Slik kan du bruke børsnoterte fond

Hva er et børsnotert fond (ETF)?

– Et børsnotert fond er, som navnet tilsier, et fond som er notert på børs. Det finnes flere underkategorier av disse fondene, sier DNBs spareekspert Behnaz Ganji.

Det er børsnoterte sertifikater (exchange traded notes) som kan være spisset inn mot enkeltaksjer og som også kan ha underliggende gearing. Så har du børsnoterte fond som følger de ordinære fondsregelverkene, og så har du børsnotert råvarefond (ETC). Med mindre annet er skrevet, så bruker vi tiden på børsnoterte fond som følger de ordinære fondsreglene.

– Det er to hovedfordeler jeg vil trekke fram ved å velge børsnoterte fond. Du kjøper og selger fondsandeler til en kjent fondskurs og du får flere valgmuligheter særlig innen spissede indeksfond, sier Ganji.

Det gjør at børsnoterte fond passer godt for deg som har spart en stund og som vil utvide repertoaret. Det kan og være en måte å gjøre seg kjent med aksjehandel, med diversifiserte fond i en pakke. 

Kjent fondskurs

I turbulente tider er det fort gjort for de som ønsker å være aktive i markedet å komme på etterskudd, det gjelder særlig i tradisjonelle aksjefond hvor du handler til en framtidig ukjent kurs. Oppgjørstidene varierer avhengig av hvilke fond du velger, men dersom du handler gjennom oss, er det normalt kortest oppgjørstid for DNBs fond satt opp i Norge.

– I børsnoterte fond handler du fondsandelene i et sekundærmarked, og kursene kan settes selv om deler av de underliggende markedene er stengt, sier Ganji.

Børsfond annerledes i detaljene

Både børsnoterte fond og aksjer handles som regel i et sekundærmarked, andelene du kjøper selges av en motpart, eksempelvis en forvalter eller en privatperson.

Det som skiller børsnoterte fond og aksjer, er at det sitter en profesjonell part som har løpende tilgang til å kjøpe og selge andeler med fondsleverandøren slik at det dannes flere andeler, eller reduseres, avhengig av etterspørselen. I aksjer dannes det flere aksjer gjennom emisjoner, aksjesplitt og lignende, mens det fjernes utestående aksjer ved selskapets tilbakekjøp av aksjer, omvendt splitt.

Det er verdt å merke seg at prismekanismene for børsnoterte kan fungere bedre dersom mesteparten av fondets beholdninger er tilgjengelige for handel når du kjøper eller selger fondsandelene. Det er fordi den profesjonelle parten bistår med å holde fondets kurs og de handlede kursene innenfor gitte rammer. Den jobben er naturlig nok lettere når de underliggende aksjemarkedene er åpne.

– Det viktigste du vurderer er om du mener de tilgjengelige fondskursene er en god deal for deg eller ikke, sier Ganji.

Siden fondsandelene handles tilsvarende som aksjer, bør du også tenke over om du vil kjøpe eller selge til et gitt maksimum eller minimumskurs (limit-ordre) eller beste tilgjengelige kurs. Hva som er hensiktsmessig, kan variere med tilbud/etterspørsel etter akkurat det fondet du ønsker deg på det tidspunktet du ønsker å handle, sett opp mot hvor mye du ønsker verdipapiret. 

Sjekk handelsvolum og forvaltningskapital

– Det kan være verdt å sjekke flere tilsvarende fond for å se hvilket som har høyest handelsvolum i andrehåndsmarkedet, og gjerne om fondet har tilstrekkelig kapital, sier Ganji.

Med høyere volum blir det enklere å få kurser som er i nærheten av fondets underliggende verdi, i tillegg gjør du deg mindre sårbar i perioder med uro da volumet kan tørke inn. Om volumet øker eller krymper inn kan være spesifikt for både fondet, men også typen markedsuro så det kan være vanskelig å fastslå på forhånd.

– I tradisjonelle fond slipper du å tenke på dette, du får den kursen som fondet verdsettes til i framtiden, både når du kjøper og selger (*), sier Ganji.

Det kan være fordeler av å ha to nivåer av likviditet. Så lenge det er balanse mellom kjøpere og selgere av fondsandelene, så bytter de fondsandelene bare eiere uten at det skjer transaksjoner i selve fondet. Med en gang det er ubalanse mellom kjøpere og selgere, trår styringsmekanismene inn for å øke eller redusere andelene tilgjengelig, slik at kursen holdes innenfor rimelighetens grenser av fondets verdier. 

Større utvalg – nesten 2900 valgmuligheter

– DNB tilbyr i underkant av 600 ordinære fond, mens du i aksjehandelsløsningen kan velge mellom nesten 2.900 fond, sier Ganji.

Merk, de aller fleste av disse er notert på utenlandske børser.

Det betyr at dersom du er ute etter noe spesielt som ikke finnes blant de 600, så kan det være en mulighet å sjekke børsfondutvalget selv om du ikke trenger kjente fondskurser. Se børsfondsvelgeren her (innlogget). Alternativt kan du se utvalgte tema her, og en åpen liste her uten å logge inn.

– Dette er et tilbud for deg som er interessert i sparing og investering. Hvis du vil starte et sted anbefaler jeg deg å gå til fondsvelgeren. Klikk på kriteriene Utbytte policy, Fondsklassifisering, Geografisk fokus, Forvaltningskostnader og Forvaltningskapital (MNOK), sier Ganji.

Da kan du for eksempel begynne med å screene ut fond med lav kapital og de med en kostnad du synes er for høy. Deretter legger du inn de kriteriene som passer deg og filtrerer ned utvalget. Du kan også bare utforske for å se om du finner noe interessant.

– Poenget er å få ned utvalget til noe som ligner på det du søker etter, så kan du gjøre grundigere undersøkelser deretter, sier Ganji.

Slik fondene er organisert så får du litt større ansvar for å sørge for at du kjøper eller selger til kurser i nærheten av det du ønsker. Dersom du velger aktører fra utenfor Norge og Norden, så kan de ha andre tanker rundt blant annet ansvarlige investeringer, det er opp til deg å sjekke om dette samsvarer med dine verdier. 

Investere relativt små beløp hver måned?

Det er verdt å merke seg at dersom du er en langsiktig investor, så trenger ikke forskjellene mellom et børsnotert fond og et ordinært indeksfond som følger samme indeks være særlig stor. Siden du handler over børs vil du riktignok slippe plattformhonorar, men du må betale kostnader som for aksjehandel. I tillegg vil forvalter av fondene ha et fondsspesifikt honorar, dette gjelder både for ordinære fond og børsnoterte fond.

– Hvis du skal investere relativt små beløp hver måned, så er det nok enklere og billigere å forholde seg til ordinære fond, avslutter spareeksperten.

(*) I helt spesielle tilfeller kan fond suspendere kjøp og salg midlertidig på grunn av markedshendelser. Det kan være dersom et segment av markedene stopper helt opp å fungere. 

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.