Krevende miks treffer markeder og konsumenter

Det er ingen tvil om at vi har havnet i en geopolitisk storm som vi ikke har sett maken til på mange tiår, og krigen i Europa er den verste på vårt kontinent siden Andre Verdenskrig.

«Du vet, folk snakker om at vi lever i usikre tider. Alle tider er usikre. Det var usikkert tilbake i 2007, vi visste ikke at tidene var usikre. Det var usikre tider 10. september 2001, det var usikre tider 18. oktober 1987, du bare visste det ikke», har investorlegenden Warren Buffett sagt. 

Krigen i Ukraina legger seg på toppen av de andre utfordringene som koronapandemien har medbrakt, hvor spesielt verdensfabrikken Kina har forsøkt å holde på en null-covid-strategi. 

Inflasjonens ansikt

Vi merker effektene av dette nå. Inflasjonen, altså prisveksten, er langt over det som er som målet til sentralbankene. Årsakene er sammensatte, men det er utfordrende å produsere varer og tjenester når sektorer, land og grenser stenges og åpnes på kort tid. Når etterspørselen har blitt holdt oppe, delvis hjulpet av støttepakker, samtidig som produsentene ikke klarer å produsere like mye som før, da går prisene opp.

Russland kjemper med alle midler i Ukraina, og landet er en viktig leverandør av energi og ulike typer metaller. For oss her i Europa har de vært viktige leverandører av gass. Strømmen av gass fra Russland begynte å falle allerede i fjerde kvartal 2021, noe som har gjort at strømprisene har skutt i været. Europa må fyre opp kullkraftverk igjen.

Legg til at gamle atomkraftverk i Frankrike trenger mye vedlikehold, så håper nok Kreml at kalde og blakke europeere skal gjøre at politikerne får mer enn nok å hanskes med på hjemmebane. 

Tre måltider unna kaos

Ukraina er en viktig eksportør av hvete og andre jordbruksprodukter, og prisene på blant annet hvete steg i etterkant av invasjonen. Riktignok er det, som vanlig, flere forhold som treffer samtidig, blant annet har gjødsel- og drivstoffprisene steget til værs, og det bidrar til at prisene du og jeg betaler for mat øker.

Det som mest sannsynlig er en plage for deg og meg, kan være en økonomisk krise for den fattigste delen av samfunnet, og en katastrofe for de fattigste i verden. Det er en rekke eksempler på at økonomiske harde bud, ofte i samband med andre forhold, skaper sosial uro. Den arabiske våren på 2010-tallet og den franske revolusjonen, er to eksempler hvor prisen på det daglige brød kan ha vært medvirkende årsak til uro. 

Geopolitiske jokere

Vi har hatt tre tiår med relativt rolig verdensorden hvor globaliseringen har gitt oss billige varer, utelukkende målt i kroner. En deglobalisering vil kunne medføre varige endringer. Vi balanserer på en knivsegg hvor feilsteg kan bli fatale.  

Det første Europa ønsker å gjøre er å bli kvitt avhengigheten til russisk gass, deretter er det vanskelig å se for seg fortsatt nedrustning. Når autoritære regimer risikerer å miste autoriteten, så trenger de ytre fiender. 

Markedsuro

Inflasjonen gjør også andre inngrep, med invasjonen har svingningene i markedene tiltatt. Det gjelder ikke bare i aksjemarkedet, men på grunn av overraskende sterke økninger i styringsrentene, har det også kommet sterke svingninger i rentefondene. Det gjør at diversifiseringen delvis har feilet denne gangen.

Ingen vet hva framtiden bringer, men hvis historien kan være en rettesnor, så har det overraskende nok vært penger på bankkonto som oftest har gitt best avkastning etter inflasjon under perioder med høy prisvekst. Dessverre har realavkastningen fortsatt vært negativ, det er bare det at alternativene har vært enda verre. Så er spørsmålet: hvor mye av disse smertene har vi allerede tatt, og hvor mye er i vente? 

Kontroller hva du kan kontrollere

Ingen vet hva som skjer i framtiden. Det vi vet er at bedrifter etter hvert klarer å tilpasse driften, og inflasjonen har kommet og gått. Det er ikke usannsynlig at også denne gangen vil vi klare å stagge den, forhåpentligvis uten av vi får en reprise fra 1970-tallet.

Vi får bare håpe at den geopolitiske uroen avtar.

Historien viser også at med lang nok horisont har det vært slik at aksjer historisk har gitt best avkastning, obligasjoner nummer to og bankkonto har gitt lavest avkastning. Personlig tror jeg det vil være slik også framover, men det har vært ganske mange perioder hvor avkastningen har vært laber. Den eneste trøsten er at svingninger i aksjemarkedet kan være en god mulighet for dem som fortsatt sparer hver måned, mens de som trenger pengene snart bør ha en fornuftig utgangsstrategi.

Kontroller det du kan kontrollere. Lev innenfor rammene du har, ta de grep som er nødvendige, og spar et eventuelt overskudd til senere anledninger.

Denne kommentaren representerer skribentens holdning og representerer ikke nødvendigvis DNBs syn. 

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.