Sparing, enten det er i sparekonto, utleieboliger, aksjer, aksjefond, kombinasjonsfond eller rentefond, handler i utgangspunktet om å bruke dagens inntekter til å forbruke eller investere i noe i framtiden.

– Det er helt klart en fordel å vite hva du skal bruke de oppsparte pengene på. Da blir det i alle fall noe enklere å sette opp en plan for sparingen og hvordan du skal spare. Hvis du også vet omtrent hvor mye du trenger, så er det mulig å lage regnestykker for hvordan du kommer deg dit du ønsker, sier pensjonsekspert Stian Revheim. 

Da skal du redusere aksjeandelen vesentlig raskere

Hvis du eksempelvis sparer til egenkapital til feriebolig om ti år, så bør du legge opp sparingen annerledes enn om du skal spare i ti år, og deretter bruke av pengene de neste ti årene.

– Hvis du ønsker pengene på ett gitt tidspunkt, så bør du redusere aksjeandelen vesentlig raskere fram til uttakstidspunktet enn dersom du skal ta ut pengene over lang tid, sier pensjonseksperten.

Årsaken er at det vil være veldig kjedelig å få et skarpt fall i aksjemarkedet rett før du ønsker å ta ut pengene. Når DNB spør våre kunder hva de sparer til, er pensjon et av sparemålene som alltid ligger i toppen. Derfor går vi gjennom noen utvalgte uttaksmetoder. 

Ulike måter å tenke uttak fra investerte porteføljer over tid – innskuddspensjonsmetoden

– For innskuddspensjonen er mye bestemt for deg. Du kan velge om du vil følge samme metode for sparepengene. Reglene er at pengene skal utbetales over minst ti år, og minst fram til du blir 77 år. Utbetalingene skjer hver måned, sier Stian Revheim.

Det betyr at dersom du går av ved 67 år og får utbetalt innskuddspensjonen din over ti år, så vil første utbetaling være 1/120-del av innskuddet, andre måned vil du få utbetalt 1/119, hvor nevneren er antall gjenværende måneder. Går du av ved 62 år, og tar ut innskuddspensjonen fra da, vil du få utbetalt 1/180 av din saldo første måned.

– Det å jobbe fem år lenger betyr dermed to ting: Du får fem år ekstra opptjening, fem år med avkastning og utbetaling over kortere periode. Det betyr at utbetalingene blir større av å vente, sier Revheim.

Han forteller at dette er en relativt enkel metode dersom målet ditt er å tømme sparingen over en gitt periode. Logg inn på pensjonskontoen din for å se din nåværende saldo.

– Du kan velge å fordele uttakene over flere år, du kan velge aksjeandel underveis i utbetalingsperioden, men metoden for uttak er satt, sier Revheim.

Grupperingsmetoden

Penger du har spart opp utenfor pensjonskonto og IPS, kan du disponere som du selv vil. Her ‘grupperer’ du investeringene basert på investeringshorisont i tre grupper. En med kort horisont, null til to år, der pengene står enten på sparekonto eller i likviditetsfond. En med mellomlang horisont, fra tre til seks år, hvor du har en miks av rentefond og aksjefond med hovedvekt på rentefond. Den siste er en vekstportefølje som er aksjetung og som gjelder for plan om bruk om sju år eller senere.

– Dette er min favorittmetode. Det er fordi det er relativt intuitivt, men det krever at du har en formening om hvor mye du skal bruke på kort og lang sikt, og at du selv passer på å flytte pengene etter hvert som tiden går, sier Revheim.

Tanken er at du bruker penger fra gruppen som er investert for kort horisont, så flytter du penger fra mellomlang og lang. Nøyaktig hvordan du flytter pengene, kan variere, men hensikten er at det skal være nok penger i hver gruppe til den perioden du ønsker å bruke dem av. Etter hvert vil lang-horisont-gruppen gå tom, deretter mellomlang også videre.

Dersom du vil søke opp mer informasjon, brukes begrepet «bucketing strategy» på engelsk.

Fireprosentregelen – hovedtanken bak oljefondet

Fireprosentregelen stammer fra en amerikansk studie på 1990-tallet som brukte historiske data for å finne «trygge» uttaksrater. Den fant at en portefølje bestående av 50 prosent aksjefond og 50 prosent rentefond trygt kunne ta ut maksimalt fire prosent av startbeholdningen i året over en 30-årsperiode uten å gå tom for penger. Startbeløpet ble inflasjonsjustert hvert år.

– Dette er også hovedtanken bak oljefondet. Det skal vare evig og tanken er å bruke kun av realavkastningen. Siden avkastningsmulighetene i rentemarkedet har vært lave i etterkant av finanskrisen, har forventet avkastning, og handlingsregelen, blitt redusert til tre prosent, sier Revheim.

Realavkastning er den avkastningen som overstiger inflasjonen i samfunnet. Tanken er at oljefondets verdi, uten tilførsel og med uttak, skal stige med prisveksten slik at uttakene holder følge med prisveksten.

– Dette er en veldig enkel måte å ta ut pengene på, som også tar litt hensyn til uflaks med timingen av uttakene. Altså tar du ut mindre penger dersom du treffer et dårlig tidspunkt første året, sier Revheim.

Ulempen er at hvis du skal basere deg på at porteføljen skal være 30 år eller til evig tid, så er det ikke sikkert det er du som drar nytte av verdiene, men de som kommer etter deg. Det betyr også at den krever ganske mye kapital. Men den funker godt dersom hensikten er å leve av avkastningen, kanskje i generasjoner.

Fleksible uttak

Ideen bak denne metoden er at du deler inn forbruket ditt i to kategorier: Påkrevet og ønsket forbruk. Det påkrevde forbruket kan du tenke på som fireprosentregelen ovenfor, du trenger det for å få økonomien til å gå rundt. Altså du tar det ut uansett.

– I Norge har vi gode ordninger med både pensjon gjennom folketrygden og fra arbeidsgiver, så det kan være at det påkrevde forbruket kan være ganske lavt for mange, sier Revheim.

I andre markeder er de mer avhengig av egen sparing for å få hverdagen til å gå rundt. Tanken er at du setter av en pott til ønsket forbruk, slik som ferier, restaurantbesøk og annet du ønsker å gjøre.

– Hvis markedet faller mye, så kutter du ned på det valgfrie forbruket. Eksempler kan være at under normale markedsforhold tar du ut det du har planlagt. Hvis investeringene dine har falt mellom 10 og 20 prosent, så kutter du det valgfrie forbruket i to. Har de falt mer enn 20 prosent så tar du ikke ut valgfritt forbruk, sier Revheim.

Tanken bak dette er at når du selger høns i regnvær så tar du ut penger på et dårlig tidspunkt. Ved å vente til markedet har normalisert seg, så får du mer igjen for de hardt oppsparte midlene.

– Ulempen er at du må kutte hardt i ønsket forbruk i perioder, sier Revheim.

Det finnes ulike andre måter å sette opp en fleksibel uttaksmetode. Hensikten er å justere uttaket i forhold til hvordan utviklingen i porteføljen har vært. 

Leve av avkastningen

– Jeg tror noen vegrer seg til å ta av hovedstolen, og bruker bare utbytte og rentene av sparingen. Utbytteorientert sparing har blitt populært også i Norge og en viktig del av denne sparemetoden er nettopp å kunne få en løpende inntekt av investeringene, sier Revheim.

Les mer om utbytteinvesteringer her, hva du kan gjøre med utbyttet.

Utfordringen med denne formen for uttak av sparingen er litt den samme som med fireprosentregelen. Du trenger gjerne spare opp et relativt stort regnværsfond for at det skal gi deg en utbetalinger som monner.

– Skal du få utbetalt 50.000 kroner før skatt i året, så må porteføljen være på 1,25 millioner kroner under fireprosentsregelen. Trenger du mer er det bare å gange opp beløpene. 100.000 kroner krever en portefølje på 2,5 millioner kroner, avslutter Revheim. 

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.