Fond er en gammel oppfinnelse, noen av de eldste fondene begynner å nærme seg 100 år. Det første norske fondet så dagens lys i 1966 og har siden blitt fusjonert inn i DNB Norge.

– Du kan tenke på fond som en slags sparefellesskap hvor du og alle som vil, kan kjøpe en andel (*). Fondene investerer pengene i verdipapirer. Verdien din avhenger av markedsverdien av hvert verdipapir og fondskursen settes påfølgende arbeidsdag, sier Ganji.

Uavhengig av hva fondet investerer i, så er det dette som er premisset for alle fondsplasseringer. 

Investeringer i gjeld

– Når du investerer i rentefond, så låner fondet pengene ut til andre. De som låner pengene, har en forpliktelse til å betale renter og innfri hele lånet. Det er den viktigste grunnen til at det er lavere risiko i rentefond enn for eksempel aksjefond, sier Ganji.

Overordnet fungerer alle fond på samme måte. Samtidig er det veldig annerledes å være renteforvalter versus aksjeforvalter. Et selskap har vanligvis én type aksje, mens det samme selskapet kan ha mange ulike obligasjonslån med ulike betingelser, i tillegg til at lånene gjelder for en bestemt periode (løpetid).

Markedet for lån er også større enn aksjer, med mange flere aktører slik som kommuner, stat, selskaper og boligkredittforetak, for å nevne noen. 

Likviditetsfond

Likviditetsfond har lavest renterisiko. De deles igjen inn i to, hvor en gruppe har både lavest kreditt- og renterisiko.

– Dette er fondene som er nærmest sparekonto, men ingen fond har innskuddsgaranti, og utviklingen påvirkes både av rente- og kursutviklingen i verdipapirene, sier Ganji.

I ekstreme markeder, slik som vi sist så under starten på koronapandemien, falt eksempelvis DNB Likviditet A med 1,8 prosent på det meste, men avkastningen for året som helhet endte på pluss 1,2 prosent. I 2025 endte avkastningen på 5,3 prosent etter løpende kostnader (0,15 prosent), men før plattformhonorar (0,2 prosent). 

Obligasjonsfond

– Et obligasjonsfond har større friheter til å binde renten over en periode. I norske obligasjoner er ikke rentebindingen særlig lang, men på grunn av endringer i markedsrentene kan et slikt fond svinge noe mer i verdi. Eksempelvis har DNB Obligasjon A falt 8,7 prosent historisk, sier Ganji.

Under normale markedsforhold er gjerne fastrentene noe høyere enn flytende, dermed er det høyere forventet avkastning. I perioder hvor rentene uventet stiger raskt, vil det derimot være krevende i slike fond. Fondet falt i både 2021 og 2022, men har siden steget. I 2025 steg DNB Obligasjon A med 5,8 prosent.

 – Obligasjonsfond kan også investere i utenlandske obligasjoner, vekstmarkedsobligasjoner, tilsvarende som vi ser for aksjefond, eller ha en spesifikk valutaorientering mot for eksempel amerikanske dollar, sier Ganji.

Sjekk derfor både den regionale inndelingen, og hva som er normal lengde på rentebindingen. Rentebindingen oppgis som «durasjon» i antall år. Tallet viser hvor lang tid det tar i gjennomsnitt før fondet får tilbakebetalt investeringene. Et høyt antall år gjør fondet mer utsatt for risiko for renteendringer.

Det er også verdt å merke seg at obligasjonsfond kan ha ganske ulik kredittrisiko. Det er gjerne en tett sammenheng mellom risiko og avkastningsmuligheter i rentemarkedet også. Vanligvis vil obligasjonsfondene ha en høy andel i det som kalles «investment grade», som er det som regnes som den delen med «normal» kredittrisiko. 

Høyrisiko, eller high yield

– Som du kanskje har skjønt nå, er rentefondenes inndeling i større grad gjort på hvilken risiko du tar på deg. Velger du rentefond med lav risiko, vil du også måtte forvente lavere avkastning. Det er en tett sammenheng i rentefondene mellom avkastningen du kan få og risikoen du tar på deg, sier Ganji.

Risiko betyr at det i perioder kan bli meget negativ avkastning. Høyrentefond låner ut penger til selskaper som har svak kredittvurdering, noe som betyr at det er høyere risiko for at de ikke klarer å betale tilbake det de skylder.

– De må derfor også betale en høyere rente for å få investorer til å låne dem penger. Som alltid er det slik at høyere rente også innebærer en høyere kostnad for bedriftene. Hvis situasjonen forverrer seg så kan det bli en negativ spiral, sier Ganji.

Også innenfor høyrente er det forskjeller på risikoen. Du kan ha selskaper som klarer seg fint, og selskaper som allerede har obligasjoner der rentene ikke har blitt betalt.

– I denne delen legges det gjerne inn en forventning om at to prosent av avkastningspotensialet forsvinner som følge av konkurs, sier Ganji.

I tillegg er slike fond særlig utsatt for makroøkonomisk uro. Da kan de gjerne falle 25 prosent, kanskje mindre enn aksjefond, men betydelig mer enn de fleste andre rentefond. DNB High Yield A steg 8,3 prosent i 2025. 

(*) Litt forenklet kan du forklare hvordan et fond verdsettes slik: Du har verdier for 100.000 kroner og 100 andeler. Hver andel er da verdt 1.000 kroner. Dersom en ny person ønsker å investere, må personen betale 1.000 kroner for en ny andel. Da finnes det 101 andeler, markedsverdien er fortsatt 1.000 kroner per andel, og totalkapitalen har vokst til 101.000 kroner.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.