Hva er poenget med en børsnotering?

SpaceX fikk naturlig nok mye oppmerksom for sin børsnotering grunnet den massive verdsettelsen selskapet fikk. Elon Musks selskape hentet inn 75 milliarder dollar. Et stort beløp, men det blekner sammenlignet med verdsettelsen av hele selskapet som ble 1.750 milliarder dollar i IPO. Nå som selskapet er notert, vil markedsverdien bestemmes av kontinuerlige auksjoner på Nasdaq-børsen mellom kjøpere og selgere.

Hvorfor børsnoteres et selskap?

Når du handler aksjer over børs så byttes bare eierandelen hender. Jeg kjøper av deg, du kjøper av Ingrid. Handelen påvirker ikke bedriften direkte, men populariteten til selskapets aksjer kan spille en rolle for framtidig kapitalinnhenting eller kan gjøre det enten attraktivt å bli kjøpt opp eller kjøpe opp avhengig av ståa. Aksjer er et bevis på at du eier en andel av selskapets egenkapital, og bedriftene har to måter å finansiere seg på: egenkapital og gjeld.

Vanlige grunner til å børsnotere selskaper:

• Hente egenkapital for å finansiere vekst, oppkjøp, osv.
• Gjøre det enklere for eksisterende eiere å selge
• Tiltrekke seg flere investorer
• Forberede framtidig kapitalinnhenting
• Enklere å bruke aksjer som betaling/bytte ved oppkjøp og fusjoner, da det er kjente markedsverdier

Aksjonærer stiller i siste rekke og får kun avkastning på egenkapitalen dersom alle andre har fått sitt. Ansatte, Skatteetaten, leverandører, og långivere står foran aksjonærer i køen. 

Hvilken verdi gir en børsnotering deg og meg?

En børsnotering legger grunnlaget for en demokratisering av eierskapet til selskapene. Dersom eierskapet ikke er notert, kan det være betydelige kostnader ved å kjøpe og selge eierandeler, og i praksis blir eierskapet ofte konsentrert på noen få eiere. I alle fall dersom vi sammenligner med børsnoterte selskapers eierstruktur. Det vil fortsatt være konsentrert med store eiere i toppen, men ofte ser du navn som BlackRock og DNB Asset Management. Dette er samlebetegnelser for fondene, altså aksjene som du og jeg eier gjennom fond.

En børsnotering betyr at vi kan kjøpe et fåtall aksjer med relativt lave kostnader sett i forhold til å kjøpe ikke-børsnoterte selskaper. Det gir igjen muligheten til å gjøre dette enda enklere, ved å lage åpne verdipapirfond som du kan kjøpe deg inn og selge det ut av slik du selv ønsker. Det betyr at du kan få eierandel i over tusen selskaper med bare en hundrelapp, og det er egentlig ingen praktiske begrensninger oppad til hvor mye du kan investere i fond. Om du investerer 100 kroner eller 100 millioner, så får du tilgang til de samme aksjene dersom samme fondet kjøpes. 

Er kjøp og salg av aksjer bortkastet aktivitet?

Kjøps- og salgsfunksjonen er viktig. For at det skal være enkelt å kjøpe eller selge, er vi avhengige av både villige kjøpere og selgere. De må finne fram til en verdi begge er fornøyd med. Det er hele prinsippet med børsnotering, fasilitere bytte av eiere gjennom en kontinuerlig auksjon. Det skaper også noen krav for å få dette til å fungere. Penger skal overføres, eierskapet må registreres og dokumenteres. Alt må skje øyeblikkelig. Det betyr også at det er behov for tjenester som også skal ha betalt, enten direkte eller indirekte. Tjenester som er helt nødvendige for at markedet skal fungere slik det gjør i dag, og som må følge visse regler for at markedet skal fungere tilfredsstillende.

For at vi skal kunne kjøpe eller selge indeksfondet for en hundrelapp hver virkedag, så er vi avhengige av at det er en kontinuerlig handel i alle aksjene. Noen må sørge for at det er likviditet, altså at det er mulig å kjøpe og selge aksjene. Da kan det være at vi er nødt til å akseptere at de som gir oss likviditet får noe tilbake i form av avkastning. Tradere, algoritmehandlere, roboter, markedspleier, selv shortselgere er viktige for god prisdannelse. Så lenge de skaper likviditet så er det et fellesgode for oss alle. Vi kan diskutere hva som skaper likviditet, og hva som skaper illusjonen av likviditet, men det er en annen tekst.

Kan du bruke børsen som et kasino? Ja, absolutt, og det er ganske mange eksempler på at du kan virkelig skakkjøre din personlige økonomi. Særlig en kombinasjon av gjeld og spekulative veddemål kan være farlig. 

Trenger vi egentlig å eie aksjer?

Vi har et behov for å flytte forbruk fra nå til framtiden, særlig slik pensjonssystemet vårt er bygget opp. Det at alle som kan avse 100 kroner kan spare i aksjer gjennom fond gjør at flere av oss kan ta del av verdiskapningen som skjer i de største børsnoterte bedriftene. På sikt bør egenkapitalen gi høyere avkastning enn gjelden, ellers kan vi enkelt spare i gjelden, nemlig i rentefond.

Det er kanskje noe av det viktigste å ta med seg når du kjøper fondsandeler eller aksjer. Du kjøper en eierandel i et selskap. Det å eie en del av selskapenes verdiskapning kan være lurt på lang sikt. Og på lang sikt er det en ofte en sammenheng mellom det selskapene tjener, og det du får i avkastning.

På kort sikt er det humøret til alle som er med i auksjonen på børsen som avgjør. Hele selskapet verdsettes kontinuerlig basert på kursen den siste aksjen ble solgt / kjøpt til. Det spiller helt klart en rolle hva kursen er på kort sikt, det påvirker hvilke muligheter du har. Samtidig er det viktig å huske hva du er investert på bakgrunn av.

Det som skjer på kort sikt – enten det er eufori eller panikk – påvirker langsiktig avkastning. Kjøper du dyre aksjer kan det bli svak avkastning selv på lang sikt. Er du modig nok til å kjøpe aksjer når de er på salg, kan det motsatte skje. Vi vet jo ikke hva som skjer i framtiden. Det vil alltid være selskaper som forsvinner, og nye som dukker opp. Det er en del av den kreative destruksjonen i en markedsøkonomi. Og denne markedsøkonomien har bidratt til at vi får kjøpt en vaskemaskin til noen tusenlapper. 

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.