Kampen mot kostnadssjokket i konsulentmarkedet

Og DNB ble det naturlige valget da selskapet ble etablert.

Det begynte som en tilfeldig nabosamtale mellom to seriegründere, Mats Lyngstad (kjent fra Inzpire.me) og Axel Franck Næss (kjent fra Tise). Begge hadde brukt DNB i tidligere selskaper, og valgte banken igjen da det nye KI-prosjektet Skattefunnguide.no skulle realiseres.

Det handlet om at begge delte en felles frustrasjon over Skattefunn-systemet: En statlig rettighetsordning som oppleves så byråkratisk og krevende at det hadde vokst fram en egen konsulentbransje rundt den. Fordi Skattefunn (mer om hva det er straks) ikke handler om konkurranse om midler, men om å dokumentere FoU-innhold (også mer om det straks), mente de at kostnadene rundt ordningen var ute av kontroll.

På «forståelig norsk» er Skattefunn en ordning som gir alle bedrifter med organisasjonsnummer rett til fradrag i skatt for kostnader til forskning og utvikling, som altså er det «FoU»-en står for.

Og da de ble naboer noen år senere, tok ideen form for alvor. Over hekken snakket de om KI, om ineffektive prosesser og om at altfor mye av Skattefunn-pengene forsvinner til søknadsskriving, ikke til innovasjon. Kort tid etter begynte de å bygge løsningen som i dag kutter både pris og tidsbruk dramatisk.

Litt mer om hva Skattefunn egentlig er

– Det er kort fortalt en ordning hvor du kan få 19 prosent skattefradrag for forskning, utvikling og innovasjonsarbeid, sier Lyngstad.

Han forklarer at ordningen skiller seg fra f.eks. Innovasjon Norge ved at den ikke er konkurranseutsatt, men rettighetsbasert.

– Så lenge prosjektet ditt oppfyller kravene, skal du få det, understreker Lyngstad.

Begge erfarer at mange misforstår FoU-begrepet og derfor ikke tror at de kvalifiserer. For andre gjør det akademiske språket og kravene om å beskrive usikkerhet, forskningshøyde, nyhetsgrad og metodikk at de vegrer seg. Gründerne sier dette er hovedgrunnen til at konsulenter har bygget en hel bransje rundt Skattefunn. Mange gründere kvalifiserer, men mangler innsikt og språket Forskningsrådet forventer. Da kan en rettighetsbasert ordning plutselig føles som en konkurransearena: unødvendig tungvint og langt dyrere enn nødvendig.

Nå kommer vi til over-hekken-øyeblikket på Tåsen

– Vi har hatt mange samtaler over hekken, og i juli ble vi enige om å bygge en tjeneste selv, forteller Lyngstad.

Næss beskriver hekken som et naturlig møtepunkt: To gründere som hadde sett mye av det samme og irritert seg over de samme tingene.

– Bransjen tar seg ekstremt godt betalt, sier Lyngstad.

Han trekker fram eksempler på at rådgivere tar 15–25 prosent av utbetalt støtte, i flere år etter at søknaden ble skrevet.

– Det er vanlig at bransjen tar over 500 000 kroner for et par dagers arbeid, forklarer Næss, og understreker at kundene ender opp med å betale store summer for relativt standardiserte tjenester.

For eksempel: En typisk Skattefunn-søknad på fem millioner kan gi tilskudd på én million i året. Når en konsulent så tar 20 prosent av dette, betyr det 600 000 kroner i konsulenthonorar over tre år – selv om mesteparten av jobben ble gjort på et par dager det første året. For en rettighetsordning mener de dette er både ineffektivt og samfunnsøkonomisk dårlig utnyttet.

Hvorfor er Skattefunn-søknaden så vanskelig?

– Det er ikke vanskelig, men bransjen rundt er tjent med at det framstår sånn, sier Næss.

Han peker på at begreper som forskningshøyde, metodebeskrivelse og hypoteser kan fremstå mer komplisert enn det er for folk som ikke har tilholdssted i akademia.

– Enhver oppegående person kan fint skrive søknaden selv, men språket skremmer folk, forklarer Lyngstad.

KI-verktøyet som endrer spillereglene

– Vi tenkte at vi faktisk kunne løse et problem her, sier Lyngstad.

Han forteller at verktøyet hjelper brukeren med å formidle FoU-elementene i en strukturert og forståelig form.

– Ingen av kundene våre har så langt brukt mer enn to timer, og til nå har 70 prosent av søknadene blitt godkjent, forteller Næss, og peker på at Forskningsrådets undersøkelser viser at bedrifter vanligvis bruker rundt 20 timer på å skrive en søknad og at godkjenningsraten for ordningen de siste årene har vært 73 prosent.

Verktøyet deres guider brukeren gjennom hele skjemaløpet, fra mål til metodikk, og foreslår formuleringer som gjør FoU-innholdet tydelig. Gründerne understreker at målet med KI-verktøyet er å hjelpe bedrifter å få fram i søknaden at prosjektet kvalifiserer, ikke skrive om fiktive prosjekter eller «lure systemet».

– Det har jo åpenbart ingen hensikt å skrive en søknad som blir godkjent, om søkeren ikke får tilskrevet kostnader i etterkant fordi prosjektet ikke samsvarer med det søkeren faktisk skal gjøre, sier Lyngstad.

Demokratisering av Skattefunn

– Verktøyet senker terskelen så mye at flere som ikke søker i dag, kan søke, sier Lyngstad.

– Hvis du kan søke Skattefunn på under en time, da øker bruken av ordningen, sier Næss, og peker på at dette kan føre til mer reell innovasjon og mindre pengesløsing i prosessen.

De mener løsningen potensielt kan flytte store summer tilbake til faktisk FoU i Norge. Ved å gjøre søknaden enklere og billigere, vil flere gründere søke – uten å risikere å betale betydelige midler til konsulenthonorarer. Det gjør at Skattefunn i større grad fungerer som ordningen var ment.

DNB som naturlig partner

– Vi har hatt gode kundeforhold til DNB i våre tidligere selskaper, sier Lyngstad, og legger til at valget derfor var enkelt da det nye selskapet skulle opprettes.

– Vi har en helt vanlig bedriftskonto i DNB, forteller Næss.

Gründerne beskriver DNB som en solid partner som har fulgt dem gjennom flere selskaper. Selv uten oppstartslosen eller egne programmer knyttet til dette prosjektet, opplevde de at banken var enkel å etablere selskap med og at relasjonen var trygg og kjent.

Kan bidra til at flere norske selskaper skyter fart

Steffen Lie Pringle leder Oppstart & Vekst i DNB og sier de heier på initiativer som gjør det enklere for norske selskaper å beholde mest mulig av de midlene de har krav på.

– Skattefunn er en viktig ordning for innovasjon, men for mange gründere har prosessen opplevdes unødvendig tung og kostbar. At gründere som selv har kjent utfordringene på kroppen nå tar tak og skaper en mer tilgjengelig og rimelig løsning, er både inspirerende og viktig. Dette er ett av mange små, men betydningsfulle steg som kan bidra til at flere norske selskaper skyter fart.

Veien videre og ambisjonene

– Vi håper å krympe dette konsulentmarkedet like mye som vi krymper kostnaden, erklærer Lyngstad, og legger til at de ikke ønsker å «krige» med konsulentene, men å gi et bedre og rimeligere alternativ.

– Målet vårt for kundene våre er at om de kvalifiserer, så skal det være 100 prosent godkjenning, sier Næss.

Begge understreker at systemet er i startfasen, men at ambisjonene er høye. De ser for seg et økosystem av tjenester rundt FoU-rådgivning, der KI gjør det enklere å forstå hva virksomhetene kan søke støtte til, og hvordan.