En av de enkleste formene for løpende sparing er den som går automatisk, en spareavtale som plasserer pengene slik du ønsker hver måned uten at du tenker over det. Det kan også være fort gjort å glemme disse avtalene.

– Det er lurt å sjekke innom sparingen med jevne mellomrom. Det er veldig mye som forandrer seg i løpet av årene. Kanskje er det på tide å justere opp sparingen, forteller Behnaz Ganji. 

Lytt til Utbytte-episoden på Spotify, Apple Podcast eller Acast. 

Lønnsvekst

En av de tingene som endres for mange er at lønnen går opp. Noe av det går med til å betale for at varer og tjenester blir dyrere, men som regel ikke alt. Dersom vi eksempelvis bruker omtrent halvparten av inntektene på varer og tjenester, og disse kostnadene vokser i snitt med to prosent samtidig som vi har to prosent lønnsvekst – da vil vi bruke omtrent halvparten av lønnsveksten på høyere utgifter.

– Hva med å forsøke å øke sparingen hver gang du får høyere lønn, eller ser at du har overskudd i hverdagen, sier Ganji.

Les mer: Nordmenn ønsker å spare mer i 2025

Det er mange som har en litt guffen følelse av prisveksten i etterkant av koronapandemien tok av. Alle som har lån, og alle som opplevde at en stor andel av inntektene gikk med til løpende utgifter, merket at vi måtte stramme inn. Vi kom fra en periode med svært lave rentenivåer til 14 rentehevinger på rappen.

– Det var imidlertid en veldig spesiell situasjon, vi får håpe vi ikke opplever tilsvarende i nær framtid, sier Ganji. 

Prisvekst én grunn til å øke sparingen

– Prisvekst i seg selv er en grunn til å øke sparingen. Varer og tjenester vil koste mer i framtiden og dersom du ser at det du ønsker deg blir dyrere enn ventet, bør du i alle fall prøve å få avkastningen på sparingen til å utligne mest mulig av prisveksten, sier Ganji.

Det er jo lov å håpe at avkastningen på sparingen øker tilsvarende. Bedriftene som opplever økte kostnader, øker i sin tur prisene ut mot deg og meg. Det er ikke sikkert de får oss kunder til å betale alt fullt ut, men over tid kan det være at prisene justeres.

– Det er én av fordelene ved å investere i aksjefond. Over lang tid må bedriftenes inntekter holde tritt med inflasjonen, ellers svinner bunnlinjen hen, sier Ganji.

– Over lang tid har aksjer gitt best avkastning etter inflasjon.

Ingen vet hva framtiden bringer, men det er naturlig å anta at det lønner seg mer å eie en bit av verdens forretninger enn å spare på konto.

– Når du kjøper aksjer eller aksjefond som investerer i de selskapene som tilbyr varer og tjenester du bruker pengene dine på, så sitter du begge sider av bordet, sier Ganji.

Noen kostnader er nominelle

De fleste i Norge har flytende rente og annuitetslån. Hvis vi antar at renten ikke endrer seg, så vil du betale likt beløp helt til lånet er tilbakebetalt.

– I normale tilfeller med normal lønnsvekst og normal prisvekst, blir boliglånet gradvis enklere å betjene, selv om du betaler det samme, sier Ganji.

Det er ofte en sammenheng mellom rentenivået og inflasjonsnivået. Dersom inflasjonen øker mye, så reagerer sentralbankene med å øke styringsrenten for å dempe aktiviteten i økonomien. 

Spareavtalene blir litt lavere i 40-årsalderen

– Vi ser at nordmenn i 40-årsalderen ofte har litt lavere sparing i fond. Det skjer til tross for at vi blir mer etablerte, sier Ganji.

Det henger nok sammen med at dette er en gruppe som ofte har mye å bruke penger på. Barna nærmer seg gjerne tenårene, noen går gjennom samlivsbrudd, kanskje vi endelig kjøper noen av de dyre tingene vi ønsker oss.

Les mer: Hvorfor faller sparingen blant 40-åringene?

– Jeg mener det er lurt å opprettholde gode sparevaner også i perioder hvor vi ønsker å bruke mer penger. Selv om vi sparer mindre i en periode, så blir det enklere å øke sparingen på et senere tidspunkt, sier Ganji.

Og legger til: 

– Sørg for at sparingen er den del av de faste utgiftene dine. Da kommer forbruket til slutt. Ikke omvendt.

Hun mener også at det er få som angrer på at de sparte for mye. Det må i så fall være de tilfeller hvor man strammer livremmen så hardt at det går utover livskvaliteten.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.