Vær obs på falske meldinger fra Posten eller Post Nord. Og på at tilbud også fra kjente nettbutikker kan være falske.
Det er lett å bli lurt, og mange blir det. Spesielt i november når det hele tiden popper opp fantastiske Black Friday-, Black Week-, Black Weekend-, Black Deals- eller Black November-tilbud i sosiale medier. Det kan Jann Fredrik Rønning som er fagansvarlig i avdelingen for kort- og bankreklamasjoner i DNB, bekrefte.
Han gjør oppmerksom at stadig flere butikker som annonserer gode tilbud i sosiale medier, er falske.
– Nytt nå er at langt flere enn før reklamerer på kjøp gjort i tilsynelatende kjente nettbutikker, opplyser han.
Tidligere gjaldt reklamasjonene oftest kjøp gjort i små ukjente nettbutikker, som lokket med tilbud som var for gode til å være sanne. Da kunne du finne ut om tilbudet var seriøst ved å sjekke butikkens rykte. Det holder ikke hvis butikken er kjent, men forfalsket. Da må du også sjekke om butikkens nettadresse er riktig.
Rønning gjør oppmerksom på at den forfalskede nettadressen kan ligne veldig på den ekte. Er tilbudet for godt til å være sant, anbefaler han at du tar en ekstra sjekk på om du er inne på riktig nettside.
– Det gjør du ved å søke opp butikkens nettside direkte. Hvis nettadressen er en annen og du ikke finner igjen tilbudet der, finner du kanskje en advarsel om at butikken blir misbrukt i svindel, sier han.
Flere seriøse nettbutikker har lagt ut slike advarsler på nettsidene sine, blant annet fjellsport.no. Her kan du lese hvordan de har advart om svindelen
Relatert artikkel: Ikke la deg lure – vær obs på at DNBs og andres navn ofte blir misbrukt
Hvis du venter pakke i posten etter netthandel eller selv har sendt pakkepost, er det også lett å bli lurt av Posten-svindel.
1. Du får en falsk SMS tilsynelatende fra Posten eller Post Nord om at du må betale frakt eller lignende, med en lenke til en side hvor du skal fylle inn kortinformasjon.
2. Hvis du gjør det mottar du en engangskode fra DNB, som du blir bedt om å skrive inn på den samme nettsiden.
3. Det mange ikke ser er at denne engangskoden er aktiveringskoden til Apple Pay eller Google Pay, som du dermed har gitt til bedragerne.
– Klikk derfor aldri på lenker i SMS eller e-post. Og gjør du det, legg aldri inn personnummer, koder, BankID eller betalingsinformasjon på siden du får opp, for denne infoen vil svindlerne bruke til å stjele pengene dine, sier Rønning.
– Og får du melding om at Apple Pay, Google Pay eller Vipps tæpp er aktivert uten at du har gjort det selv, kontakt banken umiddelbart slik at vi får stoppet svindelen, oppfordrer han.
Rønning ser også at stadig flere Apple Pay / Google Pay-bedragerier starter med at mobiltelefoner blir stjålet, gjerne i utlandet, og du tenker ikke over at du har lagt kortene dine inn i Apple Pay eller Google Pay før det er for sent.
– Har du lagt kortene dine inn i Apple Pay, Google Pay eller Vipps tæpp, og blir frastjålet mobil eller klokke, kontakt derfor banken umiddelbart, oppfordrer han.
Hva skal du gjøre hvis du ikke får varen du har kjøpt, eller hvis du får ukjente belastninger på kortet ditt?
– Oppdager du ukjente transaksjoner bør du først av alt sperre kortet ditt og deretter sende en reklamasjon til banken.
– Hvis du ikke har fått det du har kjøpt, er det gode muligheter for å få tilbake pengene. Du må imidlertid først prøve å løse saken selv med nettbutikken du handlet i.
Kan du få pengene tilbake også hvis varen viser seg å være falsk?
– Ja, det er det gode muligheter for, men du må selv foreta deg en del før vi kan sende saken til Visa og MasterCard for viderebehandling. Blant annet må du innhente en ekspertuttalelse på at varen er falsk.
Reklamasjonene til DNB på netthandel dreier seg oftest om at:
Ikke vent for lenge med å reklamere, det må skje innen rimelig tid.
Har du noe du ønsker å klage eller reklamere på? Les mer om hvordan du kan gå fram her