Unngå at barnet ditt angrer på at konfirmasjonspengene gikk til unødvendige ting.
– Ta pengepraten og gi gave med et formål, sier Silje Moslet Gulbrandsen, finansrådgiver i DNB.
Hvert år er det penger som står øverst på konfirmantens ønskeliste, viser undersøkelse gjennomført av Ipsos for DNB. Til konfirmantens store glede velger de fleste gjestene å oppfylle dette ønsket.
– Det kan være overveldende å plutselig få råd til det du går og sikler på over natten. Da er det fort gjort å blåse av mye av pengene på ting du vil angre på senere, sier hun.
For å unngå at pengene går til noe som gir kortsiktig moro anbefaler Gulbrandsen å tenke på hva som også kan gi tenåringen glede i fremtiden.
Det er lurt å tenke litt lenger fram i tid
– La det være et formål bak pengene du gir. Få konfirmanten til å tenke gjennom hva hun eller han ønsker å oppnå i årene som kommer, og snakk om hva det vil koste. Det kan være førerkort, studere i utlandet, kjøpe bolig eller å reise etter skoleslutt, sier Gulbrandsen.
Og legger til:
– Hvis tenåringen går med på å spare noe eller alle konfirmasjonspengene finnes det ulike alternativer for hvordan disse pengene bør forvaltes, sier Gulbrandsen og ramser opp:
Konfirmasjonen er en gyllen anledning til å snakke om hvilke utgifter som følger med å bli voksen, mener finansrådgiver Silje Moslet Gulbrandsen.
Pengepraten gjør barnet bedre rustet for fremtiden
– Jeg anbefaler å komme med små drypp av læring om fornuftig pengebruk allerede fra barna er små, men har du ikke snakket om penger tidligere, er det på høy tid med en pengeprat rundt konfirmasjonsdagen, sier Gulbrandsen.
– Pengepraten gjør barnet ditt bedre rustet for fremtiden. Det kommer jo en dag barnet ditt skal klare seg på egen hånd og da kommer det godt med å vite hva dette faktisk innebærer, legger hun til.
Forklar at de har to valg når de skal flytte hjemme fra, leie eller eie. For å kunne leie må de ha spart opp til et depositum, gjerne tre måneders leie. Skal de kjøpe, må de ha 10 prosent egenkapital. Det vil si at de må ha spart opp flere hundre tusen kroner.
Vis konfirmanten hvor mye dere betaler ned på boliglånet. Forklar at det koster dere x antall kroner å låne penger, fordi dere betaler rente, og det vil ta dere x antall år å nedbetale. Forklar ungdommen at renten på et forbrukslån er høyere enn et boliglån, fordi banken ikke har sikkerhet i noe.
3. Mat og forbruk
Logg dere inn i mobilbanken og vis ungdommen hvor mye familien bruker på mat, forsikringer, klær, strøm, fritidsaktiviteter, mobil og bredbånd i måneden.
Hvis dere ikke allerede har et budsjett, kan det være en fin øvelse å sette opp et sammen barna. La dem finne ut av hvilke kostnader som kan kuttes ned på og hvordan dere skal gjennomføre det.
Ungdom over 15 år kan ha arbeid som ikke er til skade for deres sikkerhet, helse, utvikling eller skolegang. Det betyr at de eksempelvis kan ta butikkarbeid og rydde- og vedlikeholdsarbeid i parker.
Bli enige om hvilke utgifter og oppgaver de bør ha ansvaret for. Gir dere lommepenger, anbefaler jeg å gi det månedlig, gjerne inn på en konto der de ha bankkort. På den måten er det lettere å sette over til månedlig sparing.
Sett opp noen sparemål, slik at konfirmanten ser hvor mye de må spare i måneden for å nå målene sine. Her kan de for eksempel bruke appen Spare for å få hjelp.
Merk: Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.