Hver gang det er markedsuro eller noe annet skjer i markedene, så er det noen, enten fra oss i DNB eller andre, som forteller at vi bør rebalansere fondene. Hva betyr egentlig det?

­­– Når vi snakker om å rebalansere fond, så antar vi ganske mye om sparingen din allerede. Da antar vi at du har noen konkrete ønsker eller mål med sparingen, at du har en sammensatt portefølje med minst to verdipapirer, og at du har noen tanker om hvor stor andel som skal være i de ulike verdiene, sier Behnaz Ganji.

De aller fleste av oss som sparer i fond har minst to finansielle produkter: Fond og bankkonto. Teller vi med realkapital, altså ting som vi kan ta på, slik som bil, båt og bolig har vi nok enda flere. Eier du ikke-børsnoterte aksjer, så kan du telle dette som i det minste bundet kapital.

– Med en gang du har to eller flere finansielle verdipapirer blir spørsmålet raskt, hvor mye ønsker du å ha på en sparekonto og hvor mye i, for eksempel, aksjefond. Jo flere finansielle verdipapirer du eier, jo vanskeligere kan det bli å bestemme seg for riktig fordeling mellom disse, sier Ganji. 

Teorien når alt er bestemt

Hvis du har bestemt deg for en fordeling av verdipapirene er rebalansering relativt greit. 100.000 kroner investert med ti prosent avkastning, og 100.000 investert til tre prosent vil utvikle seg ulikt. Etter ti år vil førstnevnte bli til nesten 260.000 kroner, mens sistnevnte omtrent 134.000.

– Det som begynte som lik fordeling mellom bankinnskudd og aksjefond, ender opp med at du har to av tre kroner i aksjefond. Ved å rebalansere flytter du pengene fra det som har gått bra til det som har gått dårlig, slik at du hele tiden har ønsket fordeling. I dette eksempelet lik fordeling mellom pengene, sier Ganji.

Effekten av denne prosessen er at du reduserer risikoen, men du reduser også forventet avkastning.

– Hvis du er disiplinert så får du også kjøpt aksjer på billigsalg når aksjefondene faller mye. Det er lettere sagt enn gjort å kjøpe når ALLE skriker selg, og det står med rød skrift om alt som går galt i alle avisene, sier Ganji. 

Hvor ofte bør du rebalansere?

– Det blir sagt at rentes renteeffekten er en av de sterkeste økonomiske kreftene som finnes og at du ikke bør avbryte den unødvendig. Det har noen potensielle kostnader å kjøpe og selge fond også, inklusiv skatt, så du bør ikke gjøre det altfor ofte, sier Ganji.

Nettopp skatt gjør at du kanskje heller bør gjøre justeringen med nye penger du setter inn. Altså har du en månedssparing og ser at en del av beholdningene dine stikker ifra, så øker du månedssparingen til de fondene som trenger påfyll og reduserer i dem som løper av gårde. 

– Noen ganger er det store svingninger i markedene, og da går det fort unna. Hvis du skal være aktiv risikerer du å være notorisk for sent ute. Husk derfor at den langsiktige strategien er ditt viktigste verktøy for å holde riktig retning, sier Ganji.

En årlig gjennomgang for å se om du er på rett vei, kan være lurt. Eventuelt kan du også sjekke innom når det står med store bokstaver i avisene. Hvis du skal rebalansere bør du hele tiden kjøpe det som har gått dårlig, og selge det som har gått bra, slik at du oppnår ønskede balanse.

Når du tar det på følelsen

Det er ikke alle som har et konkret mål. Det kan være at du investerer til et åpent formål langt fram i tid.

– Selv om vi, og mange andre, oppfordrer til å ha en plan, så er det vanlig at mange sparer i fond basert på løse ideer om hva vi ønsker oss og vil. Det viktigste er jo å spare, samtidig kan det bli vanskeligere å ha en klar formening om når du har nok eller for mye i aksjer, forteller Ganji.

Da blir ofte syretesten hvordan du reagerer når du ser verdiene falle.

– Det er ingen god opplevelse dersom du føler du må selge etter at fondskursene har falt. Det tyder på at du hadde for mye i aksjer. Se på verdiene i dag og tenk på hvordan du hadde tenkt dersom kursene faller 20-30-40 prosent, sier Ganji. 

Dersom du kjenner deg selv så godt at du vet du kommer til å selge, kanskje det er bedre å ta grep allerede i dag.

– Hva med å enten bytte ut deler av aksjefondene med rentefond, eller velge et kombinasjonsfond som kommer ferdig satt sammen med en renteandel, spør Ganji.

Selv om du plasserer innenfor aksjesparekonto, finnes det alternativer med en liten støtdemper, eksempelvis DNB Spare 80 og DNB Aktiv 80. Disse har nok aksjer til at det defineres som aksjefond, men har inntil 20 prosent i rentefond.

– Husk at innenfor aksjesparekonto kan du ta ut innskuddet først, og utsette skattleggingen av gevinst. Det gir deg også mulighet til å justere risikoen ned uten å måtte skatte på dette årets skatteoppgjør, sier Ganji.

Det er verdt å merke seg at en slik rebalansering til noe som har lavere risiko, også reduserer forventet avkastning. Det er prisen å betale for å sove bedre om natten, men det er også en liten forsikring om alternativet er at markedene får deg til å selge på et dårlig tidspunkt.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.