Bør du investere i aksje- eller rentefond nå?

I et direktesendt webinar snakker Torje Gundersen, leder av taktisk aktivallokering i DNB Asset Management, om tilstanden i de ulike markedene. Til forskjell fra rene aksje- eller renteforvaltere har Gundersen muligheten til å velge om han skal putte litt ekstra i rentemarkedene eller i aksjemarkedene. 

Utbytte-podkast: Shipping og geopolitikk med Jørgen Lian og Torje Gundersen.

– Vi gikk undervekt aksjer i februar i fjor, og kjøpte oss opp til nøytralvekt i april, og der har vi holdt aksjeandelen siden, sier Gundersen.

Det var perioden da Trump holdt på som verst og timingen på det var dermed god.

– I ettertid har vi latt aksjeandelen stå urørt og grunnet kursutviklingen nærmet seg det som vi klassifiserer som en overvekt, sier Gundersen.

Selv om teamet har et tilnærmet nøytralt syn på spørsmålet om renter eller aksjer, har de et større syn på de underliggende komponentene i både rente- og aksjemarkedet. 

Er det en kunstig intelligens-fyrt aksjeboble eller den fjerde industrielle revolusjon?

Kunstig intelligens brer om seg, og en rekke selskaper kreves for å få økt kapasitet i datasentrene. For det første trengs det fysisk infrastruktur, nye bygninger og datasentrene, og særlig de innrettet mot kunstig intelligens, er svært strømkrevende. Dermed kreves det både tilførsel og ledig kapasitet i strømnettet, og det trengs selvsagt fiberledninger så dataene kan sendes til dit det behøves.

– Når vi ser beløpene som skal investeres, så er det klart at det må stilles spørsmål om hvordan investeringene skal tjenes inn igjen. Investeringstakten til disse selskapene har riktignok bidratt til vekst i den amerikanske økonomien, sier Gundersen.

Han er rask til å legge til at de er investert i teknologisektoren gjennom DNB Teknologi og forvalterne i dette fondet har investert i nettopp hyperscalere, altså selskaper à la Amazon, Alphabet (Google) og Microsoft. De var også tidlig ute og identifiserte nettopp at det trengs svært mye av det raskeste minnet. Det siste året har minneprisene skutt i været og det samme har aksjekursene til produsentene av minne.

– Ofte kan det være vel så lukrativt å være spadeselger under gullrushet. En annen ting vi ser på er knappet på råvarer slik som kobber og aluminium, sier Gundersen.

Mange råvarer har derfor også økt i etterspørsel, og med det også prisen på råvarene.

– Når jeg snakker med kollegaene mine i DNB Teknologi, så ser de ikke en boble generelt, men det er enkelte selskaper som er stivt priset. I tillegg var det svært sprikende avkastning innad i sektoren og markedet generelt i 2025, så det er ikke alt som er dyrt. Dermed tenker jeg at dette er et sted hvor aktiv forvaltning kan være lurt framover, sier Gundersen.

Små og mellomstore selskaper

– De globale SMB-selskapene har gitt ganske mye lavere avkastning enn de største de siste ti årene. Med de store investeringene tror vi også dette kommer de mindre selskapene til gode da det er mange av disse som utfører grunnarbeidene. I tillegg er SMB-segmentet mye bedre diversifisert med lavere konsentrasjon både på enkeltselskaper og geografi – det er en litt annen sektorsammensetning, sier Gundersen.

De mindre selskapene har hatt lange perioder med meravkastning over de største før vi entret den siste tiårsperioden hvor de største av de største har hatt en forholdsmessig stor del av verdiutviklingen. Noe som blant annet har ført til økt konsentrasjon i toppen av globale indeksfond.

– Det vil heller ikke være overraskende om en av morgendagens vinnere er å finne blant disse selskapene, sier Gundersen.

Europeiske banker opp 47 prosent i 2025

– Det har gått litt under radaren at europeiske banker steg med 47 prosent i norske kroner i 2025. Sektoren har holdt følge med teknologisektoren de siste fem årene, men har en helt annen prising. En viktig årsak er normalisering av rentenivåene, og at særlig de europeiske bankene har fått kapitalisert seg. Det gjør at utbyttene kommer tilbake, sier Gundersen.

Særlig krevende har det vært for europeiske banker innenfor eurosonen som har strevd med både økte regulatoriske krav og negativ styringsrente hele 2010-tallet.

– Vi har sektoren på overvekt. Inntjeningen har økt, og dermed er ikke prisingen så gal selv om sektoren har steget mye, sier Gundersen.

Han forteller også at en overvekt i finanssektoren ikke er noe de ville hatt dersom de så mørke makroøkonomiske skyer, da dette er en medsyklisk sektor. Ifølge Morningstar har finanssektoren en snitt P/E, basert forventet neste års inntjening, på 14,2 mens teknologisektoren ligger på 26,3 per utgangen av 2025.

Krevende også for helsesektoren i 2025

– Vi har helsesektoren på overvekt. Denne sektoren fikk gjennomgå av den amerikanske presidenten også i tillegg til tollplakaten. Det gjorde at helsesektoren på det meste falt et par prosentpoeng mer enn verdensindeksen, til tross for at helsesektoren tradisjonelt er defensiv, sier Gundersen.

I tillegg bruker helsesektoren mye lengre tid på å ta igjen det tapte.

– Helsesektoren er fortsatt ikke tilbake på nivåene vi så februar 2025, men vi kjøpte oss opp i helsesektoren utpå høsten 2025 og det har fungert bra siden da. Vi tror sektoren har mer å gå på, avslutter Gundersen.

Dette er en sektor med høy innovasjonstakt, og det er vanskelig for nyetablerte å komme inn grunnet strenge regler for både medisinsk utstyr og utvikling av nye medisiner. Generiske medisiner kommer etter hvert når patentene utløper. 

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.