Sparing

Hva lønner seg: Betale ned på boliglånet eller spare i fond?

Bør du betale ekstra ned på lånet nå, eller bør du heller spare i aksjefond? – Det kommer litt an på deg, sier sparerådgiver.

VERDT Å REGNE PÅ: Har du god sikker inntekt og en lav belåningsgrad kan det være interessant å regne på hva som lønner seg nå som renten er lav.
Lesetid 5 min lesetid
Publisert 22. mai. 2020
Artikkelen er flere år gammel

Rentene er rekordlave og rådene i diverse økonomiske blogger spriker nå i alle retninger. Noen mener det er idiotisk å betale ned på boliglån som er tilnærmet «gratis» å betjene, og mener det da er bedre å skyte pengene inn i aksjefond i stedet.

Andre råder deg til heller å betale ekstra avdrag på boligen for å kvitte deg med mest mulig gjeld nå som renten er lav.

Vi spør finansrådgiver Behnaz Ganji: Hva vil du råde DNBs kunder til å gjøre? 

GIR RÅD: Behnaz Ganji er finansrådgiver på Spareteamet i DNB Foto: DNB
Vi kan ikke bare se på hva som lønner seg
Behnaz Ganji

Spare i aksjefond eller betale avdrag – hva lønner seg?

Ganji minner om at folks økonomiske situasjon er svært ulik. Noen sitter allerede med godt nedbetalte boliger og mye fri kapital til sparing, andre er nedsyltet i gjeld og sliter med sine månedlige utgifter.

Og så har vi alle varianter imellom der.

- Vi kan dermed ikke bare se på hva som lønner seg, sier hun. - Vi må tenke på hva som er økonomisk forsvarlig for den enkelte også.

Finansrådgiveren understreker at alle med fast inntekt bør spare månedlig, og kanskje vurdere å øke sparebeløpene mens renten er lav.

- Men å gå fra det til å kutte ut avdrag for heller å sette pengene i aksjefond kommer veldig an på risikoevnen, sier hun. 

Ganji sier hun i utgangspunktet er svært skeptisk til å råde noen med en belåningsgrad på over 60 prosent å søke om avdragsfrihet for å spare i fond.

- Å søke om avdragsfrihet fordi man trenger det i en trang økonomisk situasjon er en annen sak, sier hun.  Det kan gi en nødvendig lettelse på økonomien i perioder.

Hvis du ønsker avdragsfrihet for å frigjøre penger til å spare, bør du ha relativt lite gjeld og lang tidshorisont.

- Det er først ved sparing over mange år at aksjefond fremfor nedbetaling av avdrag virkelig kan vise sin verdi, påpeker finansrådgiveren.

Det er først ved sparing over mange år at aksjefond virkelig viser sin verdi
Behnaz Ganji

Du må tenke over fire ting før du går for avdragsfrihet

Før du velger å gå til det skritt å ta avdragsfrihet for heller å spare i aksjefond, må du tenke over fire forhold, sier Behnaz Ganji:

  1. Lav gjeld er en sikkerhet for deg dersom du skulle miste inntekt. Lavere gjeld får du kun ved å betale ned på lånet. 
  2. Nedbetaling av gjeld betyr på den annen side at pengene blir bundet i boligen, dermed er de ikke tilgjengelige for deg dersom du trenger penger til noe annet.
  3. Sparing i aksjefond er risikofylt. Du er nødt til å ha et langt perspektiv, du må ha roen og tiden til å vente ut børsfall som vil komme underveis. 
  4. Fondspenger er likvide, du kan ta dem ut når som helst. Dette betyr at du må være disiplinert (og ikke ta penger ut)  dersom du skal tjene på dette.

Ganji minner om at det nettopp er risikoen i aksjemarkedet som premieres med høy avkastning over tid.

- Det er slett ikke for alle å holde ut med svingninger i aksjemarkedet, og hvis du tror du er en som ikke tåler å se sparepengene dine tape seg 20-30 prosent i verdi gjennom perioder, så bør du la være.

Hvis du verken er disiplinert eller tåler se pengene dine svinge i verdi, bør du la være
Behnaz Ganji

- Vårt generelle råd er derfor også at man skal holde seg til nedbetalingsplanen, sier Behnaz. Og jeg ville konferert med en rådgiver før jeg hadde satt i gang, legger hun til.

RASKERE GJELDFRI? Ved å ta risiko kan du bli mye tidligere gjeldfri, eller motsatt. Det er risikoen du må tenke over om du er villig til å ta.

Hvor mye kan du tjene på å erstatte boligsparing med fondssparing? 

Ganji forteller at alle som har boliglån i DNB på mindre enn 60 prosent av boligens verdi, enkelt kan velge å gå over til avdragsfrihet. 

- Vi ser at stadig flere velger å benytte seg av denne muligheten. De føler seg komfortable med gjeldssituasjonen og foretrekker lavere faste kostnader, sier hun. 

For mange handler det også om å veie avkastningsmuligheter opp mot hverandre: Hvor er det smartest å putte pengene, i boligmarkedet eller i aksjemarkedet? 

La oss se på et regneeksempel som forklarer valgsituasjonen:

  • Dere tok opp et boliglån på 4 millioner kroner i 2010, og har betalt ca. 2,5 % rente i snitt med en nedbetalingsplan på 25 år.  
  • I 10 år har dere betalt 18.000 kroner hver måned, 5.700 i renter og 12.300 kr i avdrag.
  • Nå etter 10 år, er restlånet på ca. 2.679.000 kroner. Dere har da nedbetalt 1.321.000,- i løpet av de siste ti årene.
  • Hadde dere alternativt satt de 12.300 kronene i fondet DNB Aktiv 100 hver måned siden 2010 ville dere fått en årlig gjennomsnittlig avkastning på ca. 10 prosent. Da ville dere hatt 2.480.000 kroner stående i fond etter ti år*. 

Ved å spare i stedet for å betale avdrag i ti år kunne dere altså valgt å betale ned enda èn million på lånet på samme dato. Restlånet ville da vært 1.520.000,- . Alternativt kunne dere betalt ned det samme ved periodens slutt og hatt en million til fri bruk. 

Mange vil kanskje argumentere med at tiåret vi har lagt bak oss er blant de beste i aksjemarkedene og at vi ikke kan være sikre på like god avkastning framover. Årsaken er at  dette tiårets begynnelse ble innledet rett etter finanskrisen, da aksjekursene var lave og man fikk mange fondsandeler for sitt månedlige beløp. Andre vil argumentere med at vi nettopp er inne i en slik ny periode nå, på grunn av koronakrisen, og at sjansen til god butikk er her på ny - men usikkerheten er selvfølgelig høy. 

Sjekk ditt eget boliglån opp mot sparekalkulatoren!  

Dersom du har boliglån hos oss i DNB vil du finne nedbetalingsplanen på lånet ditt inne i nettbanken.

- Går du inn på planen ser du fordelingen mellom renter og avdrag, sier Ganji. 

Ta så avdragssummen og legg inn i Spareveilederen vår som månedlig sparing over 10 og deretter 20 år. Spareveilederen benytter et konservativt middelanslag på 6,5 % avkastning for aksjefond generelt.

Ser du på figuren til høyre for summen som kommer opp, ser du hva sparingen vil bli i beste fall, verste fall og sannsynlig. 

I eksemplet under har vi lagt inn 10.000 kroner i månedlig sparing i 20 år:

I BESTE FALL 7,5 MILLIONER: Ved sparing av 10.000 kroner månedlig i aksjefond kan du forvente å ha et sted mellom 1,3 og 7,5 millioner kroner om 20 år Foto: DNB | Skjermdump fra Spareveilederen

Dersom du synes tanken med å gå for langsiktig sparing av avdragene virker besnærende, anbefaler Behnaz Ganji deg å diskutere dette med rådgiver før du eventuelt går i gang.

- Det er viktigste er å vite hva man går inn i, sier hun. At en slik strategi har lønt seg tidligere, er ingen garanti for samme resultat i framtiden. Det kan bli bedre, og det kan bli verre.

Her kan du sjekke historisk avkastning i alle DNB fond. Avkastningen er annualisert og fratrukket kostnader.

Her er noen verktøy du kan bruke for å regne på egne tall:

Spareveilederen - her får du et konservativt estimat for spareresultat

Boliglånskalkulatoren - her kan du se fordeling mellom renter/avdrag med ulike satser

 

*Merk: Fondet DNB Aktiv 100 A har hatt en gjennomsnittlig avkastning på 10,43 % siste ti år (21. mai 2010 til 21. mai 2020). Andre fond har levert lavere, andre dobbelt så mye. Dette er etter kostnader.  Å spare i aksjefond innebærer risiko, risiko både for tap og høy gevinst, men historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen vil i perioder være negativ som følge av kurstap.