Vit at dette skjer når en bankkunde dør

Med en kronikk i Aftenposten satte enken Kirsten Sandberg Natvig for en tid siden lys på at mange pårørende ikke er forberedt på dette. I kronikken skriver hun at hun er i sjokk over hvordan storsamfunnet behandler etterlatte. For hennes del toppet det seg da hun ikke fikk innsyn i sin avdøde manns betalingsforpliktelser. 

Bankene er imidlertid forpliktet til å stenge for dette når melding om dødsfall mottas fra folkeregisteret eller pårørende. Det er i henhold til arveloven, finansforetaksloven og finansavtaleloven, samt bankens kontoavtale med avdøde.

Bankene har taushetsplikt

Fordi bankene har taushetsplikt også etter kunders død, får pårørende heller ikke innsyn i avdødes kontoer tilbake i tid.

Digitaliseringsdirektoratet har imidlertid sammen med banker og offentlige etater gått sammen om å etablere tjenesten «Digtalt dødsbo» i Altinn. Dette er en digital tjeneste som i dag er igangsatt hos flere tingretter. Tjenesten skal etter hvert gi etterlatte en helhetlig oversikt over avdødes formue og gjeld. Men dette ligger nok et stykke fram i tid siden mange tingretter, banker og andre aktuelle aktører ennå ikke er påkoblet.

Vi (DNB og Sbanken) og andre involverte banker gir etterlatte innsyn i bevegelser på avdødes kontoer 3 måneder tilbake i tid fra dødsdato og fram til aktuell dato.

Dette må banken gjøre ved melding om dødsfall:

• Avdødes kontoer sperres for å sikre midlene i dødsboet, slik at disponenter eller andre med tilgang til kontoen ikke skal kunne bruke av avdødes midler inntil skiftepapirer er mottatt.
• Betalingsavtaler slettes fordi konto er sperret og nettbank slettet. Nettbanken blir slettet fordi den er personlig og skal ikke benyttes av andre. Når betalingsavtalene ikke lenger finnes, vil leverandører normalt sende ut papirfaktura i posten. Dette vil gjøre det lettere for pårørende å fange opp aktive betalingsavtaler.
  
• Banken har plikt til å åpne for at begravelsesseremonien betales fra avdødes konto. I tillegg godkjenner vi regninger som husleie (også opphold på sykehjem), telefon, strøm, skadeforsikring og restskatt i avdødes navn inntil skifteattest foreligger maksimum 3 måneder fram i tid fra dødsdato. Banken tar ikke gebyr for å betale disse regningene.
  
• Pårørende må selv ta kontakt med andre leverandører som avdøde hadde betalingsavtaler med, for å eventuelt utsette betaling siden banken ikke kan betale alle typer regninger fra avdødes konto før skifteattest er mottatt. Du må da forklare at avdødes konto er sperret og ikke kan benyttes fram til da.
  • I tilfeller der det er spesielt vanskelig å få oversikt over all gjeld, kan pårørende gå til tingretten og be om at det utstedes proklama. Det vil si at tingretten setter inn en annonse i aktuelle medier hvor de skriver at alle som avdøde skyldte penger, har seks uker på seg til å fremme krav om det. 
  • Krav som ikke har sikkerhet og som ikke meldes innen denne frisen, bortfaller.
• Bankene har ikke lov til å la en gjenlevende ektefelle overta en avdød ektefelles konto (omregistrere den), selv om begge har disponert kontoen. Det er den som kontoen er registrert på som eier kontoen. Pengene på avdødes kontoer vil bli gjort tilgjengelige igjen når skifteattest foreligger. Banken kan imidlertid utbetale innkommet trygd / pensjon til gjenlevende ektefelle når dette kan dokumenteres.
  
• Bankenes taushetsplikt gjelder også avdøde kunder, og innsyn i bruk av konto er taushetsbelagt fra bankens side i henhold til loven. Pårørende kan imidlertid be tingretten om å få formues- og gjeldsfullmakt eller skifteattest. Med slik dokumentasjon har pårørende siden 2021 kunnet bestille kontoutskrifter fra banken for inntil tre måneder før dødsdato for å få innsyn i avdødes betalingsavtaler. I de første 60 dagene etter dødsdato kan gjenlevende ektefelle faktisk få innsyn i avdødes kundeforhold uten å ha en slik fullmakt. Skriftlig oppdrag på innsyn må likevel sendes inn til banken.
• Hvis ansvarlig for boet har hatt disposisjonsrett på avdødes konto før dødsfallet, vil tilgangen blir gjort tilgjengelig igjen når skifteattest med eventuelle fullmakter er mottatt.
• I tilfeller der for eksempel en av tre søsken har hatt disposisjonsrett til mors eller fars konto vil de to andre – etter mor/fars død – normalt ikke få mulighet til å se hvilke disponeringer som er gjort.
  

– Vi prøver å hjelpe så godt vi kan

Fagansvarlig for dødsbo i DNB og Sbanken, Bente Bøe, opplever at altfor mange ikke er forberedt på ovennevnte.

– Det er vondt å miste en man er glad i, og vi prøver å hjelpe så godt vi kan med det praktiske i en tøff situasjon. Men samtidig er vi pålagt å følge gjeldende lover og regler, forklarer hun.

For å verifisere arvinger og hvem som kan få opplysninger om avdødes kundeforhold, må etterlatte vise formuesfullmakt eller skifteattest fra tingretten før banken som nevnt ovenfor, kan gi begrenset tilgang til informasjon.

– Vi er fortsatt bundet av taushetsplikten. Selv om vi har mottatt disse dokumentene, er det begrenset hvor mye informasjon vi kan gi tilgang til, og det er av hensyn til avdødes privatliv. En kontoutskrift kan si ganske mye om livet til avdøde, forteller hun.

Bentes råd om hvordan unngå banktrøbbel

Bøe gir her råd om hvordan du bør rigge deg for å unngå at det oppstår banktrøbbel og arvekrangel når dødsfall i nær familie inntreffer:

• Opprett egne kontoer. Unngå såkalt felleskontoer hvor én er eier og en annen disponent. Å være disponent er ikke ensbetydende med å være eier av kontoen.
• Hvis du eller en annen får tilgang til eller disposisjonsrett til mors, fars eller en annen slektnings konti / nettbank, være åpen om dette for nærmeste familie og sørg for at du kan dokumentere hvilke transaksjoner som har skjedd i den perioden du har hatt tilgang – i tilfelle det skulle oppstå spørsmål eller mistenksomhet. Dette kan du gjøre ved å ta vare på kontoutskriftene, men sørg da for at den som har gitt deg tilgang er enig og innforstått med dette.

Du finner også mye nyttig informasjon om temaet her:
Dødsbo | Dette må gjøres som fullmektig eller arving – DNB

Les også disse sakene: