Sparing for alle:

Slik investerer du i fond

– Gjør det enkelt, men det er verdt å huske noen grunnprinsipper, sier investeringsdirektøren.

DØRÅPNER: – De fleste ønsker seg god avkastning, for å øke muligheten dette er det noen grunnprinsipper som bør følges, sier Tore André Lysebo. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 4 min lesetid
Publisert 16. nov 2022
Artikkelen er flere år gammel

Sparing, investering, kjøp av fond. Noen trykk i Spare-appen og du har opprettet en spareavtale og en aksjesparekonto. Det er skapt for å være enkelt. Den harde jobben er ofte, spesielt i den situasjonen vi er i nå, å skape rom for et overskudd til å ha penger å spare hver måned. Høyere renter, dyrere mat og energi setter dype spor. 

– De fleste ønsker seg god avkastning, for å øke muligheten for å oppnå dette er det noen grunnprinsipper som bør følges, sier Tore André Lysebo.

Lysebo er investeringsdirektør DNBs Wealth Management Investment Office. Han, og kollegaene, er spesialister på strategisk aktivaallokering, forvaltning av pensjonsprofiler, fondsseleksjon, og mye mer. 

Langsiktig versus kortsiktig sparing

Det er en fordel å vite hva som er grunnen til at du sparer. Et mål eller et ønske som du vil oppfylle fram i tid. Dersom du sparer til neste års ferie, så er det dumt å være avhengig av aksjemarkedets humør.

– Tommelfingerregelen er at jo kortere horisont, jo lavere risiko, og skal midlene brukes innen et år bør de gjerne stå på bankkonto eller i kanskje likviditetsfond, sier Lysebo.

Med lengre tidshorisont, kan man ofte godta kortsiktige svingninger i verdi.

– Da er det naturlig å søke seg mot fond som har høyere avkastningsmuligheter, for eksempel rentefond, kombinasjonsfond og aksjefond, sier Lysebo.

Slike fond har en lengre anbefalt minste investeringshorisont. Pass imidlertid på at det grunnleggende er på plass, altså at man har en buffer til uventede utgifter og et fornuftig nivå på gjelden.

– Hvis du er i startgropen, så er det viktigste å komme i gang med en spareavtale, for eksempel et globalt indeksfond, sier Tore André Lysebo. 

Vil du være med så heng på

Forskjellen mellom fond og banksparing er at verdien av fond i perioder kan svinge, og avkastningen kan bli negativ i perioder.

– Det er svingningene i markedet som gjør at du får muligheten til høyere avkastning, det er noe du må klare å håndtere, sier Lysebo.

Han peker på at dersom svingningene gjør at du ikke får sove om natten, så tar du for mye risiko.

– Det er viktig å velge en spareform som gjør at du klarer å opprettholde den i tykt og tynt, fortsetter han.

– Det er også verdt å huske at ofte er det slik at når «krigsoverskriftene» dominerer føles risikoen som størst, men da kan den være som minst, og motsatt, sier Lysebo videre.

Du vil ikke få noen god opplevelse hvis du kjøper og selger aksjer på ugunstige tidspunkt. Det er derfor de fleste kommer godt ut av en spareavtale der du helst glemmer at avtalen tikker og går. Lysebo forteller videre at det å velge riktig risikonivå er noe rådgiverne bruker mye tid på å diskutere med kundene.

– Spørsmålet blir ikke enklere med større portefølje, ofte blir det mer komplisert fordi det skal henge sammen med et mer komplisert sett av eiendeler, for eksempel i et familieselskap eller lignende, sier Lysebo.

Her kan du ta en rask spareveilleder.

Han understreker at det kan være viktig å ha en portefølje som er godt diversifisert. Det betyr at grunnstammen av sparingen kan bestå av fond som dekker flere aktivaklasser, land og sektorer. Her kan man både sette sammen enkeltprodukter selv, eller vurdere ferdige investeringsløsninger.

HENG PÅ: - Det er ofte slik at når «krigsoverskriftene» dominerer, at risikoen føles størst, men den kan være som minst, sier Lysebo. Foto: Stig B. Fiksdal

Mer nervøsitet når pengebingen er større?

Det er ikke alltid lett å forutsi på forhånd hvordan vi føler på kroppen å se sparepengene svinge i verdi.

– Det er ganske kjent at vi føler en sterkere smerte ved å tape 100 000 kroner, enn tilsvarende glede ved å tjene 100 000 kroner, sier Lysebo.

Statistikken til DNB viser at den store majoriteten holder seg i ro og fortsetter spareavtalene i tykt og tynt, men det er omtrent 20 prosent av kundene som aktivt kjøper og selger.

– Ofte ser vi at det er i den aktive gruppen man selger etter nedturer, og holder seg gjerne utenfor når det blir uro og gjør ikke kjøp igjen før markedet har snudd, sier Lysebo.

Faren med denne strategien er at du fort kommer på etterskudd, og selger etter at det har falt og kjøper etter at markedene har kommet opp igjen.

– Dette er også grunnen til at det kan være lurt å få hjelp til å gjennomføre sparingen, gjerne via investeringsløsninger som passer til nettopp din strategi, forteller Lysebo.

– Hold deg til planen, hvis du føler at du har tatt for stor risiko reduser den gjerne, men du bør ikke gjøre større endringer hver gang markedene gjør et krumspring, avslutter han. 

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.