50-årene er gjerne den fasen i livet hvor mange av oss er ferdige med å ha småbarn. Vi har tidligere sett at månedssparingen gjerne faller litt i 40 årene, før den stiger igjen i midten av 50-årene.

– 40-årene er for mange en periode i livet hvor det er mye som konkurrerer om oppmerksomheten og om innholdet i lommeboken, sier DNBs pensjonsekspert Stian Revheim.

50-årene er en periode hvor vi normalt kan få bedre økonomi. Vi har jobbet i flere år, betalt ned studielån og har ofte bodd i eget hus i mange år.

Hva sparer du til?

Uavhengig av alder er spørsmålet om hva vi setter av penger til et av de viktigste å ha en formening om.

– Det skaper premisset for sparingen og gjør at du kan navigere litt enklere fordi det gir deg et tidsperspektiv og kan bidra til å sette noen rammer rundt hvor mye du må spare for å nå målet, sier Revheim.

Det er gjerne også i denne perioden vi begynner å søke mer informasjon om pensjonsordninger og muligens finner ut at vi kan forvente mindre utbetalt enn ønskelig.

– Det er alltid nyttig å få oversikt over forventet pensjon. Bruk gjerne en pensjonskalkulator, da får du vite omtrent hva du kan forvente i pensjonsinntekt, sier Revheim.

Han forteller at det er bedre å få informasjonen tidlig slik at du har mulighet til å påvirke utfallet, enn å få en overraskelse når det begynner å bli vanskelig å gjøre noe med utbetalingene. 

Motvirke pensjonsknekken

– Har du innskuddspensjon og pensjonskonto vil du få utbetaling fra denne fram til du blir 77 år, deretter blir pensjonen begrenset til det du får fra folketrygden og eventuelt andre livsvarige pensjoner. Det er dette vi kaller pensjonsknekken, sier Revheim.

Det er verdt å tenke på at du kan spre innskuddspensjonen over lengre perioder. Det påvirker ikke innskuddene, men du har mulighet til å opparbeide mer avkastning på pengene ved å drøye uttakene.

– Hvis du ønsker å spare for å ha noe å bruke av etter fylte 77 år og du er i 50-årene, har du kanskje mellom 17 og 27 års sparehorisont avhengig av om du er i slutten eller begynnelsen av femtiårene. Det taler for en høy andel i aksjefond, sier Revheim. 

Øke pensjonsutbetalingen i hele perioden

– Vi ser at ferske pensjonister raskt tilpasser seg en ny økonomisk hverdag. Det betyr at mange kutter drastisk i potten for blant annet ferier, sier Revheim.

Ferske pensjonister har ofte god helse. 

– Vi har alle forskjellige ønsker for pensjonisttilværelsen. Jeg har nok et større ønske om å bruke mer på reise enn det som kortdataene våre viste for et år siden. For å få ønskene våre oppfylt er det lurt å tenke gjennom tidlig hva vi ønsker å gjøre og gjerne hvor mye det koster å gjennomføre, sier Revheim.

Han understreker at pensjonister gjerne kan reise billigere ved å legge reisen til perioder hvor det er rimeligere.

– Det er ikke nødvendigvis enten eller. Starter du sparingen tidlig nok, er det ikke sikkert det føles som at du ofrer noe her og nå, sier Revheim. 

Har du andre ønsker?

Personer som er i 50-årene har fortsatt drømmer og ønsker i nær framtid.

– Hvor mye du trenger og hvor lenge til du ønsker å bruke av pengene setter gjerne premissene for hvordan du bør spare. Skal du spare til en ferie neste år, bør du velge sparekonto. Skal du heller spare til noe om ti år, ja da kan det lønne seg å øke risikoen i sparingen for å forsøke å få høyere avkastning, sier Revheim.

En alt-i-ett-løsning er kombinasjonsfond, fond som kombinerer aksjer og rente.

– Da kan du velge hvor stor andel som spares i aksjer, så sørger vi for forvaltningen av fondet, sier Revheim.

Ønsker du hjelp, tilbyr DNB både digital og personlig investeringsrådgivning.

Pensjonspreppen

På ett eller annet tidspunkt ønsker du nok å forberede deg til pensjonisttilværelsen.

– DNB har en sending en gang i året for de som har omtrent ti år igjen til pensjonisttilværelsen, kalt pensjonspreppen. Du finner opptak tilgjengelig fra siste års sending, sier avslutter Revheim. 

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.