Uro i markedet, bør jeg kjøpe eller selge?

I hele 2022 har det vært ruglete på verdens finansmarkeder, etter en relativt lang oppgangsperiode. Slike perioder med uro kommer med ujevne mellomrom og er en del av sparehverdagen, spesielt for rene aksjefond. Men selv fond som har lavere risiko kan også oppleve perioder hvor avkastningen er negativ.  

Vi har spurt noen utvalgte eksperter i DNB hvordan de sparer og hva de har gjort som respons på uroen.

Helsefondsforvalteren

- Jeg har ikke endret noe i min langsiktige sparing eller mine spareavtaler, starter Benedicte Kilander Bakke.

Bakke forvalter aksjefondene DNB Health Care og DNB Bioteknologi. Hun forteller at hun har langsiktige mål med sparingen og har månedssparing.

- I tillegg plasserer jeg med jevne mellomrom ekstra i helsefondene jeg forvalter, utdyper Bakke.

Hun forteller også at barna har egne spareavtaler i en portefølje av fond og at disse fondene får påfylling ved bursdager, konfirmasjon og lignende.

- I helsefondene gjør vi hele tiden justeringer og rebalanseringer, vi setter sammen en portefølje av selskaper som vi mener bør ta del i den langsiktige veksten som finnes i helsesektoren uten å ta for mye risiko, sier Bakke.

Hun peker på at historisk sett har helsesektoren gjort det bedre enn mange andre bransjer i perioder med uro, på grunn av dens defensive natur.

- Sektoren har også klart seg relativt bra denne gangen, og vi er positive til utsiktene til sektoren, sier Bakke. 

Investeringsdirektøren

Tore André Lysebo er investeringsdirektør i DNB Wealth Management Investment Office.

- Jeg sparer, med et lite unntak for aksjer i arbeidsgiver, i fond. Jeg har hittil ikke gjort noen endringer, men vil nok rebalansere og i tillegg flytte noe innskudd til rentefond, sier Lysebo.

Rebalansering betyr at du justerer størrelsen på aktivaene som har gått svakest, og selger noe av det som har gått best, slik at vektingen mellom aktivaklasser holdes stabilt. 

Spareeksperten

Behnaz Ganji er spareekspert i DNB og var tidligere sparerådgiver.

- Jeg sparer brorparten av sparingen min i fond, den største delen går til et globalt indeksfond, og jeg har en mindre spareavtale i et norsk indeksfond. I tillegg har jeg et teknologifond og noen enkeltaksjer, sier Ganji.

Hun peker på at det globale indeksfondet står for den store majoriteten fordi hun da får en god risikospredning.

- Jeg holder meg til planen, jeg gjorde ikke endringer under det første sjokket under koronapandemien, og jeg har heller ikke gjort endringer denne gangen, sier Ganji.

Hun peker at hun sparer fast i spareavtaler og følger sine egne råd om å velge fond og spareløsninger som passer til din horisont og risikoprofil. 

Kombinasjonsfondsforvalteren

- Jeg sparer i aksje-, kombinasjons- og høyrentefond til ulike formål, sier Torje Gundersen.

Gundersen er leder for forvaltningsteamet som har ansvaret for alle av DNBs kombinasjonsfond. Han peker på at hans aksjeandel er på et behagelig nivå i forhold til hans risikotoleranse.

- Sparingen min er langsiktig og jeg velger derfor å fokusere mindre på usikkerheten i øyeblikket, derfor har jeg ikke gjort noen endringer nå, utdyper han.

Har dere gjort endringer i kombinasjonsfondene?

- Vi tar ut markedssynet vårt i DNB Aktiv-serien. Vi har både før og etter invasjonen av Ukraina redusert risikoen noe, men vi har ikke gjort drastiske endringer, starter Gundersen.

- Nå analyserer vi fortløpende hvilken effekt invasjonen, sanksjoner og finanspolitiske stimuli vil ha på økonomien på kort og lang sikt før vi eventuelt gjør ytterligere endringer. Og så håper vi på det beste for Ukraina, avslutter Gundersen.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.