• Chatbot
  • Hjelp og veiledning
  • Finn ditt DNB-kontor
  • Avtal møte

Pensjon

Alt du trenger å vite om pensjon

Pensjonen din består av tre deler: Det staten sparer, det arbeidsgiver sparer og det du sparer selv.

Hva kan vi hjelpe deg med?

Jeg vil vite mer om pensjon

Hva er pensjon?

Pensjon er pengene du skal leve av når du slutter å jobbe og blir pensjonist.

Hvordan fungerer det?

Så lenge du jobber sparer både staten og arbeidsgiver opp penger til pensjonen din. Folketrygden bidrar med én del, arbeidsgiver bidrar med én del og den siste delen er penger du har spart selv.

Egen sparing

Finn sparingen som passer for deg

De aller fleste av oss har behov for å spare selv. Hvor stort ditt behov er, avhenger av flere forhold:

  • Hvordan du ønsker å leve som pensjonist
  • Hvor lenge du vil jobbe
  • Hvor god pensjonsordning du har på jobben

Sparing til pensjon er langsiktig sparing som skal spares over mange år. Det betyr at hvis du skal spare i mer enn 6 år, kan du ta en høyere risiko med disse pengene, enn pengene du sparer til buffer eller til ferieturen neste sommer.

Pensjon fra arbeidsgiver

Tjenestepensjon er den pensjonen du får gjennom din arbeidsgiver. Det finnes tre typer pensjonsordninger i privat sektor: Innskuddspensjon, ytelsespensjon og hybridpensjon.

Med innskuddspensjon sparer arbeidsgiveren din en prosentsats av lønnen din hvert år til din pensjon. Pengene overføres til pensjonskontoen din. Hva du til slutt får i pensjon bestemmes av hvor mye arbeidsgiver har spart til deg og hvilken avkastning du har fått på sparingen. Hvor stor din årlige pensjon blir vil avhenge av hvor mange år utbetalingene skal fordeles på.

Ytelsespensjon har vært det mest vanlige historisk sett. De ansatte får pensjon som ofte er livsvarig, basert på sin sluttlønn.

Hybridpensjon er en kombinasjon av ytelsespensjon og innskuddspensjon. Arbeidsgiver sparer som i en innskuddspensjon, og utbetalingene kan gjøres livsvarig.

I offentlig sektor har man tidligere hatt ytelsespensjon, men i de senere årene er ordningen omgjort til en variant av en hybridpensjon.

Pensjon fra folketrygden

Alderspensjon fra folketrygden er den pensjonen som staten sparer til deg. For hvert år du jobber, spares 18,1 prosent av lønnen til din pensjonsbeholdning. Lønn over 7,1 G gir ingen sparing.

Du kan ta ut hele eller deler av pensjonen mens du fortsatt jobber, men tidligst fra 62 år. Dette forutsetter at du har tjent opp nok pensjon i folketrygden. Du finner informasjon om dette hos NAV.

Disse reglene gjelder for dem som er født i 1963 eller senere.

G er forkortelsen for folketrygdens grunnbeløp. 1 G tilsvarer 106.399 kroner per 1.mai 2021.

Viktige ord

Pensjon som utbetales fra en bestemt alder, tidligst fra 62 år.

G er forkortelsen for folketrygdens grunnbeløp. 1 G tilsvarer 106.399 kroner per 1.mai 2021.

Tjenestepensjonsordning som kombinerer ulike egenskaper ved innskuddspensjon og ytelsespensjon.

Tjenestepensjonsordning der arbeidsgiver sparer en fastsatt prosent av ansattes lønn til alderspensjon.

Er et samlebegrep for alle typer pensjonsordninger (innskuddspensjon, ytelsespensjon eller hybridpensjon) der arbeidsgiver sparer til pensjon for sine ansatte.

Tjenestepensjonsordning der pensjonen sammen med en estimert alderspensjon fra folketrygden har som mål å utgjøre et forhåndsavtalt nivå av sluttlønn. Det kan være stor forskjell på ytelsespensjon i offentlig sektor og privat sektor.

Hvorfor er pensjon viktig?

Mange opplever et fall i inntekt når de blir pensjonister, og de fleste er ikke klar over det før de står i situasjonen. Hvilke muligheter har du til å påvirke din pensjon?

Få oversikt over hva du har

Hos Norsk Pensjon får du oversikt over din pensjon, både fra folketrygden og arbeidsgiver. For å se hvilke muligheter du har for pensjon fra arbeidsgiver må du logge inn hos leverandøren av pensjonen, for eksempel DNB.

Få oversikt hos Norsk Pensjon

Du kan påvirke sparingen

Hvis du har innskuddspensjon bestemmer du selv hvordan pengene i pensjonskontoen investeres. Utforsk mulighetene dine og velg løsningen som passer best for deg og dine ønsker.

Hvis du har pensjonskonto i DNB kan du blant annet velge mellom fond og alderstilpassede pensjonsprofiler.

Du bør spare selv

Det har vært endringer i folketrygden som gjør at hver enkelt har fått et større ansvar for egen pensjon. Grunnen til endringen er at vi lever lengre.

Dette resulterer i at hver enkelt må jobbe lengre, eller spare mer til egen pensjon, for å få tilsvarende pensjon som dagens pensjonister.

Jeg vil spare til pensjon

Hvordan sparer jeg til pensjon, og hva bør jeg tenke på?

Tid til pensjonsalder er en avgjørende faktor når du skal velge sparemåte.

Er det lenge til pensjonsalderen kan du ha større risiko i sparingen. Hvis det er kort tid til du skal bruke pengene kan det være greit med en tryggere sparemåte med en større andel renter enn aksjer.

Pensjonssparing når det er mer enn 6 år til du skal pensjonere deg.

Les mer om fondssparing

Antall år frem til pensjonsalder er en avgjørende faktor når du skal velge sparemåte.

Er det lenge til pensjonsalder kan du ta større risiko i sparingen. Aksjefond kan derfor være et godt alternativ hvis du skal spare i mer enn 6 år. Hvis det er kort tid til du skal bruke pengene kan det være greit med en tryggere sparemåte med en større andel renter enn aksjer.

Det finnes flere valgmuligheter for sparing til pensjon. Du kan velge mellom vanlig fondssparing i DNB Lev Mer som nedvekter aksjeandelen automatisk frem mot pensjonsalder. Eller så kan du velge fondssparing i IPS der pengene er bundet til pensjonsalder og du selv kan velge hvilke fond.

Start smått og ta det måned for måned.

Jo yngre du er når du starter sparing, jo mindre trenger du å spare hver måned. Om en 30-åring sparer til pensjon på bankkonto så kan man gå glipp av 37 år med meravkastning som kan utgjøre mye for pensjonen.

Hvis du starter med 100 kroner i måneden, kan du øke når økonomien tillater det. Det viktigste er å komme i gang. Det kan være så enkelt som å droppe et cafébesøk, og sette pengene i fond isteden.

Pensjonssparing når det er mindre enn 6 år til du skal pensjonere deg.

Er det kort tid til du skal starte utbetaling av pensjon, kan det vært lurt å ta mindre risiko i sparingen. Det betyr at du kan velge fond som består av en større andel renter enn aksjer.

Det kan også være et alternativ å spare på vanlig sparekonto. Det er viktig at du velger en løsning som passer for deg.

Spare

Få oversikt over din pensjon i Spare-appen

Les mer og last ned Spare

Jeg vil planlegge pensjonstilværelsen min

Hvordan planlegger jeg?

Få oversikt over hva du har og hva du kan gjøre med det.

Det finnes mange verktøy der man kan få oversikt og estimere pensjonsutbetalingen. Når du nærmer deg pensjonsalder anbefaler vi NAV sin pensjonskalkulator. Der kan du beregne fremtidig alderspensjon, AFP og tjenestepensjon fra de største offentlige og privat sektor.

Når du har fått en oversikt over hvor mye du vil få i pensjon, kan du sette opp egen sparing slik at du får den pensjonen du vil ha.

Hvordan løser andre det?

Noen fortsetter å jobbe uten å ta ut pensjon. Andre jobber deltid og tar ut deler av pensjonen. Noen slutter å jobbe helt og tar ut all pensjon.

Det viktigste er å sette seg inn i reglene for utbetaling av det man selv, arbeidsgiver og staten har spart.

Hvis du har jobbet mange ulike steder kan pensjonen være spredt hos flere leverandører. Det er viktig å ta utgangspunkt i seg og sin situasjon, da folk er forskjellige og har ulike behov.

Kom i gang med planleggingen

Skaff deg en oversikt over hvordan din økonomiske situasjon ser ut. Her kan pensjonskalkulatoren brukes for å se hvor mye du får utbetalt og hvor lenge de ulike pensjonene utbetales. Pensjon fra folketrygden, arbeidsgiver og fra egen sparing kan tas ut i forskjellige kombinasjoner, og det kan derfor være lurt å sette seg inn i reglene for utbetaling av pensjon. Noen kombinasjoner kan for eksempel utløse skatt. Hvis du har jobbet mange forskjellige steder kan pensjonen være plassert hos ulike leverandører. Trenger du hjelp kan du ta kontakt med en pensjonsrådgiver.

Jeg vil fortsette å jobbe uten å ta ut pensjon

Du trenger ikke å ta ut pensjon selv om du har mulighet. Hvis du velger å starte utbetalingen senere vil du få en høyere årlig pensjonsutbetaling. Arbeidsgiver sparer til din pensjon så lenge du er i jobb, frem til du fyller 75 år.

Jeg ønsker å ta ut pensjon, samtidig som jeg jobber

Så lenge du jobber fortsetter arbeidsgiver å spare til din pensjon. Utbetalingen du får mens du fortsatt jobber er kun basert på allerede oppspart pensjon.

Hvis du starter uttak av pensjon samtidig som du jobber betyr det at du vil få en lavere årlig utbetaling, fordi pengene fordeles over flere år.

Når du jobber samtidig som du tar ut pensjon blir den samlede inntekten din høyere enn før. Dette betyr at du muligens må betale mer av pensjonen din i skatt, enn hvis du hadde mottatt pensjon alene. For å se effekten av dette anbefaler vi at du benytter
Skatteetatens skatteberegner.

Jeg er ufør, men vurderer å ta ut pensjon

Hvis du er hel eller delvis ufør kan du ta ut pensjon fra du er 62 år. Vurderer du å ta ut pensjon før du er 67 år, bør du ta kontakt med NAV og din pensjonsleverandør for å få vite hva du får utbetalt i pensjon.

Velg din alder

1 resultat

Hva bør du tenke på når du er under 35 år?

Når du har bufferkonto og BSU i boks kan du vurdere å starte med pensjonssparing. Hvis du sparer hundre kroner i måneden er det mye bedre enn ingenting, det viktigste er at du kommer i gang med pensjonssparingen tidlig.

Pensjonen som arbeidsgiver sparer til deg er ofte plassert i en pensjonsprofil som kan bestå av aksjer og renter. Siden det er lenge til du blir pensjonist kan du velge en pensjonsprofil med mye aksjer.

Det viktige er at du holder på strategien din, både når det gjelder din pensjonsprofil og din månedlige sparing selv om det er urolig i aksjemarkedet. Det er da du har muligheten til å få mer igjen for pengene som spares til pensjon, og det kan gi deg god avkastning over tid.

Hva bør du tenke på når du er mellom 35 og 45 år?

Mange får etter hvert litt større rom for sparing i denne fasen av livet. Begynn med å skaffe deg oversikt over hvor mye du får i pensjon. Barna blir større, og boliglånet har kanskje begynt å krympe litt. Jo tidligere du starter pensjonssparing, jo lavere beløp trenger du å sette av. Husk at det er bedre å starte med et lavt beløp, enn å ikke starte i det hele tatt.

Det er fortsatt lenge igjen til du blir pensjonist, og derfor kan det være lurt at du plasserer mesteparten av pensjonssparingen i aksjer. Da kan du ha muligheten til å få mer igjen for pengene, selv om verdiene vil svinge underveis. Husk å være tro mot planen din, og fortsett sparingen selv når det er urolig på børsen. Da kan du få mest igjen for pengene dine på sikt.

Spør arbeidsgiver hvor mye som settes av til pensjonssparing for deg, og om du selv kan gjøre valg i pensjonsordningen. Hvis du skifter jobb bør du huske å sjekke pensjonsordningen. Forskjellene er store, og får du en dårligere pensjon, bør du kompenseres med høyere lønn.

Hva bør du tenke på når du er mellom 45 og 55 år?

Nå begynner pensjonssparing å bli viktig, og hvis du ikke har kommet i gang, bør du begynne å spare til pensjon nå. Du bør undersøke hvor mye du vil få utbetalt i pensjon. Hvis du har et ønske om å gå av med pensjon tidlig må du begynne å se på hvordan dette vil påvirke din totale pensjon i årene fremover. Mange ser at de da må øke sparingen mye for å ha råd til å gå av tidligere.

Skaff deg en fullstendig oversikt over pensjonsordningen hos din arbeidsgiver. Det er i denne fasen du bør vurdere å øke sparingen din, slik at pensjonstilværelsen blir slik du ønsker. Bytter du jobb er det ekstra viktig å gjøre en grundig vurdering av pensjonsordningene. Kommer du dårligere ut, bør du passe på at du blir kompensert for dette med høyere lønn. Hvis du får høyere lønn på grunn av dårligere pensjonsordning må du huske å sette av mer penger til egen pensjonssparing.

Mange par ønsker å bli pensjonister samtidig, selv om man ikke er like gamle. Ønsker dere å gå av samtidig, er det spesielt viktig å se hvordan det vil slå ut på økonomien.

Se på spareavtalene dine for å se om du er på riktig vei med bakgrunn i pensjonsalderen du planlegger. Hvis du må gjøre endringer for å få lavere aksjeandel se om du må justere dette selv eller om dette går automatisk.

Hva bør du tenke på når du er over 55 år?

Nå bør du ha dannet deg et klart bilde av hvordan økonomien din blir som pensjonist. Mange velger å trappe ned mot slutten av yrkeskarrieren, og du bør da se på hvordan dette påvirker pensjonen din. Å gå av med pensjon tidlig, gir deg lavere pensjonsopptjening i både folketrygden og pensjon fra arbeidsgiver. I tillegg vil du ved tidlig uttak av alderspensjon få lavere årlig alderspensjon da utbetalingene fordeles over flere år.

Hvis du tenker å gå av før du blir 67 håper vi at du allerede har planlagt dette godt. Husk at du må ha tjent opp en stor nok pensjon i folketrygden for å kunne gå av før fylte 67 år. Det er også viktig at du sjekker om du har krav på AFP. Er du usikker, kan du sjekke dette hos NAV.

Når du har fylt 62 år kan du ta ut hel eller delvis pensjon. Du kan altså velge å ta ut pensjon samtidig som du fortsetter å jobbe. Hvis du velger å kombinere jobb og pensjon, kan dette påvirke skatten på pensjonsinntekten. Sett deg inn i skattereglene, og hvordan økonomien din blir dersom du kombinerer jobb og pensjon.

Nå kan du vurdere å redusere aksjeandelen i pensjonssparingen din, både den private og hvis du har innskuddspensjon gjennom arbeidsgiver. Sjekk om dette kan gjøres gradvis og automatisk, eller om dette er noe du må gjøre selv.

Se hvilken aksjeandel du har

Jeg vil pensjonere meg

Når kan jeg gå av med pensjon?

Enkelte yrker har egne bestemmelser for når du kan gå av med pensjon. De fleste i Norge går av med pensjon når de er 67 år, men du kan gå av tidligere om du har nok opptjent pensjon i folketrygden.

Du kan starte utbetaling av innskuddspensjon tidligst når du fyller 62, og senest når du fyller 70.

Vil du snakke med oss om pensjon?

Send SMS Pensjon til 04800, så ringer en av våre pensjonsrådgivere deg.

Les mer om pensjon

Footer navigasjon

Hovedkontor

Dronning Eufemias gate 30

0191 Oslo

Postadresse

DNB

Postboks 1600 Sentrum

0021 Oslo

Org. nr.

DNB Bank ASA

984 851 006

DNB Nettsteder

DNB EiendomHun InvestererDNB UngDNB Nyheter

Internasjonalt

DNB LuxembourgDNB SverigeDNB Danmark

Sosiale medier

FacebookYouTube
Vilkår for brukPersonvernPrislisteSammenlign våre priser med andre selskaper på Finansportalen.no

© DNB