Derfor er eldre ekstra utsatt for svindel

Alle kan bli utsatt for svindel. Likevel er eldre dem svindlerne oftest sikter seg inn på. Her får du tipsene til å beskytte deg.

KJEMPER MOT: Sebastian Takle, som leder DNBs avdeling for bedrageribekjempelse, og Terje Aleksander Fjeldvær, seksjonsleder i Group Security i DNB. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 26. mar. 2026
Artikkelen er flere år gammel

– Svindlere går ikke tilfeldig til verks. De velger ofte ut personer de mener har opparbeidede verdier. I tillegg velger de seg ut mennesker som tradisjonelt sett har høy tillit til autoriteter som bank, politi eller offentlige etater, slik eldre oftere har. Mange i de øvre aldersgruppene er også litt mindre vant til nye digitale trusler, noe svindlerne bevisst utnytter, forteller Sebastian Takle, som leder DNBs avdeling for bedrageribekjempelse.

DNB forhindret svindelforsøk for 3 milliarder i 2025, men likevel blir ikke alt stoppet.

– Svindlerne i dag kommer ofte fra organiserte og profesjonelle miljøer som bruker både teknologi og psykologi for å skape tillit. Selv om våre forsvarssystemer hele tiden utvikles for å stanse enda mer svindel, ligger de kriminelle miljøene sjelden langt bak i løypa, sier Sebastian.

Se opp for disse vanlige svindelmetodene

Svindel kan komme i mange former, men noen metoder går igjen:

  • Falske e-poster og SMS-er som ser ut til å komme fra bank, politi eller offentlige etater
  • Telefonsamtaler der svindleren utgir seg for å være rådgiver og sier de vil «hjelpe». De kan også utgi seg for å være banken eller politiet.
  • Investeringssvindel, ofte via annonser eller meldinger i sosiale medier
  • Identitetstyveri, der personopplysninger misbrukes for økonomisk kriminalitet

– Felles f er at svindlerne framstår troverdige – både språklig og visuelt – og svindelforsøkene kan være vanskelige å avsløre ved første øyekast, sier Terje Aleksander Fjeldvær, seksjonsleder i Group Security i DNB.

Spiller ofte på følelser

Svindlere spiller ofte på følelser. Dette kan skape situasjoner som oppleves ekstra stressende.

– De skaper frykt, stress eller hastverk for å få deg til å handle raskt, uten å tenke deg om. Typiske eksempler er meldinger som hevder at kontoen din er sperret, eller at det har skjedd noe alvorlig som må løses umiddelbart.

Målet er nesten alltid det samme: å få deg til å dele BankID, passord, koder eller overføre penger.

– Det er viktig å huske at svindel kan ramme alle, og at du ikke skal kjenne på skam for å kontakte venner eller banken dersom du mistenker at du eller noen du kjenner er blitt svindlet, fortsetter Terje.

Dette bør du passe ekstra godt på

  • Vær skeptisk til alle henvendelser som skaper stress eller hastverk
  • Husk: Banken, politiet eller offentlige etater ber aldri om BankID, passord eller koder
  • Ikke klikk på lenker i SMS eller e-post om du er usikker på avsender
  • Husk at en QR kode er en forkledd lenke
  • Avbryt samtalen hvis noe føles feil – det er helt greit å legge på
  • Ring selv tilbake til banken eller virksomheten via et kjent telefonnummer
  • Snakk med familie, venner eller andre du stoler på før du tar en beslutning

Bruker du snaue 20 minutter på foredraget DNB har laget i samarbeid med Senioruni, er du garantert litt bedre rustet til å oppdage svindelforsøk.

Hvis du mistenker svindel, bør du sperre kortet ditt i nettbanken eller mobilbanken, og kontakte banken. I nettbanken kan kunder reklamere under Dagligbank og lån – Kort – Kortreklamasjon.

Sebastian Takle i DNB forklarer de vanligste svindelmetodene, hvorfor pensjonister ofte er mer utsatt og hvordan du kan beskytte deg.