SSB har publisert en rapport om erfaringene med pensjonsreformen. Pensjonsreformen gjorde at du kunne velge å ta ut pensjon fra 62 år, men at pensjonsopptjeningen din da blir spredt på flere år, noe som i praksis betyr at du som tar ut pensjon tidlig får mindre penger utbetalt hvert år.

– SSB tar hensyn til mye i rapporten. Blant annet pensjonsopptjening, bakgrunn, sivilstatus, utdanning, kjønn, uføretrygd og mer. Hensikten er å se om de som tar ut tidligpensjon gjør det basert på helsesituasjonen, og svaret er stort sett ja, sier DNBs pensjonsekspert Stian Revheim.

Måten SSBs forskere gjør dette på er å måle overdødelighet. Altså, har de som tar ut tidligpensjon lavere forventet levetid?

– Det er mange vurderinger vi må gjøre. Det første er jo det økonomiske, har vi råd til å ta ut pensjon? Har vi lyst til å ta ut pensjon?

Særlig det økonomiske kan bli avgjørende faktor for å stå så lenge som mulig i jobb, helt til helsen ikke klarer mer. Da er det en klar fordel å ha oversikt over økonomien, dessverre viser en pensjonsundersøkelse gjennomført av DNB at 47 prosent har lav kjennskap til pensjonsordningen sin.

– Hovedbildet er at folk ofte tar ut pensjon tidlig når helsen begynner å svikte. SSB finner også noen unntak. Blant menn i enkelte manuelle yrker er tidliguttaket høyt, selv om levealderen ikke ser ut til å være tilsvarende lav, sier Revheim.

Risikovilje og preferanser

– Rapporten antyder at menn kan være villige til å ta høyere risiko rundt egen økonomi og hvor lenge de lever. Kanskje foretrekker en gruppe av menn å ta ut mer fritid tidligere, i bytte mot risikoen for å leve med lav utbetaling i framtiden, sier Revheim.

Det kan være at den generelle helsen til menn i manuelle yrker er god, men at spesifikke slitasjeskader gjør at de ønsker å gå av tidligere. Ifølge pensjonsundersøkelsen ønsker omtrent 40 prosent å gå av før de fyller 67 år.

SSB-rapporten ser at kvinner i manuelle yrker ofte står lenger i jobb enn menn.

– Det kan skyldes at økonomiske forhold slik som opptjening av pensjon, setter premisser for når de kan ta ut pensjon, sier Revheim.

Han peker på at menn tenderer til å spare mer enn kvinner.

– Deltidsarbeid og perioder utenfor arbeidslivet spiller også inn på både når du kan ta ut pensjon og hvor mye du får i pensjon. Samtidig viser både våre undersøkelser og SSBs undersøkelse at fleksibelt uttak av pensjon faktisk er noe som brukes i praksis, sier Revheim. 

Velferdsøkning for dem som lever kort

– Rapporten hevder at de som tar ut pensjon tidlig, og som dessverre går bort tidlig, har oppnådd en velferdsøkning i pensjonsperioden ved fleksibelt uttak av pensjon, sier Revheim.

Du har med fleksibelt uttak fått mye av ansvaret for valg av pensjoneringstidspunktet, og dermed flyttes også risikoen over på deg. Undersøkelsen viser at det er grunnleggende bekymringer rundt det økonomiske aspektet når vi pensjonerer oss.

– En måte å redusere denne risikoen på er å spare opp penger selv gjennom en spareavtale. Da gir du deg selv en økonomisk buffer som for eksempel kan komme godt med når pensjonsknekken inntreffer, sier Revheim. 

Sparingen kan bli brukt til annet

Livet skjer, og planene kan endres, ofte brått. Selv om de fleste sier de sparer til pensjon, så forteller en stor andel at pengene kan brukes til noe annet.

– Omtrent en tredjedel vet ikke hvor mye de trenger å spare, eller mangler konkrete mål for sparingen. Da er det en viss fare for at sparepengene går med til noe annet på veien, sier Revheim.

Det kan være riktig prioritering å bruke pengene på noe her og nå. Det kommer helt an på hvilke ønsker du har og hva som oppstår.

– Det er naturlig å balansere langsiktige behov med dine ønsker her og nå. Hva som er riktig for deg vet bare du, avslutter Revheim.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.