Connie ble svindlet for 17.000 kroner
«Hvordan visste svindlerne at jeg hadde betalt telefonregningen min to ganger?» spør Connie.
Connie fra DNB Ung har gått på en smell. Hun lot seg lure av en mail fra telefonselskapet hun bruker, som sa at de ville refundere et beløp for en regning hun hadde betalt dobbelt.
Det viste seg å være et svindelforsøk. Metoden heter phishing.
Se videoen for å høre hva som skjedde med Connie:
Kundene og DNB ble i fjor forsøkt bedratt for hele 2,5 milliarder kroner i 2024
Det er 39 prosent mer enn i 2023, og mye ble heldigvis stoppet.
Sebastian Claydon Takle er leder for Financial Cyber Crime Center i DNB. Han sier at gjennom forebyggende tiltak klarte banken å stoppe 84 prosent av de 2,5 milliarder kronene fra å havne i hendene på kriminelle.
Dette kommer fram i rapporten «Finansiell trygghet – hvem kan du stole på?», som banken nylig offentliggjorde.
Relatert artikkel: Tillit utnyttes av både kriminelle og fremmede stater
Phishing mest utbredt
DNB så også i fjor flest tilfeller av phishing og investeringsbedragerier. Phishing er når kriminelle forsøker å lure til seg BankID, koder eller annen sensitiv informasjon som de kan misbruke til å stjele pengene dine.
DNBs ekspert på bekjempelse av bedrageri, Sebastian Claydon Takle, gir følgende oppfordring:
– Klikk aldri på lenker i meldinger eller e-post. Legg ikke inn BankID-passord, koder eller annen sensitiv informasjon på sider du får opp. Du må aldri oppgi eller sende slik informasjon til noen. Ikke bilde av passet heller. Ingen seriøse aktører vil be om det, presiserer han.
Aldri trykk på tvilsomme lenker
– Du kan også sjekke hvem som er avsender, enten det er på tekstmelding eller på mail. Hvis e-postadressen eller telefonnummeret ikke ser ut som den skal, bør det ringe noen bjeller.
Takle legger til at det også kan være lurt å kontakte stedet som du mistenker at svindlerne utgir seg for å være og sjekke med de om dette stemmer.
Hvordan visste svindlerne?
– Men hvordan visste svindlerne at jeg faktisk hadde betalt telefonregningen min to ganger? spør Connie.
Takle forteller at man kan føle at avsender har personlig informasjon om deg, og derfor velger man å stole på meldingen man får.
Dette er avgjørende for at svindlerne virker troverdige. Bedrageriene er mer og mer målrettet, men realiteten er enklere enn som så.
– Sannheten her er at det helt sikkert er mange mennesker som betaler fakturaen sin dobbelt hver måned, og da vet de kriminelle at hvis de sender ut e-poster til mange nok, så vil de før eller siden komme til noen hvor det stemmer. Da er sjansen for at de går på bedrageriet mye større.
Connie kan dermed være sikker på at hun var en av mange som mottok svindelforsøket på mail, og at svindlerne ikke har tilgang til betalingshistorikken hennes.
Alle kan la seg lure
Han sier at det er viktig å fjerne skammen mange føler på etter å ha latt seg lure av et svindelforsøk.
– Det er ikke noe skam å bli lurt på denne måten, og det viktigste du gjør er å kontakte banken din, sier Takle.
Svindlerne er i store og profesjonelle nettverk som prøver å lure deg, og innimellom kommer de til å klare det.
– Det er ingen skam å fortelle noen om at du har blitt svindlet. Kanskje kan det forhindre at noen andre går på, avslutter Takle.
Alle kan bli lurt av dagens profesjonelle bedragere. Dette er Sebastian Claydon Takles råd om hvordan du kan unngå å bli svindlet:
- Klikk aldri på lenker i meldinger eller e-post.
- Legg ikke inn BankID-passord, koder eller annen sensitiv informasjon på sider du får opp.
- Du må aldri oppgi eller sende slik informasjon til noen. Ikke bilde av passet heller. Ingen seriøse aktører vil be om det.
- Både på jobb og privat må du være årvåken og bevisst på at meldinger og e-poster kan ha forfalsket avsender, og at personer og stemmer i telefonsamtaler, video- eller teamsmøter kan være manipulerte.