare.

- Noen velger også å ta opp studielån mens de bor hjemme og putte pengene på BSU mens de studerer, siden renten på studielånet er så lav.

Utsett betalingen fra Lånekassen

- Hvis valget står mellom å betale ned ekstra på studielånet eller å spare, så anbefaler jeg sparing. Når du er ferdig som student er det gjerne boligkjøp som står for døren, og da kan det være lurt å utsette regningen fra Lånekassen og fokusere på sparingen. Sett opp et budsjett og bestem deg for hvor mye penger du skal bruke på hver post og hvor mye du skal spare.

Dette bør du ha med i budsjettet:

  • Inntekt
  • Utgifter
  • Boutgifter
  • Mat og drikke
  • Andre dagligvarer
  • Klær og sko
  • Telefon og internett
  • Reise (kollektiv)
  • Abonnementer (Netflix, Spotify, trening etc.)
  • Nedbetaling av studiegjeld
  • Sparing
  • BSU-sparing
  • Økonomisk buffer
  • Annen sparing (f.eks. ferie)