Hva er poenget med en børsnotering?

SpaceX fikk mye oppmerksom for børsnoteringen sin grunnet den massive verdsettelsen den fikk. Selskapet hentet inn 75 milliarder dollar. Et stort beløp, men det blekner sammenlignet med verdsettelsen av hele selskapet, som ble 1.750 milliarder dollar ved børsnoteringen. Nå vil markedsverdien bestemmes av kontinuerlige auksjoner på Nasdaq-børsen mellom kjøpere og selgere, og det har vært en vill reise siden aksjen ble notert.

Hvorfor børsnoteres et selskap?

Når du handler aksjer over børs så bytter bare eierandelen hender. Jeg kjøper av deg, du kjøpte av Ingrid. Handelen påvirker ikke bedriften direkte, men populariteten til selskapets aksjer kan spille en rolle for framtidig kapitalinnhenting, eller kan gjøre det enten attraktivt å bli kjøpt opp eller kjøpe opp selskaper. Bedriftene har to måter å finansiere seg på: egenkapital og gjeld, og aksjer er et bevis på at du eier en andel av bedriftens egenkapital.

Vanlige grunner til å børsnotere selskaper:

• Hente egenkapital for å finansiere vekst, oppkjøp, osv.
• Gjøre det enklere for eksisterende eiere å selge og kjøpe eierandeler
• Tiltrekke seg flere investorer
• Forberede framtidig kapitalinnhenting
• Enklere å bruke aksjer som betaling/bytte ved oppkjøp og fusjoner, da det er kjente markedsverdier

Aksjonærer stiller i siste rekke og får kun avkastning på egenkapitalen dersom alle andre har fått sitt. Ansatte, Skatteetaten, leverandører, og långivere står foran aksjonærer i køen.

Hvilken verdi gir en børsnotering deg og meg?

En børsnotering legger grunnlaget for en demokratisering av eierskapet til selskapene. Dersom eierskapet ikke er notert, kan det være betydelige kostnader ved å kjøpe og selge eierandeler, og i praksis blir eierskapet ofte konsentrert på noen få eiere. I alle fall dersom vi sammenligner med børsnoterte selskapers eierstruktur. De vil fortsatt ha store eiere, men ofte ser du navn som BlackRock eller DNB Asset Management høyt oppe på eierlistene også. Dette er selskaper som drifter fondene, altså virksomhetene som kjøper, og selger, verdipapirene du og jeg eier gjennom fond.

En børsnotering betyr at vi kan kjøpe et fåtall aksjer til relativt lave kostnader sett sammenlignet med å kjøpe ikke-børsnoterte selskaper. Det gir igjen muligheten til å gjøre dette enda enklere, ved å lage åpne verdipapirfond som du kan kjøpe deg inn og selge deg ut av slik du selv ønsker. Det betyr at du kan få eierandel i over tusen selskaper med bare en hundrelapp. Det er egentlig ingen praktiske begrensninger oppad til hvor mye du kan investere i fond. Om du investerer 100 kroner eller 100 millioner får du uansett tilgang til avkastningen i de samme aksjene dersom samme fondet kjøpes.

Er kjøp og salg av aksjer bortkastet aktivitet?

Kjøps- og salgsfunksjonen er viktig. For at det skal være enkelt å kjøpe eller selge, er vi avhengige av både villige kjøpere og selgere. De må finne fram til en verdi begge er fornøyd med. Det er hele prinsippet med børsnotering, nemlig å fasilitere for bytte av eiere gjennom en kontinuerlig auksjon. Det at dette skal fungere, må visse ting være på plass: Penger skal overføres, eierskapet må registreres og dokumenteres. Alt må skje øyeblikkelig. Det betyr også at det er behov for tjenester som også skal ha betalt, enten direkte eller indirekte. Tjenester som er helt nødvendige for at markedet skal fungere og at aktørene følger reglene.

For at vi skal kunne kjøpe, og senere selge, indeksfondet for en hundrelapp hver virkedag, så er vi avhengige av at det er en kontinuerlig handel i alle aksjene. Noen må sørge for at det er likviditet, altså at det er mulig å kjøpe og selge aksjene. Da kan det være at vi er nødt til å akseptere at de som gir oss likviditet får noe tilbake i form av avkastning. Tradere, algoritmehandlere, roboter, market makere, shortselgere og så videre, er viktige for god prisdannelse. Så lenge de skaper likviditet så er det et fellesgode for oss alle. (Vi kan riktignok diskutere hva som skaper likviditet, og hva som skaper illusjonen av likviditet, men det er tema til en annen gang.)

Kan du bruke børsen som et kasino? Ja, absolutt, og det er ganske mange eksempler på at du kan skakkjøre din personlige økonomi ved å gjøre det. Særlig en kombinasjon av gjeld og spekulative veddemål kan være farlig.

Trenger vi egentlig å eie aksjer?

Vi har et behov for å flytte forbruk fra nå til framtiden, særlig slik pensjonssystemet vårt er bygget opp. Alle som kan avse 100 kroner kan spare i aksjer gjennom fond kan ta del av verdiskapningen som skjer i de største børsnoterte bedriftene. På sikt bør egenkapitalen gi høyere avkastning enn gjelden, ellers kan vi enkelt spare i gjelden gjennom rentefond.

Det å eie en del av selskapenes verdiskapning kan være lurt på lang sikt. Og på lang sikt er det en ofte en sammenheng mellom det selskapene tjener, og det du får i avkastning.

På kort sikt er det humøret til alle som er med i auksjonen på børsen som avgjør. Hele selskapet verdsettes kontinuerlig basert på kursen den siste aksjen ble solgt og kjøpt til. Det spiller helt klart en rolle hva kursen er på kort sikt, det påvirker hvilke muligheter du har her og nå. Samtidig er det viktig å huske hva du er investert på bakgrunn av.

Det som skjer på kort sikt, enten det er eufori eller panikk, kan påvirke langsiktig avkastning. Kjøper du dyre aksjer kan det bli svak avkastning selv på lang sikt. Er du modig nok til å kjøpe aksjer når de er på salg, kan det motsatte skje. Vi vet jo ikke hva som skjer i framtiden. Det vil alltid være selskaper som forsvinner, og nye som dukker opp. Det er en del av den kreative destruksjonen i en markedsøkonomi. Og denne markedsøkonomien har bidratt til at vi får kjøpt en vaskemaskin til noen tusenlapper.

Et interessant poeng på tampen er å huske at det er selve konstruksjonen bak selskaper som gjør at folk er villige til å satse på å starte opp. Det er et altfor stort tema til å dykke inn på her, men det at vi har systemer for å ha selskap med begrenset ansvar for eierne, har vært helt avgjørende for at vi alle kan investere i indeksfond til 100 kroner i måneden.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.