Pensjonsskolen

Pensjon for dummies

Dette er det viktigste du må vite om pensjon.

PENSJONSRÅD: – Pensjon er pengene du skal leve av når ingen er villige til å gi deg lønn lenger, sier pensjonsekspert Stian Revheim i DNB. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 4 min lesetid
Publisert 20. jan 2023
Artikkelen er flere år gammel

Når du slutter å jobbe får du utbetalt pensjon, og den består av tre deler:

  1. Alderspensjon fra folketrygden, det vil si fra den norske stat
  2. Tjenestepensjon fra der du har jobbet
  3. Egen sparing

– Pensjon er pengene du skal leve av når ingen er villige til å gi deg lønn lenger, sier pensjonsekspert Stian Revheim i DNB.

Alderspensjon fra folketrygden

Alderspensjon fra folketrygden er den pensjonen som staten sparer til deg. For hvert år du jobber, spares 18,1 prosent** av lønnen til din pensjonsbeholdning. Lønn over 7,1 G* gir ingen sparing.

Revheim forteller at det viktigste å vite om folketrygden er:

  1. Folketrygden vil for mange utgjøre hoveddelen av pensjonen
  2. Det eneste som kan påvirke pensjonsutbetalingene er når du velger å ta ut pensjon

– Du kan ta ut hele eller deler av pensjonen mens du fortsatt jobber, men tidligst fra 62 år. Dette forutsetter at du har tjent opp nok pensjon i folketrygden, sier Revheim.

Vil du lese mer om alderspensjon fra folketrygden, se her

Tjenestepensjon for deg som jobber i offentlig sektor

Tjenestepensjon er den pensjonen du får fra din arbeidsgiver.

Jobber du i offentlig sektor anbefaler pensjonseksperten at du skaffer deg oversikt over hva du vil få i pensjon fra arbeidsgiver.

– På samme måte som i folketrygden er det også her kun når du starter uttak, du selv kan påvirke. Det er derfor viktig at du ser hvor du er på vei, sier Revheim.

Sett deg inn i hvor mye du vil få i pensjon
Stian Revheim

– Logg deg inn på nettsiden til din tjenestepensjonsleverandør og sett deg inn i hvor mye du vil få i pensjon. For eksempel har Statens pensjonskasse (SPK) meget gode nettsider med masse informasjon og kalkulator som viser deg hvor mye du vil få i pensjon.

Tjenestepensjon for deg som jobber i privat sektor

Jobber du i privat sektor har de fleste i dag det som kalles innskuddspensjon

– Med innskuddspensjon sparer arbeidsgiveren din en prosentsats av lønnen din hvert år til din pensjon. Pengene overføres til pensjonskontoen din, sier Revheim.

– Hva du til slutt får i pensjon bestemmes av hvor mye arbeidsgiver har spart til deg og hvilken avkastning du har fått på sparingen. Hvor stor din årlige pensjon blir vil avhenge av hvor mange år du ønsker at pensjonspotten din skal fordeles på.

Mitt viktigste råd til alle i privat sektor er å vurdere om du har riktig aksjeandel på sparepengene dine
Stian Revheim

Har du riktig aksjeandel?

– Mitt viktigste råd til alle i privat sektor er å vurdere om du har riktig aksjeandel på sparepengene dine. Denne bør ligge på minimum 80 % fram til du nærmer deg pensjonsalder, for så å justeres gradvis ned.

Revheim sier dette ofte er automatisk med i de ulike profilene som tilbys, og at aksjeandelen på sparepengene dine utgjør den største forskjellen på hvor mye du ender opp med.

– I tillegg bør alle sette seg inn i hva «pensjonsknekken» er. For mange vil pensjonsutbetalingene fra arbeidsgiver opphøre ved 77 år, legger pensjonseksperten til. 

Egen sparing

Den siste delen av pensjonen din vil være penger du selv har spart opp gjennom årene.

– Jo tidligere du begynner å spare og jo mer du velger å spare, desto større valgfrihet har du som pensjonist, sier Revheim.

Du må sikre din egen lykke og ta de smarte grepene
Stian Revheim

Revheim oppfordrer til selv å ta ansvar for å få en god pensjon.

– Du må sikre din egen lykke og ta de smarte grepene. Er du privat ansatt må du passe på at du har riktig aksjeandel på tjenestepensjonen, og spar i tillegg på egen hånd. Jobber du i det offentlige, sett deg inn i hvor mye du vil få i pensjon og sett av penger til egen sparing.

Hvor mye bør jeg spare?

Hvor mye du bør spare er umulig å si før det faktisk begynner å nærme seg, og du har et bedre bilde av hva behovet ditt vil være, forklarer pensjonseksperten.

– Det beste tipset for de som har en stund igjen er bare å komme i gang. Trenger du et mål kan én million kroner være greit å sikte mot, sier Revheim.

– Jeg har enda ikke møtt noen som har spart opp «for mye» og som angrer når de ser beløpene sine.

Bruk en pensjonskalkulator og se hvor mye du får utbetalt
Stian Revheim

Har du derimot kortere tid igjen til pensjonsalder, kan en pensjonskalkulator gi en god indikasjon på hva du kommer til å få, og hvor mye du evntuelt mangler.

– Bruk en pensjonskalkulator og se hvor mye du får utbetalt om du for eksempel vil slutte ved 62 år, 65 år eller 67 år. Har du et mål om å gå av ved 62 år, må nok de fleste ha spart opp en del selv, avslutter han.

SKAFF DEG OVERSIKT: – Bruk en pensjonskalkulator og se hvor mye du får utbetalt som pensjonist, sier Stian Revheim, pensjonsekspert i DNB.. Foto: Stig B. Fiksdal

* G er forkortelse for grunnbeløpet i folketrygden.

** Disse reglene gjelder for dem som er født i 1963 eller senere.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.