Hva betyr det å «sitte stille i båten»?

Store svingninger gjør at mange hopper av båten på verst tenkelige tidspunkt, og det tar ofte tid før pengene blir satt inn igjen.

Lesetid 7 min lesetid
Publisert 08. mai 2025
Artikkelen er flere år gammel

For en som har vært med på krigstyper i finanspressen mange ganger, med oppslag av typen «Kjøp nå!», «Selg alt!», «HELMØRKT» og «Siste person slukker lyset», så er det verdt å tenke over at alle som uttaler seg snakker fra sitt ståsted. Det er bare du som vet ditt ståsted, og det er ikke sikkert du har likt ståsted som naboen, meg eller personen som uttaler seg i media.

Felles er at det er noe som har skjedd som gjør at markedene får panikk. Aksje-, obligasjons-, råvare- og rentemarkeder reagerer med å endre verdiene svært raskt. Så raskt at det at det er fort gjort å havne bakpå.

Det er ganske vanskelig å time kjøp og salg. Noen får det til, selvsagt, men jeg er i alle fall ydmyk nok til å innse at jeg ikke har vært «noen» i denne sammenhengen så langt. Det jeg har observert er at store svingninger gjør at mange hopper av båten på verst tenkelige tidspunkt, og det tar ofte lang tid før pengene blir satt inn igjen.

Morningstars «Mind The Gap»-studie fra 2023 estimerte at gjennomsnittlig aksjefondsinvestor i Europa tapte 1,32 prosentpoeng av avkastningspotensialet årlig fordi vi kjøpte og solgte fond på ugunstige tidspunkter. Vi kjøpte etter at avkastningen hadde gått opp og solgte etter at aksjefondene hadde tapt seg. Og det som verre er, disse rapportene viser typisk at jo større svingninger fondene hadde, jo mer av avkastningspotensialet forsvinner ved at vi kjøper og selger på ugunstige tidspunkter.

Jo større svingninger fondene hadde, jo mer av avkastningspotensialet forsvinner
Thomas Furuseth

Forutsetninger for at «sitt stille i båten» fungerer

Rådene om at du ikke bør «kaste kortene» midt i stormen passer for deg kun dersom flere forutsetninger er tilfredsstilt.

  1. Du bør ha evner og nerver til å sitte gjennom en lang periode med turbulens.
  2. Du bør ha satt sammen sparingen på en måte som tar hensyn til når du trenger pengene.
  3. Sammensetningen bør være velfundert og inneholde forskjellige typer investeringer, slik som buffer, renteplasseringer og eventuelt aksjefond (aksjer). Bolig kan være en kombinasjon av forbruk og investering.
  4. Du bør ha en sikkerhetsmargin i hverdagsøkonomien.
  5. Du har kontroll på gjeldsnivået. Det vil si ingen dyre lån, og komfortabelt gjeldsnivå. Gjeld øker avkastningsmulighetene, men det øker også risikoen i økonomien din. I verste fall kan høy gjeld og høy risikotaking velte privatøkonomien.
  6. Størrelsen på porteføljen spiller en rolle. Dersom du er helt avhengig av sparepengene til noe veldig viktig, så kan det være verdt å ha lav aksjeandel bare for å være sikker på at du har pengene du trenger.

Da kan du «sitt stille i båten»

Det hjelper veldig å ha en plan for hvordan du skal spare, hvor lenge du skal spare og hvordan du skal bruke av pengene. Det er ikke unormalt å ikke ha en plan, men forsøk i alle fall å ha en løs idé om hvorfor du sparer. Det gir deg et fyrtårn der framme.

Penger du trenger om relativt kort tid, altså null til tre år, bør ikke stå i aksjer eller aksjefond. Dersom det kommer et vanskelig marked, og de kan komme brått, kan du bli tvunget til å selge på et vanskelig tidspunkt. Har du havnet i en situasjon der du trenger pengene om kort tid, det er uro, og du fortsatt har investeringer i aksjefond? Vel, da kan det likevel være riktig å selge.

Har du satt sammen en sparing som du er komfortabel med, er det beste bare å fortsette med planen. Det øker oddsen for suksess, selv om ingenting er garantert. Du kan ikke styre markedene, og det er svært vanskelig å forutsi dem, i alle fall for de aller fleste av oss. Fortsett å spare i tykt og tynt. Når aksjemarkedet går ned, får du flere andeler for samme pris.

  1. Se jevnlig på fordelingen mellom eiendelene dine. Dersom du syns aksjeandelen begynner å bli høy, flytt mer av sparingen mot renter. Dersom aksjemarkedet er turbulent og faller, så er det ofte lønnsomt å fylle på der. Hvis du syns denne øvelsen er vanskelig, velg et kombinasjonsfond som har riktig aksjeandel for deg, så slipper du å forholde deg til det.
  2. Skal du gjøre noe annerledes enn markedene må du stå i valgene dine. Du bør ha en konsekvent metode å investere på. Hvis du endrer metode etter værhanen, så kommer du mest sannsynlig på etterskudd. Å stå i det betyr også at du i perioder kommer til å se dum ut. Det er en del av gamet. Se bare på verdens mest kjente investor Warren Buffett. Han hadde rekordhøy kontantbeholdning før aksjemarkedet toppet ut, det er ikke første gangen han har gjort det motsatte av alle andre. Kontantandelen hans hadde økt i lang tid samtidig som aksjekursene steg og han hevder det er fordi han ikke fant gode investeringer som passer hans filosofi.

Tollmurer kan redusere avkastningsutsiktene

Det er helt klart at tollmurer rundt USA ikke er godt nytt for aksjemarkedene. Det er en god grunn til at markedene har svingt mye, og inntil det blir tydeligere hva utfallet blir så kan det til å bli mer uro framover. Hvor mye svakere vekst og høyere kostnader bedriftene utsettes for vet vi jo ikke helt, men usikkerhet er ikke bra. Det gjør at investeringer utsettes og vi setter oss på gjerdet, noe som bidrar til å forsterke usikkerheten.

Legg til litt høye amerikanske aksjeverdsettelser, så kan det godt tenkes det blir svakere avkastning de neste ti årene enn det vi har vært vant til. Hvem vet? Ikke jeg i alle fall. Samtidig har rentenivået blitt høyere enn vi har vært vant til de siste 15 årene, så det gjør at du kan kombinere risikoreduksjon, og samtidig ha kurant forventet avkastning framover.

Samtidig, hvis vi går tilbake til 2014 var det også mange som forventet rimelig moderat avkastning fra aksjemarkedet de neste 10 årene, mens mange pekte på vekstmarkedene som et godt sted å være de neste ti årene. Det ble skivebom. 

Slik måles fondsavkastningen

Avkastning for fond, og alle andre verdipapirer, antar at du investerte alt på starttidspunktet og solgte alt på siste kursdato, mens vår reelle avkastning avhenger av timingen av kjøp og salg. Derfor undersøkte Morningstar om månedssparing ville bedre oddsen for suksess. Svaret er «tja», fordi aksjemarkedene ofte er oppadstigende så er det lønnsomt å komme inn så tidlig som mulig. Unntaket var hvis det er mye svingninger underveis og avkastningen var lunken, da fungerte det å spre investeringene over tid. Både investors avkastning og tidsvektet avkastning har en bias ved at mye av pengene var med fra starten av.

Spareavtale er utmerket, så lenge det den er satt opp slik at du investerer pengene så snart du har dem. Det er disiplinerende, og du legger deg til en god vane som du kan holde ved over tid.

Da bør du ikke «sitte stille i båten»

Du bør ikke være overmodig selv om du sitter i en gigantisk båt. Titanic gikk ned i møte med et isfjell. Det er lurt å gå om bord redningsbåten særlig dersom du har tatt høy risiko i enkeltaksjer. En aksje som har falt 80 prosent kan falle nye 80 prosent, men påvirkningen av det andre fallet i kroner blir selvsagt mye mindre. 100 kroner blir til 20, som deretter blir til 4.

Et annet moment er dersom noe endrer seg. Personlig har jeg tatt relativt store grep to ganger fordi det skjedde noe ikke-planlagt som gjorde at jeg trengte pengene. Når planen endrer seg, kan det være riktig å ta grep selv når det stormer som verst. Det er ikke stormen som er avgjørende, men at du trenger pengene.

Har du lenge tenkt at du skal ta ut pengene? Hvis du ikke har fått ut fingeren, så kan markedsuro være noe som minner deg på nettopp dette. Det er ikke den beste planen i verden, men bedre sent enn at markedsuroen ødelegger porteføljen enda mer.

Du bør også være særlig forsiktig dersom du har mye lån. Da kan det være riktig å trykke på nødstoppen.

En ulykke kommer sjelden alene

Det er en god grunn til at det kommer uttrykk som «en ulykke kommer sjelden alene». Det kan skje kjedereaksjoner av hendelser. Eksempelvis markedsuro, du mister jobben, forholdet ryker, boligmarkedet funker ikke for deg.

I desperate tider, må det tas desperate grep. Det er ikke alltid slik at vi kan planlegge for alt og vi kan ikke være forberedt for alt. Noen grep må gjøres under stor usikkerhet, og da er det godt nok som gjelder. Det eneste jeg vil oppfordre til er å gi deg selv nok tid til å tenke gjennom beslutningene. Sov på det for å være så sikker du kan på at du gjør det du tenker er riktig. Ved å gi det litt tid så får du aktivert den mer rasjonelle delen av hjernen og ikke den som handler på instinkt. 

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.