Et droneselskap for folk som ikke bryr seg om droner

Baywatch-dronen Pamela bidrar til å samle mikroplast fra havet – og kan brukes av alle.

BEDRIFTSKUNDE I DNB: Her holder masterstudent Catherine Deschenes fram dronen Pamela ved Runde i Møre og Romsdal. Foto: Andrea Faltynkova
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 28. mai 2024
Artikkelen er flere år gammel

– Det som gjør oss unik er at vi har miljø i fokus, og lager et produkt som kan brukes uten erfaring eller ekspertise i robotikk.

Dette forteller bedriftskunde i DNB, Andrea Faltynkova, en canadier som har bodd i Norge i åtte år og som nylig tok doktorgrad innen marin kjemi og toksikologi på NTNU i Trondheim.

NATUR: Karrieren min har alltid inkludert feltarbeid, dette er jeg glad for ettersom jeg er friluftsmenneske og har jobbet som guide i Canada. Foto: Andrea Faltynkova

– De to siste årene har jeg samarbeidet med polske Artur Zolich, og sammen har vi utviklet vi en lett bærbar drone til prøvetaking av mikroplast. Dette brukte jeg i forbindelse med doktorgraden min og var utgangspunktet for løsningen vi tilbyr i dag. 

VIKTIG STØTTESPILLER: Andrea forteller at samarbeidet med DNB og oppstartslos Irene Høyland Berge har vært kjempebra så langt. Foto: Stig B. Fiksdal

Oppkalt etter Baywatch

Dronen heter altså Pamela og er en såkalt unscrewed surface vehicles; lette, bærbare droner som samler data fra vannoverflaten med bruk av sensorer som leverer data i sanntid og / eller innsamling av fysiske prøver.

– Artur er opprinnelig fra Polen, og i Polen så kalles disse bøyene «Pamela» etter Baywatch-serien. Det ble et naturlig kallenavn, og vi opplever at navnet er med på å gjøre USV-en litt mer «approachable».

Samarbeidet med DNB er viktig

Andrea forteller at samarbeidet med DNB og oppstartslos Irene Høyland Berge har vært kjempebra så langt.

– De har hjulpet oss med å finne finansieringsmuligheter, og gitt råd som har gjort at vi har skjønt at vi kunne søke noen tilskudd som vi tidligere hadde utelukket.

NØDLØSNING: Det med bøyene er egentlig en nødløsning da han som opprinnelig skulle levere enkle former i plast til oppdrift, sluttet å svar på mail. Foto: Artur Zolich

Hun legger til:

– Det er også meget hjelpsomt å ha noen i ryggen som kan gå gjennom en slags checklist, og spørre generelt om vi har tenkt på ulike utfordringer og sider av gründerskap. I tillegg til dette fikk vi tilgang til et nettverk som gjør at vi kan finne samarbeidspartnere til ulike prosjekter.

Kan brukes av alle

Andrea sier at målet med Pamela er å utbedre kapasitet til miljøovervåking og forskning samtidig som de senker terskelen for innsamling av data.

– Dette gjør at det er billigere og lettere å samle mer data av høyere kvalitet, som gjør at vi kan bedre tolke tilstanden av miljøet. Dronen vi lager kan brukes av forskere, offentlige overvåkingsprogrammer, og industrien til å kartlegge forurensning og optimalisere produksjon.

OPPTATT AV MILJØET: Pamela ved siden av hurtigruten. Pamela ble brukt av forskere om bord hurtigruta for utføre prøvetaking langs kysten. Foto: Sanna Majaneva

Og på et viktig punkt mener Andrea at de skiller seg ut i mengden:

– Det som gjør oss unike er at vi har miljø i fokus, og lager et produkt som kan brukes uten erfaring eller ekspertise i robotikk. Vi er, som Artur sier, et droneselskap for folk som ikke bryr seg om droner. 

NAVNET HJEPER: Pamela fremstår mer som et morsomt verktøy enn en skummel maskin, noe vi anser som veldig positivt. Foto: Artur Zolich

Hardware is hard 

Utfordringer har det selvfølgelig vært mange av, forteller gründeren:

– Jeg er jo forsker, og har aldri hatt noe som helst innføring i gründerskap. Det er mye å lære, og veldig intenst i starten. Kulturen er annerledes, og det er mange ting som jeg må sette meg inn i samtidig for å få ting til å gå.

Mye lærdom har det også blitt på gründerreisen:

– Vi leverer fysiske produkter, og det gjør det også krevende med tanke på kapital. Jeg har hørt flere ganger nå uttrykket 'hardware is hard' … Noe som jeg lærte meg etter at jeg begynte på gründerprosjektet! Jeg tenker at det er vel de vanskelige tingene som er verdt å prøve. 

OPPTATT AV MILJØET: Miljøfag er den perfekte blanding av feltarbeid og teknisk kompetanse, samtidig som fokuset er på å forbedre miljøet. Foto: Andrea Faltynkova