Fond og sparing:

Forsiktige fondssparere i oktober, flere satset på rentefond

– Rentefond med lav risiko har økt. Samlet har fondssparingen dabbet av i forhold til forrige måned, sier Behnaz Ganji.

FORSIKTIG: – Særlig likviditetsfond, rentefondene med lavest risiko, har vi sett markant økning i interessen, sier spareekspert Behnaz Ganji. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 4 min lesetid
Publisert 11. nov. 2026
Artikkelen er flere år gammel

Sammenlagt nettokjøpte DNBs private kunder fond for 385 millioner kroner i oktober. Det er under normalen vi har sett tidligere i år.

– Det er svakere nytegning som er primærårsaken til lavere nettotegning, mens de som selger ligger omtrent på normalen hittil i 2026, sier spareekspert Behnaz Ganji.

Vi vet jo ikke konkret årsaken til det. Trolig er den en kombinasjon av flere ting, blant annet noe større svingninger og økt diskusjon om veien videre i markedene, effekter av økte renter, også videre.

– I starten av november så vi også uro knyttet til valgresultatene i USA hvor særlig utbyggingen av datasentre skapte bekymringer for den videre økonomiske utviklingen, sier Ganji.

Hun peker på at kundenes atferd i november så langt ikke har hatt preg av storstilt aktivitet.

– Det er alltid noen som ønsker å gjøre justeringer, men denne gangen har det vært helt normal aktivitet, tilsvarende det vi har sett flere ganger i 2026, sier Ganji. 

Renten i rentefond skaper interesse

– Vi har sett at interessen for rentefond øker igjen i oktober. Med økende rente får det direkte utslag i rentefond. Særlig likviditetsfond, rentefondene med lavest risiko, har vi sett markant økning i interessen, sier Ganji.

145 millioner kroner satte DNB-kundene i likviditetsfond i oktober. Ifølge faktaarket til DNB Likviditet ligger «Yield to maturity», altså effektiv rente, på 5,5 prosent på skrivetidspunktet. Effektiv rente regnes ut, forenklet forklart, ved å ta kursen rentepapiret handles til sett i forhold til renteutbetalingene (kalt kupongrente). Rentefond er ikke risikofritt slik bankkonto er, kursen på rentepapirene kan eksempelvis falle som følge av økt frykt for at långiver ikke kan betale, eller at rentene i markedet endrer seg.

Det gjelder særlig i rentefond med høyere risiko, enten via lengre rentebinding, på fagspråket kalt durasjon, gjennom å ta høyere risiko på hvem rentefondet låner ut penger til, en kombinasjon av disse, for å nevne noe.

– Det er viktig å huske at rentefond ikke en ensartet gruppe fond. Rentefond er på et spekter av ulik risiko som kan slå ut ulikt avhengig hvilke fond du velger til porteføljen din, sier Ganji.

Sett opp en spareavtale i fond du alltid kan kjøpe

– Det viktigste er å sette opp en spareplan og -avtale som fungerer for deg. Det betyr at du har tenkt gjennom om du skal spare langsiktig, mer enn seks år, eller kortsiktig. Det er en klar fordel å vite hva du skal spare til og hvor mye du trenger, men ikke nødvendig. Det er helt greit å ha åpne sparemål også, sier Ganji.

Hun peker på at tidsperioden og hva du sparer til får bør få stor innvirkning på hvordan du sparer. Sparer du til pensjon om 20-30-40 år er det naturlig å tenke at aksjer får stor plass, mens ferieturen til neste sommer bør settes i noe trygt slik som sparekonto eller likviditetsfond. Sistnevnte bør du minst eie i tolv måneder.

– Det viktigste er at du investerer i noe du forstår, som står i forhold til tidshorisonten din, og at du setter det opp slik at du klarer å gjennomføre. Hvis du sover dårlig om natta eller vet med deg selv at du kommer til å selge dersom markedene faller, så bør du ta hensyn til det når du setter i gang spareavtalene. Det betyr også at forventet avkastning går ned og at selve spareinnskuddene må ta en større del av jobben, sier Ganji.

Utfordringen med å kjøpe og selge er at vi ofte kommer på etterskudd begge veier. Du trenger å være god til å time to tidspunkter, både bunn og topp.

– Dessverre har det vist seg å være tilnærmet umulig å time markedene, selv for profesjonelle investorer. Derfor er det som regel bedre å velge en sparemetode som står seg ganske uavhengig av det markedet gjør fra dag til dag, sier Ganji.

DNB tilbyr fond og sparekonto som passer for de fleste situasjoner. Hvis du er i tvil, kan vi hjelpe deg i gang, vi har også digital rådgivning. 

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.