Én måtte ofre drømmejobben – slik løste de det

Parøkonomi er et tema som bankens forbrukerøkonom, Silje Sandmæl, får mange spørsmål om. 

En fersk undersøkelse som Ipsos har gjort for DNB viser også at det å betale mest, eller mer enn den andre, er et betydelig irritasjonsmoment i parforhold. Og bare 1 av 4 sier at de bidrar med en lik andel av lønnen når faste utgifter skal betales.

Julie og mannen Marius er blant dem som putter begges inntekt i én pott selv om de tjener ulikt.

– Det burde nok flere par gjøre. Fordi det i mange tilfeller vil være mest rettferdig, sier Sandmæl. 

Julie gikk kraftig ned i lønn

Ekteparet Julie Nauf Otervik (29) og Marius (33) har nå to barn, en jente på 2 og en gutt på 4.

De traff hverandre da hun som ung hadde tjeneste på en båt der Marius var styremann. De ble fort et par, og etter hvert fikk også hun jobb på sjøen.

Snart hadde begge spennende jobber til sjøs med mye ansvar. Jobber som de stortrivdes i. Men da hun fant ut at hun var gravid med eldstemann endret jobbhverdagen hennes seg over natten.

– Reglene er slik at du ikke kan seile ute etter at du har oppdaget at du er gravid, forklarer hun.

Barn endret spillereglene

Siden hun var ute og seilte da hun oppdaget graviditeten, måtte hun fortelle sjefen at hun var gravid allerede før hun fikk fortalt det til mannen sin. Informasjonen resulterte i at hun umiddelbart måtte mønstre av og fly hjem.

– Jeg fikk en midlertidig jobb på land med samme lønn fram til jeg gikk ut i permisjon. Etter at jeg var ferdig med fødselspermisjonen hadde jeg rett på å få tilbake til den gamle jobben min, men med barn hjemme kunne vi ikke seile ute begge to.

Avtal samtale med en rådgiver i banken her

Vanskelig valg    

Valget om hvem som skulle gå i land var vanskelig. Også fordi det var ensbetydende med å gå drastisk ned i lønn.

– En grunnlønn på land og en seilelønn er to helt forskjellige ting, konstaterer hun.

Gikk i land

Det endte med at hun gikk i land.

– Vi diskuterte lenge hvem det skulle være, men vi endte på at det ble meg fordi Marius har tatt utdanning som styremann og satset på en karriere innenfor sjø.

Før valget ble tatt hadde de uansett bestemt seg for at ingen skulle bli økonomisk skadelidende av å gå i land. Paret opprettet derfor en konto – som begge disponerer – som de overfører lønnen sin til hver måned. I tillegg laget de en kontrakt om at pengene som han hadde med seg inn i forholdet, er hans. Og at pengene som hun hadde med seg inn, er hennes.

– Han er noen år eldre og hadde hatt inntekt i flere år før jeg begynte å jobbe, så det ville ikke vært rettferdig at han måtte dele det han hadde spart opp med meg. Det vi tjener og har tjent siden vi begynte å bygge opp kapital sammen, deler vi imidlertid likt, forteller hun.

Kjøpte småbruk

Paret pusset opp et rekkehus i hjembyen hans, Bergen, før de for tre år siden solgte det og kjøpte seg et småbruk i hennes hjemby, Tønsberg.

– Vi har et relativt stort boliglån, og det merker vi godt når renten har steget så mye som den har gjort de siste par årene. Men vi klarer oss fordi vi er prisbevisste og bortprioriterer dyre ferier og den slags.

Nerd på privatøkonomi

Julie jobber nå med regnskap og karakteriserer seg selv om nerd når det kommer til privatøkonomi. Hun fører Excel-ark og har stålkontroll på familiens inntekter og utgifter.

Har du noen råd du vil dele med andre par?

– Gjør økonomi til et så enkelt tema som mulig, og sørg for at ingen føler seg mindreverdig. Hvis du tjener mest nå, kan det være den andre som tjener best eller har mest penger om noen år.

Hun er også en stek tilhenger av åpenhet.

– Snakk om økonomi. Og om arv.

Julie synes det er synd at økonomi er så tabubelagt.

– Det kan være både nyttig og nødvendig snakke om slikt. Spesielt hvis du har økonomiske problemer. Da kan du få hjelp før du kommer inn i en ond sirkel som bare forsterker problemene.

Slik har paret organisert økonomien sin

Inntekter: Paret har opprettet en konto – som begge disponerer – som de hver måned overfører lønnen sin til. De har også laget en intern kontrakt som tydelig definerer hvilke midler begge hadde med seg inn i forholdet. Dette for å sikre rettferdighet og forhindre misforståelser.

Utgifter: Paret har egen regningskonto for faste kostnader og lån, samt konto for mat og andre utgifter. Begge har kort som er tilknyttet sistnevnte konto, og de tar ansvar for egne ønsker og behov uten å belaste felleskontoen unødig. Dette gir fleksibilitet og gjør det enklere å holde oversikt over utgiftene.

Personlige ønsker: Hver måned setter de 1.000 kroner på personlige kontoer til ting de har lyst på. Samtidig er de rause og finner løsninger hvis det er spesielle ønsker eller behov.

Sparing til barna: De setter barnetrygden i fond. I tillegg har de opprettet sparekontoer for barna som besteforeldre og andre kan sette inn pengegaver på.

Månedlig møte: Ved ny lønnsutbetaling fordeler de det de har igjen fra forrige måned der det er hensiktsmessig. Det kan være til en sparekonto som er forbeholdt oppussing av bad for eksempel, eller til ekstra nedbetaling på boliglånet.

Relatert artikkel: Slik får dere en rettferdig parøkonomi

Start sparing her

I appen Spare kan du både opprette og sjekke sparing og pensjon