Nesten halvparten av oss har økonomiske nyttårsløfter for 2026. Her kan du se hvilke som er mest utbredt.
Unge og kvinner utgjør flertallet av dem som har økonomiske nyttårsløfter. Brorparten av mennene har ingen slike nyttårsløfter (60 prosent). Det viser en undersøkelse som Norstat har gjort for DNB.
– Klarer du det ene, så klarer du også det andre, kommenterer spareekspert Behnaz Ganji i DNB.
Skal du få best effekt av sparingen anbefaler hun at du investerer litt tid i forberedelser. Du bør lage en plan som du deler opp i kortsiktig og langsiktig sparing. Sett deretter mål for hvor mye du skal spare hver måned til de ulike postene i hver del.
Med kortsiktig mener hun sparing til for eksempel uforutsette utgifter (buffer), bolig og ferie. Til denne typen sparing anbefaler hun sparekonto eller rentefond.
– Sparing i rentefond er blitt mer attraktivt fordi du fra i år vil få utsatt skatt på rentene, og denne utsettelsen skjer uten at du trenger å foreta deg noe, forklarer hun.
Sjekk renten på ulike kontotilbud og start sparing her
Sjekk ut rentefond og start sparing her
Med langsiktig mener Behnaz sparing til pensjon og større prosjekter som du planlegger fram i tid, og til det foreslår hun aksjefond.
– Skal du spare i aksjefond må du kunne avse pengene i minst 5–6 år. Bortsett fra det er fondssparing mer fleksibelt enn mange tror. Du kan starte med å spare 100 kroner i måneden til for eksempel pensjon og deretter øke beløpet eller stoppe sparingen en periode om nødvendig.
Hun presiserer at tiden du er eksponert i markedet gjennom å eie fond, er viktigere enn størrelsen på sparebeløpet du setter inn jevnlig.
– Jo lenger du er i markedet jo bedre blir rentesrente-effekten, forklarer hun.
Start med å opprette en aksjesparekonto. Last deretter ned Spare-appen hvor du både kan velge fond, opprette spareavtale og følge med på utviklingen. Der finner du også en digital rådgiver som du kan spørre hvis du er usikker på hvilket fond du skal velge.
Har du ikke spart i fond før anbefaler Behnaz at du til å begynne med velger et bredt fond som investerer i ulike land, selskaper og bransjer, for eksempel et av de globale fondene.
– Du tar mindre risiko hvis du investerer i et bredt sammensatt fond enn i et som bare investerer i ett land eller én bransje. Vil du ta mer risiko for å øke avkastningsmulighetene bør du velge mer spissede fond, forklarer spareeksperten.
Relaterte artikler:
Tolv DNB-fond som får terningkast seks
Investering for nybegynnere/ slik bygger du en portefølje
Kvinner utgjør hovedtyngden av dem som sier de har planer om å spare mer, sette opp budsjett, ha shoppestopp og kjøpe mer brukt.