Hva betyr risiko?

Ordet risiko betyr at du kan utsettes for negative konsekvenser og at det er en mulighet for dette kan skje. Det kan være fare for liv, helse, miljø, økonomiske verdier for å nevne noe.

I investeringssammenheng er det gjerne de økonomiske konsekvensene som opptar oss, særlig når vi kjøper og selger aksjer eller aksjefond. Noen risikofaktorer kan være usynlig for deg, fordi vi rett og slett glemmer å tenke på dem.

Svingningsrisiko

Den mest åpenbare risikoen når vi investerer i noe er svingningsrisikoen. Vi kan kjøpe en aksje eller et aksjefond verdt 100 kroner. Så kan denne falle til 90 kroner. Du har fått lavere formue og det kan begrense ditt økonomiske handlingsrom her og nå. Så kan den stige igjen til 100, det er en vekst på 11 prosent. Halverer aksjen seg, må den dobles for å komme tilbake til utgangspunktet.

På finansk kalles det standardavvik, en statistisk metode for å måle hvor store svingninger du har i aksjer, aksjefond og annet som svinger i verdi. Utfordringen med de fleste statistiske mål er at de måler det som har skjedd i fortiden, mens aksjer prises ut fra forventninger om framtiden.

Om aksjene dine har falt i verdi bør du spørre deg er om tapet er permanent eller om det er mulig å hente inn det tapte og få positiv avkastning framover. Det gjelder særlig dersom du investerer i enkeltaksjer, der det særlig blant tidligfase-selskapene kan være en risiko for at selskapet ikke utvikler seg som ønsket. Men forretningsmodellen til modne selskaper kan også settes under press.

Om det er riktig å kaste kortene, eller forsøke å være med på reisen videre avhenger av flere ting.

Dersom du har en godt sammensatt sparing i veldiversifiserte fond, så kan det ofte være verdt å holde seg til planen. Det betyr ikke at svingningene ikke påfører deg tap nå, du har mindre enn i går, og muligens er avkastningsmulighetene endret framover. Markedet har allerede tatt denne justeringen. I perioder med panikk kan det være at du får kjøpt andeler på billigsalg, men svingningsrisiko er alltid til stede og kanskje størst når det oppfattes som tryggest og vise versa. 

Inflasjonsrisiko

Inflasjonsrisiko er ganske lumsk. Den kommer snikende, og du merker det først når du skal ta ut fra bankkontoen at pengene ikke strekker til like langt som før. Prisveksten ønskes jo gjerne å være lav, men positiv. Norge har eksempelvis et inflasjonsmål på 2 prosent i gjennomsnitt i året, det vil si at en «gjennomsnittlig» vare dobles i nominell pris hvert 36. år. Årsaken er at det er vesentlig enklere å forholde seg til stigende priser enn fallende.

Utfordringen er at det du trenger pengene til ikke nødvendigvis ligger på snittet. Eksempelvis har det vært sterk økning i boligprisene siden starten av 1990-tallet. Ifølge SSB har bruktboligene steget med 8-gangeren siden starten på 1990-tallet, dobling hvert 11. år eller en årlig prisvekst på omtrent 6,5 prosent. Lønnen har steget omtrent 4,1 prosent årlig i samme periode, det betyr med andre ord at bolig blir vanskeligere tilgjengelig. Vi har kompensert for dette ved å låne mer penger, og det er gjort mulig gjennom at renta er vesentlig lavere i dag enn på begynnelsen av 1990-tallet.

Anta at du skulle investere i noe i 1992 for å kjøpe eiendom i 2025, da må du opp i aksjeavkastning på investeringene for å holde følge. Det er mulig du ikke hadde klart å holde følge, selv med aksjer, dersom vi ser på avkastningen etter skatt.

Prisvekst på det vi skal bruke pengene på er én faktor, mens den andre er at vi enten ikke klarer å legge til side nok, eller at avkastningen på investeringene ble lavere enn vi la til grunn.

Risikoen for katastrofe

Handelskrig, militære kriger, spenning i Sør-Kinahavet, klimakrise – listen over risikofaktorer er lang og brutal. Få av disse faktorene skaper en god grobunn for investeringer, heller motsatt. Økt ekstremvær påvirker skadeforsikring og øker premiene for oss alle. Handelskrig øker kostnadene både til de som kjøper varene, og for bedriftene som kanskje flytter rundt på handelskjedene sine for å redusere tollavgiftene.

Tradisjonelle kriger er svært ødeleggende først og fremst for menneskene som er direkte påvirket, og for økonomien til de involverte partene, og også for aktører rundt partene.

Du kan også bli utsatt for personlige «katastrofer». Enten det er enkelthendelser eller en serie med uheldige hendelser som kan gjøre at du strever økonomisk framover.

Avkastningens rekkefølge

Når vi regner ut avkastningen for en investering over en periode, så spiller det ingen rolle hvilken rekkefølge avkastningssvingningene kommer i. De blir multiplisert uansett.

Normalt investerer vi over mange år, og, i alle fall pensjonssparingen vår, betales ut over flere år. Og dersom vi legger til denne forutsetningen, så spiller rekkefølgen til avkastningen en stor rolle.

Da er det gunstig å få markedsuro tidlig i spareløpet fordi vi får langt flere andeler per kronebeløp, og det er ugunstig å få et stort børsfall tidlig i uttaksperioden. Sistnevnte er særlig trøblete dersom du trenger et visst beløp utbetalt, for da må du betale med langt flere fondsandeler. 

Risiko for atferdsrelaterte feller

Overdreven tiltro til egne ferdigheter (eller motsatt: mangel på selvtillit), selektiv hukommelse, tapsaversjon, «sunk cost»-fellen, forankringseffekten, bekreftelsesbias, mental bokføring, effekten av narrativet og å følge flokken – dette er noen av mange eksempler på at vi er mennesker.

Vi er ikke regelstyrte maskiner, vi lar oss påvirke av følelser, vi tar mentale snarveier, og vi antar. Vi har en innebygget kjemp, frys eller flykt-mekanisme som gjør at vi reagerer lynraskt på fare, men alt dette kan jobbe mot oss når vi sparer og investerer. Det er en risiko for at vi selger når ting blir vanskelig, vi lar oss rive med, vi vil helst ikke huske at vi tidligere gikk på noen blemmer som reduserte avkastningen vår.

Det er noen måter å motvirke disse atferdsfellene på, men det er jo ikke enkelt. Et eksempel er å skrive ned beslutningene våre, da holder vi oversikt over investeringene og kan gjøre at vi blir mer ærlige med oss selv. For å sette i gang «system to», den tenkende delen av hjernen – sov på beslutningene dine. Vi må nesten bare leve med at vi både tar beslutninger basert på mange antakelser og at vi er programmert fra naturens side på en måte som jobber mot oss når vi investerer. 

«Feil» investeringer

Det å velge for høy eller for lav aksjeandel, eller lav aksjeandel på feil tidspunkt i sparingen. Ingen vet hvordan markedene vil utvikle seg, derfor bør det legges inn sikkerhetsmarginer.

Men for noen former for sparing kan det være motsatt. Det å investere for forsiktig kan gi deg høyere inflasjonsrisiko eller tapte muligheter. Et alternativ er å gå inn i forbruksperioden med for høy aksjeandel. Denne kjennes nok umiddelbart mer risikofylt ut dersom aksjemarkedet får hikke. Det kan også være at vi velger en hype nær en topp og blir med ned. 

Sparer for mye eller for lite

Sparing er utsatt forbruk. Sparer vi for lite, vil vi måtte knipe inn vesentlig mer i pensjonisttilværelsen. Eller vi må finne alternative måter å finansiere det vi ønsker oss. Vi kan derimot ikke bruke mer enn vi tjener og arver i løpet av et livsløp. Hvordan du fordeler forbruk og investeringer i går, i dag og i morgen avhenger helt av hva du ønsker deg.

Samtidig dersom vi starter tidlig, så kan vi spare relativt moderate beløp over lang tid og få en vesentlig mer behagelig framtid. Det betyr at vi ikke nødvendigvis trenger å føle at vi går glipp av mye her og nå, samtidig som vi bygger opp en sikkerhet. Omtrent en femtedel av Norges befolkning sliter med å få endene til å møtes her og nå. Det samme vil være naturlig å tenke om studenter, som ofte har mer glede av pengene nå enn 50 år fram i tid. De er under utdanning og inntektene kommer senere.

Det betyr at det er også mulig at du går glipp av gleder og livskvalitet, fordi du kniper igjen for mye her og nå. Om du sparer for mye, lite eller akkurat passe vet du jo ikke før det er for sent å gjøre noe med det. Derfor kan det være smart å tenke gjennom jevnlig og se om du er på rett spor. Hvis du føler at du er ute av kurs er det en fordel å justere kursen tidlig. 

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.